Hjemmedag, første og eneste hjemmedag alene

Min kjære, kjære kone og ut over alle grenser kjære barn har vært igjen i Kiev siden påske. Dette er likevel første hele dag jeg har hjemme i huset mitt.

Hver eneste helg har jeg vært på utflukt et eller annet sted. To ganger til Bergen, en gang til Oslo. Det korter ned på ventetiden, selv om jeg føler det nesten blir fysisk av og til. Det er en veldig, veldig sterk følelse av at vi ikke er sammen, at vi hører sammen, og at jeg må være med dem. Det hjelper veldig å snakke på Skype, og at også de sier de vil hjem til meg, og at de også savner meg. Til og med lille Irina, hun har det fantastisk i Kiev, men det er likevel noe som ikke er som det skal, når ikke far er med.

Jeg gikk nettopp inn fra terrassen, da solen gikk ned over hustakene, ble det for kaldt. Og mens jeg sitter og skriver, ringer de på Skype. Det er lille Irina som vil snakke, de er på restaurant, og så vil lille Irina på 3 snakke med far. Det er en lykke i livet, ingen andre faser i livsløpet kan måle seg med noe sånt.

I går og i forgårs var jeg på humorfestival, eller Stand up festival, på Folken i Stavanger. Det er sunt og godt for meg å være på sånne ting, selv om akkurat disse to dagene skulle jeg gjerne heller vært hjemme. Jeg har eksamen i tysk om fjorten dager dager, omtrent, og finner det veldig meningsfylt å lese tysk. Så det er det jeg helst vil gjøre om dagene. Fra scenen har jeg ikke så mye å melde, det er ikke noe jeg vil si eller brenner etter å prøve ut for publikum, det er mer et pliktløp. Og det merkes, både for publikum og meg.

Begge dagene reiste jeg hjem med ganske tidlige tog, sånn at jeg fikk fulle morgener hjemme. Særlig i dag var det deilig, våkne frisk og opplagt og full av krefter lenge før klokken er sju, og gå rett i gang med gammel litteratur, sånne ting som jeg bryr meg om. Shakespeare og Goethe. Det er ingen poeng å score for slike forfattere nå om dagen, men jeg er ikke interessert i poeng eller å bruke det til noe. Disse to har egenverdi, særlig Goethe, som jeg først nå i år har begynt å lese skikkelig. I en alder av 44 år er han forfatteren for meg. Men det er få av venner og kjente jeg kan forklare dette her til. Jeg melder meg ut av verden med å være så opptatt av forfattere fra renessansen og opplysningstiden.

Ved minste solgløtt, setter jeg meg ut på terrassen. Jeg har hundrevis av gloser og øvingssetninger på mobilen, det går med et par timer hver dag, med dem. Så altfor eksamensrelevant er det ikke, men jeg er ferdig med den tiden da det gjaldt å lære noe for å vise det til eksamen. Jeg vil lære tysk, og jeg vil lære det skikkelig, med stort ordforråd, og kontroll på grammatikken. Mitt mål er å kunne lese tysk litteratur i original, og kunne snakke med tyskere på tysk når jeg treffer noen.

På et tidspunkt tar jeg mobilen i hånden, og gir meg ut på tur i solen. Det er så vidt over tosifrede grader, så det er kalt i kortbukse, men jeg går på. Og jeg pugger og pugger tyske preposisjonsuttrykk, hvilke verb som hører til hvilke preposisjoner, og en rekke med faste uttrykk som hører til i dette. Jeg går til en butikk langt unna på denne måten, og kjøper litt god middag, biffkjøtt til i dag, ørret til i morgen. Så går jeg hjem igjen, og pløyer gjennom de siste glosene, samt noen dikt av Goethe.

Jeg blir lykkelig av det. Alle får finne sin måte å ha det bra på. Jeg har funnet min. Og nå på våren er det veldig lett. Kanskje er det noe med oss poeter, vi som leser dikt frivillig og interesserer oss for poesi, vi har en egen nærhet til tingene. Andre kan snakke for seg selv, og man kan sikkert også føle våren om man ikke vil lese om det i dikt også, men jeg kjenner det nesten som om jeg er i ferd med å sprette ut sammen med knoppene. Det er ganske fantasisk hva naturen får til, hver eneste vår. Det er bare sol og regn, og næringen som ligger i jorden – og så spretter det ut grønne blader og fargerike blomster, hver eneste vår. Det er et mirakel, og mirakelet blir ikke større eller mindre om man har en religiøs eller naturvitenskaplig tilnærming til det. Det er fantastisk uansett.

Og fra den samme naturen kan jeg kose meg med godt kjøtt, gode poteter, god vin, og med kaffe i tillegg. Det skal ikke så mye til for å ha det bra. Og nøkkelen i det hele, er å ha en fantastisk kone og et nydelig barn, som begge vil komme hjem i løpet av en knapp uke. Det er sånne ting, sammen med alt, som gir fred i sjelen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s