Klokken er 0808. Flyet mitt skulle gå klokken 0820. På skjermen står det: «Ny informasjon: 0830».
I en alder av 44 år er jeg blitt lei av å reise. På sosiale medier dominerer bilder av folk på flyplasser, eksotiske steder og restauranter. Folk reiser mer enn noensinne. Men jeg reiste fra meg i årene fra jeg var cirka 25 til 35, den tiden jeg ikke var gift, og mer enn nå søkte eventyr og spenning. I 2008 er denne bloggen mer eller mindre en reiseblogg, med detaljerte poster fra mange reiser, særlig i Russland.
Det var gøy det. Og det er fremdeles gøy å treffe gamle og nye kjente, være på kurs og hotell og besøk, og få variasjoner i og nye impulser i hverdagen. Det siste er viktig, en tid der folk mer enn før ser ut til å sementeres i egne holdninger og meninger. Men selve dette med å reise, pakke, komme seg ut til flyplassen, alle kontrollene, og følelsen av å være kveg, det er ikke noe jeg liker lenger.
I går var en herlig dag, der jeg våknet i min egen seng, når jeg ville kunne gå ut på egen terrasse, og la det meste av dagen gå med til tyskstudiene jeg har delvis permisjon for å gjennomføre. Det er en dag med mening, for meg, en dag å sette pris på. Kanskje blir den bedre av at den på begge sider har omfattende helgereiser, men det er et faktum at jeg nå lengter hjem før flyet mitt har forlatt Sola flyplass.
Og familien min er i Kiev. De lengter jeg etter så det gjør vondt, og godt. Konemor Olia skal gjennomføre de samme tyskstudier som jeg, vi snakket en god stund på Skype i går. Lille Irina på 3, er også satt til tyskkurs. De er driftige, disse østeuropeerne, i hvert fall er kona mi mer vant til at livet er en kamp, og at i den kampen gjelder det å stå godt rustet med mest mulig i bagasjen. Språk og realfag blir dermed bra, og så har hun gjennom årene funnet ut at i et norsk velstandssamfunn er også helsevesenet en sikker vei. Fra sitt eget land og bakgrunn, har hun lært seg at sikre veier i dag kan være vekk i morgen. Det gjelder å ha flere ben å stå på.
Jeg savner dem enormt. Det hjalp meg til og med å skrive om dem. Her på flyplassen, er det flyplasstøy og sedvanlig dårlig luft og stemning, sånn man bare vil vekk fra. Flyet vi skal ta, er igjen i Oslo, det var en teknisk feil med det. Så det er lite trolig at vi vil kunne komme oss av gårde med det første. Arrangementet jeg skal på, begynner registreringen halv elleve, og selve opplegget fra elleve. I det dette innlegget posten, vet jeg ikke hvordan det blir.