Christine Meyer og føljetongen i SSB

En sak har fått meg til å følge med på norske nyheter igjen denne uken. Det er saken om lederen i Statistisk sentralbyrå, Christine Meyer, og spørsmålet om hun skal gå av. Den saken har såpass mange elementer ved seg at den har fått meg tilbake til norske medier, sosiale og tradisjonelle.

I bunn ligger selvfølgelig innvandrerregnskapet til Erling Holmøy. Det gjør at saken har eksplodert noe så til de grader, og det gjør også at frontene i den ikke har blitt helt som man skulle ventet. Om dere tror jeg skal skrive om dette regnskapet eller ha noen mening om det, er dere sprø. Jeg har brente fingre og går ikke inn i betente temaer. Jeg nøyer meg å si at dette er en elefant i rommet, og som alle elefanter av denne typen, blir den ikke snakket om.

Så er det en del pikante ting om kjønn og maktposisjoner. Dette er også betent, selv det å komme med fakta er å ta stilling i saken, for kanskje er dette den type fakta som skal ligge, om dette også skal være en slags elefant, selv om dette i så fall ikke vil være en elefant som andre elefanter. I alle fall er Christine Meyer gift med Victor Nordmann, en høyremann og en bauta og urokkelig, elegant, innflytelsesrik høyremann. Han er professor, eller forhenværende professor (emeritus) ved NHH, der Christine Meyer en gang var stipendiat. Hun var også statssekretær mens han var minister, statssekretær for ham, og mens hun var det, utviklet de et forhold som endte opp med at de to giftet seg, og fremdeles er gift. Begge var gift fra før.

Det er de som har prøvd å spille inn Victor Nordmann som en part i saken, enda han så vidt jeg vet ikke har uttalt seg og ikke er direkte involvert i det som skjer akkurat nå. Men han er innflytelsesrik, og kan ha spilt en rolle i at Meyer fikk den posisjonen hun fikk, og han kan også ha hatt innflytelse på hennes meninger. Noen trekker det langt, og siterer Nordmann for å illustrere synet til Meyer, eller som en slags indirekte kritikk av henne, mens andre da ser seg nødt til å forsvare Meyer, og spørre hva i all verden synet til Nordmann og hans uttalelser, har å gjøre med Meyer? Her er det også mye farlig og betent, det begynner å ligne en elefant, så jeg lar det ligge.

Jeg vil bare driste meg til å antyde at kjønn kanskje spiller en rolle. Det er sånn man kanskje ikke skal si, kanskje er det uhørt, men det er påfallende at en god del av de som kritiserer henne er menn, en god del av de som forsvarer henne, er kvinner. Det er også en helt usedvanlig sak, nesten helt uten sidestykke, med en sånn offentlig skittentøyvask, og så blir den ikke ferdig. Siv Jensen har sagt i helt rene ord at hun ikke har tillit til Christine Meyer, og i formuleringen «det må hun tenke over nøye» oppfordret henne til å fratre. Så løser det seg ikke, med alle de negative konsekvenser det har for alle parter. Er det forskjell når mann kommer i sånne personalkonflikter og når kvinner gjør det? Har det noe å si?

Kanskje ikke, men det gir ekstra krydder, og enda en sak å diskutere og irritere seg over, enda et spørsmål å spille inn eller måtte avvise.

Hva som i alle fall spiller en rolle er den tradisjonelle kampen mellom øst og vest, her mellom Bergen og Oslo, eller til og med Bergen og resten av Norge. Bergenserne er patriotiske, og støtter Meyer. De er også vant med kaos og personkonflikter, fotballklubben, teateret og politikken der kjenner det godt. Det er også reelle skillelinjer, reelle hendelser, med Victor Nordmann som i sin tid som statsråd flyttet mange statlige institusjoner ut av Oslo, og med Statistisk sentralbyrå i likhet med flere statsinstitusjoner ganske Oslo-dominert. De som støtter Meyer mest synlig er i likhet med Meyer selv fra pene-Bergen, med bokmålsvariant av dialekten, skikkelig overklasse, og bare enda mer pikant.

Enda et hakk dypere, og kanskje nærmere det de helt involverte insisterer på saken dreier seg om, er at Statistisk Sentralbyrå har vært dominert av sosialøkonomer, folk fra BI, en Oslo-institusjon. Christine Meyer har skiftet disse ut med folk fra NHH, en Bergens-institusjon, markedsøkonomer. De som skriver om dette er raske med å bruke «nyliberalister» og «Chicago-skolen» om folkene fra NHH, at nå skal Statistisk sentralbyrå bli «superliberalistisk». I dette ligger også en gammel konflikt mellom Høyre og Arbeiderpartiet, alle sosialøkonomene i SSB er selvfølgelig plassert der i årene med AP i maktposisjon, AP har jo vært ganske flinke til det, plassere sine folk i alle viktige posisjoner i Norges land. Nå skulle liksom Høyre gjøre det samme, og få inn litt superliberalister, litt renvaskede kapitalister, litt overbevisning om markedets fortreffelighet og konsumenten som rasjonell aktør.

Her skulle det være ganske klart at folk på høyresiden da skulle støtte Meyer, mens de på venstre skulle mene hun må gå. Men så er det jo bare det at sjefen hennes er Siv Jensen, og elefanten er innvandring, og ingen på venstresiden kan ende opp feil i disse tingene her. Så de holder veldig morsomt kjeft, eller snakker ullent om «prosesser» og sånt som sikrer dem fra å gå i noen feller, og å mene noe. Med i disse politiske tingene ligger at Meyer er Høyre-kvinne, de er i regjering med Fremskrittspartiet, og Fremskrittspartiet har finansministeren. Så Høyre skulle kanskje beskyttet sin egen, eller forsvart det hun har gjort og det hun står for, men Høyre er muse stille. I to ord, vil jeg skrive det.

De politiske partiene er veldig forsiktige med å score politiske poeng. Her er farene store for at poengene heller blir minuspoeng. Arbeiderpartiet kan ikke godt forsvare Christine Meyer for at hun gjør SSB mer markedsliberalistisk, om det nå er det hun gjør, og høyresiden kan ikke kritisere henne for å gjøre endringer de vel strengt tatt ønsker? I hvert fall er det forunderlig å følge debatten.

Inni dette ligger også spørsmålet om omorganisering, alltid beslektet med «effektivisering», noe Høyresiden pleier være for, venstresiden pleier være mot. Mye av omorganiseringen har også noe vitenskaplig over seg, hva som skal være god forskning, om det er nødvendig å publisere i internasjonale tidsskrift, og om det er nødvendig med stor eller liten forskningsstab, og om hvem som skal være der. Dette er det bortimot umulig å ha oversikten over for vanlige mennesker, om man ikke har direkte innsyn eller selv jobber i SSB, men likevel ruller det sterke meninger fra begge sider om dette, særlig fra dem som insisterer at dette ikke handler om elefanter.

Mange av de som skriver om saken eller uttaler seg gjør det på en måte som om de ikke tar det helt alvorlig. Desto morsommere for dem blir det med all moralisering, at det er viktig at SSB ikke blir politisk, eller at de ikke blir politisk styrt, og at vi har tillit til dem. Det er jo helt åpenbart at de er riktig så politiske, og at det er god grunn til å være skeptisk. Denne skepsisen tror jeg for min del er bare sunn, så ingen skulle forlede seg til å tro at det er noe som heter «nøytral statistikk», og enda mindre «nøytral forskning om fremtiden».

Jeg tror for min del heller ikke Meyer varer lenge i stillingen, og at det som nå pågår er et spill. Og det spillet dreier seg om å få mest mulig i sluttpakke, for Meyers del, og få minst mulig bråk og styr i ettertid, for Siv Jensens del. Det vil overraske meg om Meyer varer ut uken, for eksempel. Jeg er kanskje litt matematisk anlagt, verken Jensen eller Meyer har interesse av at dette skal dra ut, derfor er det i begges interesse å få en ende på det. Så det må de da greie å  få til. Jeg håper vi får vite en god del om hvordan.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s