Bading! i minusgrader!

I det vi kom vendte det fra minus til plussgrader på dagtid her i Kiev. Men om nettene er det ennå godt i minus, helt opp mot tosifret. Da jeg tok av gårde til morgentreningen min ved elven, viste telefonen at det skulle være minus 5. Solen var imidlertid oppe, klokken var godt over sju, nærmere åtte, og jeg kjente den tok. Storbyen lå nydelig i det tidlige morgenlyset, frosten, og snøflekkene som pyntet bylandskapet.

Treningen var rett og slett sjekk. Med apparatene i skyggen var det riktignok kaldt på hendene, men det var varmt i solen, og på ingen måte sånn at jeg følte jeg frøs. Jeg gjennomførte mine 300 repetisjoner i ro og mak, med foredrag om det bysantiske Rom på øret, og gikk hjem i veldig, veldig godt humør. Klokken var omtrent ti.

Og elven lå så forlokkende. På de stillere stedene lå isen. Ellers fløt den blank og klar, i sollyset. Jeg har så mange minner av å ha badet i den. Nå trengte jeg et vinterminne også. Og det var slik det skal være, jeg var liksom litt for varm etter å ha trent. Det var så jeg kunne trenge å kjøle meg ned litt.

Her i Kiev er det ingen som blir imponert av å bade vinterstid. Det er en folkesport. Hele tiden kommer en jevn strøm av nye badende. Ikke sånn at det blir trangt om plassen. Men hele tiden mens jeg er der, er det en håndfull som enten bader, eller gjør seg klar.

Jeg går også ned. Gjør meg en rask regning at jeg vil være i store problemer om noen rapper klærne mine, men det får gå. At jeg ikke har håndkle og overhodet ikke har planlagt dette, har aldri vært noe problem. Sånn er det alltid. Jeg vet jeg må være med benkene, for det vil gjøre vondt å være barbeint på snøen og isen, det er ikke å tenke på. Jeg tar av skoene og sokkene først, det tar lengst tid. Så er det resten av klærne, og rett uti. Uten nølen. Sånn det skal være.

Det er så forfriskende at det er en fryd. Jeg gjør noen svømmetak, frem og tilbake, ligger litt på ryggen og spreller, dukker hodet under, gjennomfører ritualene, og så er det opp. Vannet er iskaldt, selvfølgelig, men ikke sånn at det gjør vondt. Jeg stiller meg på benken, så de våte, bare beina ikke skal være i kontakt med snø og is, og så er det å ta klærne rett på den våte huden. Det tørker raskt, alt sammen.

Rundt meg er neste pulje i ferd med å slenge seg uti. Kvinner og menn. I fellesskap i vinteren, snøen og isen, og det kalde, forfriskende vannet. Jeg slenger ut noen ord også, til en av dem, – det er fantastisk i dag. Ja, det er det, sier han, – når det er sol. For ham er det rutine. Og han har i likhet med alle de andre, unntatt jeg, både håndkle og fottøy, så det går an å ordne seg den tiden man ikke bader.

Min søndags morgen ble avsluttet med noen cappuccino og espresso, og russiske gloser, på det lille kaffestedet. Før det var frokost hjemme, med øl og plov. Sånn kommer dagen godt i gang.