Badesesongen i gang – også for Irina!

Det var en uvanlig maidag i Sør-Rogaland i dag. Opp mot 25 grader, godt med sol, men også kraftig vind. Så det var ikke den sterke følelsen at det var så varmt, annet enn når man var innendørs, eller i le.

Uansett har vi lært oss her i vest at finværsdagene må utnyttes. Irina og jeg satte oss i bilen, og kjørte til Stemmen på Kverneland.

Området rundt dammen Stemmen er et av de få områdene de har klart å gjøre finere enn det var. Ellers er det mye fin natur som blir rasert for å lage skinnende boligfelt, industri- og handelsområder eller såkalt rekreasjon. Mange, mange av disse stedene hadde sett bedre ut, om de hadde kunne være som de var.

Stemmen er et unntak. Området rundt er flashy boligområder, rekkehus og blokker, med velstelt plen og alt som det ser ut alle steder nå om dagen. Men selve dammen har de pusset opp til det bedre, mye bedre. Det var et skittent gjørmehull, ikke brukendes til noe, men nå er det reelt flott spaserturområde og nydelig både for eldre og barn.

Jeg valgte stedet, siden dette vannet er lite, og det derfor går raskere å varme opp. Det vil derfor ikke være så iskaldt som de andre vannene rundt her. Vi er tross alt ikke kommet lenger enn 9. Mai. Kun de tøffeste begynner å bade nå.

Irina og jeg hører i den kategorien til. Hun er 3 år, jeg er 44. Vi gikk ut av bilen, hun lekte litt på lekeplassene på veien. Men lekeapparatene var for varme, det var begrenset hva hun kunne gjøre. Der lekeplassene var, var det også le for vinden, og derfor fulle 25 graders varme og sol. Vi hadde rett og slett behov for avkjøling.

Oppe ved vannet blåste det godt. Så behovet for å bade forsvant. Nå var det eventyrlysten som var drivkraften. At det var andre barn der, i badetøy, gjorde det selvsagt for oss også å prøve oss. Vi lager veiene, følger dem ikke.

På søndag var vi på Ølberg, og vasset litt i sjøen. Så vi vet hvordan det må bli, Irina må i trusen, alt blir vått uansett. Jeg var i badeshortsen. Det var ingenting i tøyet som kunne hindre oss fra å dykke. Det var kun kulden i vannet.

Jeg har utvidet badesesongen i begge retninger i årevis, jeg er godt vant. Irina er i lære. Hun har også en liten kropp på 3 år. Men vannet trekker henne. Hun synes det er kjempegøy. Og hun vil så gjerne, så gjerne ut til en liten hengekøye de har plassert uti. Jeg må bære henne ut. Men da det kommer opp til livet på meg, blir det så kaldt at jeg ikke helt vil gå lenger.

Mens Irina er på land, får jeg dukket. Og da er det greit. Kroppen er laget for å tåle mye større kulde enn vi synes er behagelig. Det gjelder å overvinne motviljen mot å dukke. Når man først ligger der og flyter, er det mye som kan kjennes godt.

Nå er jeg også klar til å frakte Irina til hengekøyen. Men hun får ikke lov, uten at hun selv også går gjennom kulden. Hun må dukke og flyte hun også, liksom svømme ut, mens jeg holder henne. Det er veldig ubehagelig å bli dukket mot sin vilje, det må ikke skje, men det går an å lirke det til så det liksom skjer frivillig, men med litt hjelp.

Så er også Irina slik at vannet er kaldt, men greit. Vi kommer oss til hengekøyen, setter henne på, gynger litt. Og så tilbake. Vannet er kaldt, det er vind, og dermed bølger. Tilbake går det greiere, i medvind, og den siste halvmeteren får hun løpe selv, enda vannet er brådypt. Så strekker vi hendene i været, og roper hurra! Det gikk! Før Irina sier (på russisk): En gang til!

Dette gjentar seg. Igjen og igjen og igjen. Og igjen og igjen og igjen. Som alltid bader vi uten sammenligning mye, mye mer enn alle de andre. De andre bader litt, hutrer og fryser, og så er det opp å varme seg. Irina og jeg går ut til den hengekøyen, og tilbake, mange, mange, mange ganger. Alltid med Irina i vannet, stadig mer hutrende og kald.

Så er det nok. Da er det på med tørre klær. Varme henne litt inntil meg. Og sende henne av gårde på sprang. Man er varm og god igjen på null komma null. Vinden tørker på et blunk. Og sol og 25 grader gjør at det aldri kan bli ordentlig kaldt, så lenge man ikke er uti det atskillig kaldere vannet.

Man føler seg så tøff i verden, etter å ha badet. Og Irina prøver alle lekeapparatene som bare juling. Man har liksom kvittet seg med grensene sine, alt er mulig. Hun klatrer opp, rundt, ned.

På vei tilbake vil hun bade enda en gang. Men nå holder jeg litt igjen, skifter ikke selv, og lar henne bare vasse. Det er bare noen få øyeblikk, nok til å få badetrusen våt igjen. Deretter er det å få på seg tørt, for godt, og komme seg ned i butikken og kjøpe is. Det har vært en bra sommerdag. Årets virkelig første, den første badedagen!

Dette innlegget ble publisert i Diverse.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s