Om tre timer lander de

Russerne har et berømt krigsdikt av Konstantin Simonov. Det er ikke noe krigsdikt i den forstand, det handler ikke om å krige og om motstandskamp, det er et sentimentalt dikt om å vente. Det er soldaten som skriver diktet til sin kjæreste, soldaten er jeg-person, og han sier hun skal vente på ham, i linje på linje på linje i det tre strofer lange korte diktet. Hun skal vente samme hva som skjer, samme alle meldinger hun får, samme hva andre måtte, om hun venter, vil han komme tilbake. Hver linje begynner med det:

Vent på meg, og jeg kommer tilbake (Жди меня, и я вернусь).

Diktet er skrevet en forferdelig tid, der det var mange millioner russiske kvinner som ikke fikk sine menn tilbake. Moralen er at nettopp i det at hun venter, så er det håp, og så er det sentimentalt romantisk at da vil dette håpet bli oppfylt. Det gav trøst til veldig mange mennesker, kvinner og menn, som her fikk noen positive tanker inn i fortvilelsen, det hjelper å tro at det nytter å ha troen. Det er når alt føles helt håpløst, man ikke ser helt verdien av å leve og holde hjulene i gang.

Min situasjon kan overhodet ikke sammenlignes med dette her. Jeg har ventet temmelig nøyaktig en måned, og jeg har hele tiden visst nøyaktig dato jeg vil få mine kjære tilbake. De har aldri vært i noen fare, og jeg har ikke hatt det vanskelig på annen måte enn at jeg har savnet dem enormt. Men du store min tid som jeg har ventet. Denne siste uken har jeg ikke engang klart å konsentere meg skikkelig om å lese til eksamen, Og i dag, i dag kan jeg si jeg har ventet.

Mor, snille mor, kom og hjalp meg å få i stand huset. Mange synes sikkert sånt er uhørt i 2018, med mann på 44 år, og så videre, og så videre, men det må jo fremdeles være lov i denne verden å hjelpe hverandre med ting man er god på. Mor er veldig mye bedre til å få det rent og pent enn jeg er, hun ser raskere og bedre hva som må gjøres, og hun får det raskere og bedre gjort. Jeg kan hjelpe henne med mange andre ting, men med vasking og rydding hjelper hun bedre meg, om det er aldri så mye 2018, og jeg er 44 år.

Etterpå føler vi oss alle bedre. Mor har gjort en veldig god gjerning, hun har vært til nytte, og jeg er glad for at jeg har så snill mor, og for at huset nå ser bedre ut. Olia vil bli glad for å komme hjem, i et hus som ser betraktelig bedre ut, enn det ville gjort om det var jeg som hadde gjort det klart. Og så var det koselig å ha mor på besøk, i huset som i 35 år var hennes, og bare i 7 år har vært mitt. Det er veldig ofte jeg kommer til lunsj hos henne, ikke så ofte hun kommer til lunsj hos meg.

Dessuten kortet det ned ventetiden noen timer. Etterpå så jeg film, jeg som aldri ved noen anledninger ser film. Skikkelig action. Så var det annet tidsfordriv, sånne ting som får ventetiden til å gå, til å bevege seg. Å spise middag er alltid lurt. Svare på mail. Vente.

Jeg tenkte jeg skulle kjøre ut i ti-tiden, selv om flyet lander klokken fem over elleve. Den siste tiden tenkte jeg å vente ute ved havet, på stranden, for virkelig å få godfølelsen av å vente. Det er noe eget å vente ved havet. Der skal jeg vente en time. Gjøre det skikkelig.

Diktet til Simonov slutter slik:

Как я выжил, будем знать - Hvordan jeg overlevde, vil vi vite
Только мы с тобой,-      - Bare du og jeg
Просто ты умела ждать,   - Bare du klarte å vente,
Как никто другой.        - Lik ingen annen.

Så han overlevde, fordi hun klarte å vente slik ingen klarte det. Ingen hos oss har vært i fare, ikke på noen som helst måte. Men det skal ikke stå på ventingen. Jeg har ventet intenst, gått helt opp i ventingen, ikke gitt fra meg denne sjansen på å vente på noe veldig, veldig godt – det beste i verden for meg. Når de ikke er her, er det ikke annet å gjøre enn å vente. Nå er det to timer igjen…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s