Siste dager i Kiev for sommeren 2017

Jeg er blitt glad i denne byen. Det er så mange steder jeg kan sitte, og se utover, så mange ting jeg kan gjøre, så mange steder jeg kan være. Jeg kommer til å savne den nå når jeg snart reiser hjem. Denne ferien her, skulle jeg gjerne latt fortsette.

Det er ikke uvanlig å være familie fra to kulturer lenger, men jeg føler kanskje likevel det er noe spesielt med oss, siden vi så til de grader tilhører begge. Vi lever som to liv, det ene her i Kiev, i feriene, og når vi har anledning, det andre i Norge. Her nede er alt russisk, ting vi gjør, temaene vi snakker om, alt er liksom ganske atskilt det som gjelder i Norge.

For lille Irina har det vært fantastisk. Overalt kommer hun i kontakt med barn i alle aldre, og må lære seg språk og sosiale relasjoner på en måte hun ikke har sjanse til i Norge. Der er det rett og slett ikke så mange barn ute, og det er heller ikke så vanlig at du kommer i så god kontakt med en annen, at du har en lekekamerat for en kveld. Noen av barna og folkene her, treffer Irina igjen og igjen. Og så er det veldig spesielt for meg, som har strevd meg til å lære russisk som fremmedspråk, se mitt barn simpelthen plukke det opp.

Nå skal det bli spennende å se henne få fart på norsken også.

Resten kommer…

 

Advertisements
This entry was posted in Ukraina.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s