(Svært) liten skitur til Melshei

Det ble ikke rare skituren, men vi fikk nå vært ute et par timer.

Det var som pakket sekken og kledde barnet. Far er jeg. Sekken ble pakket med sjokolade, sjokolademelk og noen brødskiver. Klærne fant mor frem, tykt og godt, og med kjeledress utenpå. Jeg smøg meg unna den doble strømpebuksen mor hadde tenkt ut, og droppet tjukke sokker. Så det ble litt kaldt.

Temperaturen var litt over null, sånn det er denne vinterferien. Det var vind og regn og sol i luften, sånn det er her på Vestlandet. På bakken lå noen snøflekker, nok for barnet til å gå på ski. Så bar det til Melshei.

Der var det å spenne skiene for, og legge av gårde. Langtur. Planen var å komme oss rundt lysløypa. Men i allerede i første sving hadde Irina fått nok. – Jeg er veldig kald. La oss reise hjem, sa hun på russisk. – Det kommer til å bli et forferdelig regn, la hun til. For sikkerhets skyld.

Nå gjaldt det å tenke ut noe kvikt. Vi hadde bare vært ute noen minutter, barnet trenger frisk luft, og mama Olia trenger oss ute av huset en tid. Det er nytteløst å tvinge barn med seg på turn og til å fullføre løypen, selv om man skulle lykkes denne gangen, vil det bli problemer senere. Folk flest vil gjerne unngå å gjøre ting de ikke vil. Så det gjaldt å få henne med frivillig, eller i det minste ønske å bli værende.

Det gjelder å finne på noe gøy. Tankene gikk raskt. Vi kan reise et annet sted, rett i nærheten, jeg kan lokke med ting vi kanskje finner, gi henne en sjokolade, finne på noe straks. Jeg prøvde alt.

Løsningen var å kaste en snøball i den lille bekken langs grøfta. Det ville hun være med på. Så vi kastet snøball i godt over en time. Minst. Det var dette som ble turen vår, skituren. 50 meter på ski. Så en time med å kaste snøball i gjørmevannet.

Ennå var turen vår i korteste laget. Tross gråtende protester fra Irina, fikk jeg henne med forbi parkeringsplassen og litt over til den andre siden, og speiderleiren der. Det er satt opp tau og stokker å klatre i, på ekte speidervis, og jeg tror de er fri benyttelse når speideren ikke bruker dem selv. I alle fall forlenget vi turen vår med en snau time der.

Det var det jeg fikk skrive, foreløpig.

Dette innlegget ble publisert i Diverse.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s