En unødvendig fridag

Temperaturen har steget over 30 grader igjen, så jeg vil gjerne ut til en av de mange strendene langs elven her i Kiev, og få kjøle meg ned litt i elven. Slik gikk det imidlertid ikke. Babusjka viste oss nemlig en stor mørk sky, og insisterte vi på grunn av den skulle holde oss hjemme. Slik gikk det til at jeg ble sendt ut på egen hånd, mens babusjka tar seg av de små i dag.

I går var vi imidlertid ved stranden. Det ble en dag med overdreven spising for meg. Morgenen var treningsfri, så for å unngå å forstyrre og å bli forstyrret, stakk jeg over til den døgnåpne throwback-kjederestaurant Katiusja, like over gaten. Der får jeg også god kaffe. Jeg bestemte meg også for å slå til med en øl og hatsjapuri der på morgenen, klokken seks, ikke la meg styre av klokketyranniet, men dermed var jeg ikke så sulten når jeg ble servert ny tung frokost, hjemme, klokken ti.

Som vanlig går det en del tid mellom frokost og utflukt, det er Olia som alltid har så mye å styre med, denne dagen gjaldt det å få kjøpt et nytt nettbrett. Jeg brukte formiddagen på å organisere glosene mine i Anki, jeg har fått litt problemer etter at jeg forsøkte å renskrive dem og la alle sammen gjelde begge veier (samme gloser blir spurt meg norsk – russisk, russisk – norsk). Det er for spesielt interesserte, så det lar jeg ligge. Problemet er også løst.

Olia var ikke like forspist som jeg da vi reiste over til venstre bredd, hun ville straks ha businesslunsj. Og siden hun var sulten, bestilte hun tre stykker. Irina hadde nettopp spist lunsj, rett før vi dro. Så igjen ble det for mye mat på meg.

Vannet i elven har blitt litt merkbart kaldere etter den kjøligere perioden forrige uke, og det flyter også grønne alger i den nå, den er ikke så appetittelig. Selv Irina badet med noe. – Kholodna, sa hun. Det betyr kaldt, på russisk. Jeg var også forsiktig med å slenge henne for mye rundt omkring, jeg ville ikke risikere at hun svelget noe av algevannet.

For at Olia skulle få kjøpt nettbrettet sitt, måtte vi tidlig hjem. Allerede klokken seks. Det er noe av den beste tiden, synes jeg, da roen senker seg, solen senker seg, og den friske elveluften på venstre side gjør seg godt. I bussen på vei hjem var luften varm og tett. Det er veiarbeid langs hovedveien, så turen tok ekstra lenge. Vi gikk av på vår stopp, Olia reiste videre på sin utflukt, hun skulle så langt at det var ikke verdt timelønnen det billige (og dårlige) nettbrettet kostet.

Men Olia var fornøyd, og da er vi alle fornøyde.

Babusjka gjorde en kraftinnsats med barna, der på kvelden. Det er blitt en del av dagens rutine, på kvelden er Irina med Tasia og babusjka og hunden og de andre barna på lekeplassen. Det er veldig god trening for Irina, mange barn som kjenner henne igjen og snakker til henne, mye god sosial trening, og med andre enn mor og far å passe på.

Jeg, for min del, arbeidet med glosene mine på Anki. Det er noen av de første glosene jeg skrev inn, fra Tsjekhovs samlede verk, de aller, aller første fortellingene han fikk trykket. Det kan godt hende det er få i verden som kan vokabularet i akkurat den første teksten, så godt som jeg. I kjent stil begynte jeg på side 1, fra de aller første tekstene hans, og klarte å komme meg gjennom de første 4-5 årene før tiden som gift mann og barnefar tok overhånd. Det er et annet liv, enn det jeg levde før.

Og jeg savner det allerede. Selv om jeg ikke har brukt friheten i dag til mer enn å spasere en sedvanlig og latterlig omvei for å komme meg til Posjtova plosjad, nede med havnen og elvebåtene. På øret hadde jeg forelesninger om Bach og barokken, den amerikanske kjekkasforeleseren irriterte meg litt, særlig når han tok en i sammenhengen unødvendig historisk gjennomgang fra Konstantin den store frem til barokken. Han skulle holde seg til det han kan, analysere musikken, vise oss hvordan en fuge og de andre musikalske komposisjonene i barokken er bygget opp. Selv når han holder på med det, virker han litt utenfor komfortsonen, gjentar seg selv ofte, og spiller de samme musikkstykkene som eksempler, igjen og igjen. Langs elven hopper frosker flekkete av alger, eller er det maling? En fisker får en fisk, drar ut kroken, og lar fisken ligge mens han tenner seg en røyk.

Jeg savner lille Irina. Selv om det bare er noen timer siden jeg så henne sist, – idjom, sa hun, med den samme entusiasmen jeg pleier å si det. Skoene hadde hun allerede tatt på selv. Men denne gangen skulle hun ut først, sammen med babusjka og Tasia. Olia hadde et nytt prosjekt, et USB-tastatur, slik at jeg kan skrive tekster på mobiltelefon og/eller nettbret. Jeg ymtet ønske om dette til Olia, og hun var straks på saken. Jeg tviler på det vil komme mye glede ut av det, ellers så ville vel flere brukt det.

Her, på denne fortauskafeen ved havna er det gratis internett som gjelder hele havna. Myndighetene har virkelig frisket opp dette området her, det er blant de ting som har blitt mye bedre dagens Ukraina, dagens Kiev. Men kaffen her var elendig, og kostet 18 griven, 7 griven mer enn den pleier her i byen. Delt på tre for å få det i norske kroner, er det likevel ingenting å snakke om. Øl koster 10 -15 kroner, også dobbelt så mye som vanlig, det er visst en dyr slags kafe jeg har funnet, en turistfelle, uten særlig mange turister.

Klokken seks skal jeg hjem. Da får Olia besøk av en venninne, Ira Sych, også i år traff hun henne tilfeldig på gaten, ganske spesielt i en storby som Kiev. Da skal jeg overta Irina, og avlaste babusjka. Planen er rett over til venstre bredd, rett i elven for å bade. Jeg likte godt mitt gamle liv mens jeg levde det, nå er det nye klart bedre.

Advertisements
This entry was posted in Ukraina.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s