Demonstrasjon foran det ukrainske parlamentet 

På vei hjem i går fant jeg par politibiler like ved ukrainske parlamentet, Verkhovnyj rad. Politbilene var en del av flere, de stod oppstilt på rekke og rad, og det var også militærbiler, samt soldater og politi oppstilt. Jeg gikk bort for å se hva det var, og fant en demonstrasjon i regi av det høyreekstreme partiet Svoboda.

Partiet ville nok blitt kalt fascistisk, om det ordet kunne hatt noen mening i dag. Det ble dannet i 1991, under navnet Det sosial-nasjonalistiske ukrainske partiet (sotsial-nationalna partija Ukraina). Det er et navn som ligger tett opp til det det Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderpartiet, partiet til Hitler. Og Ukraina har en historie med ytterliggående nasjonalister som samarbeidet med nazistene under andre verdenskrig. I deres øyne var det i kamp for ukrainsk selvstendighet mot den sovjetiske okkupasjonsmakten, så de som deltok i kampen er helter, men disse såkalte heltene begikk altså overgrep og massedrap mot befolkningsgrupper som fremdeles lever i Ukraina i dag.

I resten av Europa går de ytterliggående høyrepartiene og nasjonalistene mot innvandring og særlig muslimsk innvandring. De går også mot en form for liberalisme og samarbeid over landegrensene som EU gjerne vil stå for. Disse partiene ønsker mer proteksjonisme, økonomisk sett, og de ønsker stopp av innvandring, i forskjellig grad og med forskjellig intensitet. De etablerte partiene og mediene går i mot dette, og opptrer nokså samlet i fordømmelsen av Marine le Pen i Frankrike, Alternativ for Tyskland i Tyskland, og de mange andre nasjonalistiske høyrepartiene. Intresserte som følger med vet godt dette selv.

Mitt poeng her, er at de ytterliggående høyrepartiene i Ukraina er annerledes. Her er det ingen kamp mot innvandring, siden Ukraina praktisk talt ikke har noen innvandring. Kampen mot EU og liberalismen er heller ikke så synlig, siden Ukraina ikke er med i EU, og i alle fall ikke kan si at utenlandsk arbeidskraft kommer inn og tar jobbene, eller at ukrainsk politikk blir overstyrt av Brussel. Argumentene Le Pen og de andre bruker, gjelder ikke i Ukraina. Nasjonalismen retter seg mot minoritetene i landet, mot russere, jøder, polakker, ungarere, romani-folk og andre.

Etter Maidan-opprøret i 2013-14 har de ukrainske nasjonalistene blitt en betydelig maktfaktor i landet. Det gjelder ikke bare de nasjonalistsike partiene, der Svoboda er det fremste og mest kjente, det gjelder også de andre partiene, som enten har gått i nasjonalistisk retning, eller er nystartede, og er nasjonalistiske under et liberalistisk skinn. Her tenker jeg på partiet til tidligere statsminister Arenej Jatseniuk, han som straks ble statsminister etter Maidan, og forble statsminister til han ble kastet i fjor. Partiet hans heter Folkefronten.

Maidan-opprøret skulle liksom gi et «fritt» og «mer europeisk» Ukraina. Det skulle også bli «mer demokratisk», noe det selv var et utmerket eksempel på ikke å være, siden det var rettet mot en demokratisk valgt president, ett år før det ordinære valget skulle være. Opprøret var varmt støttet av Europa gjennom EU, og av USA. Å si «støttet» er forsiktig, det går også an å si «drevet frem». Særlig USA er tatt med buksene nede, i meddling in the election, til og med når det ikke var noe valg. Amerikanske toppolitikere og diplomater var i gatene her i Kiev, og delte ut småkaker til demonstrantene, samtidig som de var bak og trakk i trådene, – We are in play, som diplomaten Pyatt sa i en telefonsamtale med viseutenriksminister Victoria Nuland.

President Viktor Janukovitsj hadde 28 % oppslutning på det laveste, da protestene mot ham jaget ham bort. Sittende president i dag, Petro Porosjenko, har 18-19 % oppslutning. Nevnte statsminister Jatseniuk, og partiet hans, hadde rundt 2 %, så lavt at de ikke engang deltok i lokalvalgene i fjor eller om det var i forfjor. Det ukrainske folket er like misfornøyd, om ikke mer, med dagens styre, som med det forrige som ble kastet.

Og det er ikke så rart, for ikke mye er forandret. Det er de samme oligarkene som er bak og trekker i trådene ennå, det er de som egentlig kontrollerer politikken og økonomien. Det vet amerikanerne, og det vet EU, eller det burde de vite. Økonomien har gått nedover, Ukraina er altså fattigere nå, enn de var da de var så desperate at de okkuperte gatene i Kiev og forsøkte en aldri så liten revolusjon. Korrupsjonen er også den samme, eller bedre, eller verre. Det er vanskelig å si. Ut i fra skiltene og meldingene jeg kunne se, var det korrupsjonen denne demonstrasjonen var rettet mot.

Det er typisk for demonstrasjoner i de tidligere Sovjet-statene. Det er fritt frem å demonstrere mot korrupsjon, siden de aller fleste med makt i disse landene er korrupte, og de aller fleste blant folket er i mot dette. Men det er bare når demonstrantene legger inn litt vestlig-vennlig kulør, eller makthaverne eller litt «russiske», om det går an å bruke ordet som et ladet adjektiv, det er bare da vestlige politikere og medier er interessert. Ingen ukrainske demonstrasjoner eller maktskifter har fått vestlig oppmerksomhet, etter Maidan.

For oss med familie i Ukraina er dette så forbannet at det er vanskelig å holde hodet kalt. Det gjelder kanskje særlig siden nasjonalismen også er rettet mot oss. Vi snakker russisk, er interessert i og imponert av russisk kunst, kultur og historie, vi synes Russland og Ukraina hører sammen, at de to burde samarbeide, noe som er forbudt å mene og argumentere for i dagens Ukraina. Sensuren er blitt mye, mye verre, og mye, mye verre enn i Russland. Men den rammer russiske medier og russisk syn, derfor blir det på langt nær så fordømt som når det er vestlige medier og liberale meninger som møter problemer.

Krisen i Ukraina har også ført til at det er blitt farlig igjen mellom Russland og USA, der Europa og Norge står på amerikansk side. Det er til å bli deprimert av, verdenspolitikken de siste 3 årene. Vi har klart kunststykket å skli inn i en ny kald krig, til forveksling lik den forrige, med gjensidig propaganda og fordømmelse på begge sider, og konspirasjonsteorier det gjør vondt å lese og å høre. Det begynte alt sammen i Ukraina. Demonstrasjonen jeg kom over, illustrerer godt at det ikke har blitt noe bedre her heller.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s