Lat søndag

Det er mange sanger som heter noe sånt som dette her. Lazy on a Sunday afternoon, med Queen, Everyday is like Sunday, med Morrisey, og jeg tenkte også på Sunny afternoon, med Kinks, men det er noe annet. For meg, var det en lat søndag, da jeg ikke engang klarte å komme meg ut på en skikkelig tur.

Et litt merkelig prosjekt jeg har hengt meg opp i om dagen er å gjendikte sonettene til Shakespeare. Det er latterlig mye arbeid, jeg tenkte i dag at det tar vel så lang tid å gjendikte dem, som det må ha tatt for Shakespeare å skrive dem, gjendiktningen er mye vanskeligere. Shakespeare kunne ta sitt eget språk, og hugge det til som han ville. Vi som skal gjendikte, må både få med innholdet og ordene i originalen, samtidig som rim og rytme skal gå opp, og resultatet være forståelig på norsk. Det er noen enorme kompromiss som må gjøres, og selv når vi oversettere og gjendiktere lykkes maksimalt, er ikke resultatet i nærheten av de kvalitene man finner i originalen. Så man kan saktens lure hva vi holder på med.

For meg er det sånn at jeg trenger sånne prosjekter som krever enorme krefter og energi, men der det ikke står så mye på spill. Jeg står opp før min kjære kone og kjære barn, og så må jeg ha noe å gjøre mens jeg i fred kan høre på musikken min. Jeg kan lese bøker selv, eller lese nyheter eller bakgrunnsartikler, men jeg har også behov for å produsere noe, skrive noe selv, og da er det akkurat nå gjendiktning av Shakespeare jeg er sugd inn i. Fredag ble den obligatoriske hjemmeoppgaven i tysk ved universitetet i Agder lagt ut, så dette gjendiktningsprosjektet vil ikke vare lenge. Heretter blir det tysk. Eksamen der er 14. mai.

Olia ville ha meg litt i seng igjen, der på morgenen. Og det er jo sånn at det er helt meningsløst å gjendikte kjærlighetssonetter når ens egen kjæreste ønsker å ha deg i sengen sin. Så da gikk det noen timer, før frokost.

Været var på morgenen ganske løfterikt, med antydninger til både snø og sol. Men utover dagen ble det surt og fuktig, og fristet ikke i det hele tatt å gå ut i. Søndag er turdag, men det ble tidlig klart at her var ingen steder å gå på ski, og timene gikk uten at vi kom oss ut i det hele tatt. Olia satte Irina i badekaret også, og så gikk det enda noen timer, med at Irina etter bade ville ligge under dyna og «se film». Og jeg hadde jo disse sonettene, som jeg nesten hadde fått ferdig, men allikevel ikke. Det er ganske frustrerende, det er ikke så mange her i landet i stand til å oversette og gjendikte disse sonettene, det er bare en håndfull som har klart å gjendikte flere av dem, og jeg ser at jeg kan få det til, jeg får resultat som er til å leve med, jeg klarer det nesten. Men så vil Olia snakke om noe, Irina ha oppmerksomhet, jeg blir alltid forstyrret, mister tanken, og så kommer sonetten ikke helt i mål.

I dag var dagen også preget av at vi endelig, endelig, endelig fikk solgt den gamle lenestolen jeg kjøpte da jeg ennå var ungkar og hadde kjøpt meg leilighet i Bergen. Det var en kortslutning i hodet, jeg skulle kjøpe én lenestol, men så kjøpte jeg to, fordi «prisen for frakt uansett var den samme». Slik har jeg hatt en overflødig lenestol alle de år. Karakteristisk gikk det vel halvannet år før jeg i det hele tatt monterte den. Og da var det ikke jeg, men min søster som gjorde det. I min lille leilighet i Bergen var det åpenbart ikke plass til den, og det har det strengt tatt aldri vært i huset vårt på Ganddal heller. Nå greide konemor Olia endelig å bli kvitt den for 200 kr, på Finn.no.

Og så er det VM i sjakk. Runden begynte klokken 1500. Jeg brukte også tid på å lese rapportene fra i går, og se intervjuene med spillerne. I slike turneringstider er jeg også påpasselig på sosiale medier, særlig Twitter, der mange av de interessante diskusjonene foregår. Det er en del skandaløse forhold som blir påpekt ved arrangmentet, arrangøren er ikke sin oppgave voksen, og ser ikke ut til å ta det helt alvorlig. Jeg skriver om det i posten om kandidatturneringen, og i kommentarene jeg legger til, der.

Men jeg må jo ta med Irina ut. Vi kan ikke sitte inne hele dagen. I dag blir det rolig. Rett ut i gaten. Trille ball, og litt på sykkel og sparkesykkel. En liten time. Ingen søndagstur i det hele tatt. Bare litt frisk luft. For meg selv har jeg ytterligere en liten time på terrassen, i veldig varme klær, mens jeg følger med på Sjakk-VM og øver meg i tysk grammatikk.

Så er det middag, utmerket indrefilet, med fløtesaus og ovnstekte poter. Jeg greide jo ikke i det hele tatt å lage retten særlig godt, men når ingrediensene er gode, blir resultatet aldri helt mislykket. Jeg spiste enormt, som alltid, sammen med Irina, som spiste sammen med meg. Vår kjære Olia hadde tatt seg fri for resten av dagen, og benyttet tiden til å hvile og slappe av inne på soverommet.

Kvelden blir nå avsluttet nede i peisestuen. Det er Irina som ville ned. Der har vi backgammon og sjakk å spille, og så er det forskjellige leker med at hun løper rundt i sofaen, gjerne til sanger av Cornelis Vreeswijk. Særlig liker hun det hun kaller «Ja e’ bja», og «Veronika». I dag ville hun også høre «skorne». Nå er klokken litt over elleve, jeg har gjort mitt, det er på tide å gå til sengs med de andre. Det har vært en lat søndag. Og det har vært en god søndag.