Kveitemiddag på den store festivaldagen

Kveite blir ofte servert på bedre restauranter, har jeg merket. Det er en luksusfisk, mens sei, makrell og torsk, kanskje, og etter hvert laks og ørret, er hverdagsfisker. Man trenger ikke gå på restaurant for å spise dem. Kanskje ikke kveite heller. Jeg har imidlertid aldri spist det hjemme før, så det var noe helt spesielt da Olia og jeg hoppet i det, og kjøpte den digre fisken som lå der i fiskedisken til 99 kroner kiloen.

Det hadde allerede vært en bra dag. Vi reiste ut hele gjengen. Det er fester og festivaler over hele linjen, men vi kom oss ikke så veldig langt, og fikk ikke med oss så mange av dem. Olia ville derimot til Hove plantesalg, for første gang, i hvert fall i år, og ofte er vi der ikke, men nå var vi der nesten en time. Koselig det, men akkurat i dag var det altså aktiviteter over alt, å få med seg.

Så var det Sandnes og Sandnesdagene, eller hva de kalles. Jeg er kanskje litt fremmed i disse omgivelsene, men med barn er alle ting i livet annerledes. Og Irina storkoste seg, fikk is, kuleis, og for første gang i livet – ansiktsmaling. Det var en merkelig suksess. Irina ville være katt. Og så gikk hun liksom og sprudlet resten av dagen, med kattemaling i ansiktet.

Olia likte seg også på festivalen, men brukte den til helt andre ting enn den var planlagt for. Hun kjøpte klær.

Deretter var det flyfestival og strandliv på Sola-stranden. Dette skulle være hovedsaken for dagen, det var i alle fall min plan, men med 19 grader og skyer, kjentes det litt halvkaldt. I alle fall var det ingenting å bade etter, og heller ikke å ligge på stranden og gjøre ting. Dessuten var Olia engstelig for flyene som fløy over hodene på oss. Det her ville hun ikke være med på. Det varte ikke lenge før vi reiste videre.

Min plan var nå Hellestø, og dragefestival. Men den var slutt, om den noen gang hadde vært, og så kjørte vi bare forbi den stranden. Strandlivet hadde vi jo allerede forsøkt denne dagen.

Vi fortsatte prosjektet vårt med å få kjøpt stein, å ha foran huset, og nok en gang ble det utsatt. Denne gangen for mat og blomsterjorda. Og det var den maten, som var kveiten. Det er bare halvannen uke til vi reiser til Kiev. Så må vi være litt forsiktige med å kjøpe inn altfor mye. Middag i dag må vi imidlertid ha, og i Kiev blir det lite fisk. Kveite er ypperlig. Olia er uredd, jeg lastet ned en oppskrift. Vi prøver.

Først var det en obligatorisk på det jeg etter hvert vil kalle den internasjonale lekeplassen i Sandveparken. Her er rene nordmenn i mindretall, det er som regel i alle fall én av foreldrene som snakker et annet morsmål, og sånn er det jo også med oss og Irina. Så hun finner seg veldig godt til rette. Denne gangen hadde hun i tillegg kattemaling i ansiktet. Så her var det bare å løpe fra parkeringsplassen til lekeområdet.

Dagens beholdning var ei lita jente fra Bulgaria. Hun var super, initiativrik, tøff, men taus, og leken med Irina ble raskt avbrutt da hun dunket seg i hodet og begynte å gråte. Da var det slutt. Det ville hun ikke vise frem, enda Olia tok med seg Irina for å be om unnskyldning, og Irina var så diskret og forsiktig det er mulig å bli. Jenta fant frem sykkelen, og syklet av gårde. Irina hadde problemer med å holde egne tårer tilbake. Denne jenta var gøy!

Men det fantes flere. Og det var til slutt Olia og jeg som måtte mase på Irina, for å få henne med. Vi, særlig jeg, var sultne, og kveite og melkeprodukter lå og ble dårlig i den varme bilen. Det var bare å komme oss hjem.

Kveitemiddag for tre

Dette er ikke noen matblogg. Det vet alle. Mine oppskrifter er for folk som ønsker matglede, ikke for de som vil ha det perfekt. Vi gjorde det sånn: Olia kappet av hode og hale på fisken. De la vi i kokende vann, for kraft. Så kappet Olia fisken opp i biter, og så la vi de i ildfast form, med skinn og det hele. Oppi der strødde jeg gulrøtter, selleri og rødløk. Så var det inn i ovnen, på 180 grader.

Etter en stund tok jeg formen ut, helte over litt fiskekraft og litt fløte, og la også oppi litt hvitløk. Jeg forsøkte også å vippe det til, sånn at jeg fikk grønnsakene under fisken. Så var det inn i ovnen litt til. Hele tiden hadde vi hatt store nypoteter på kok.

I oppskrifter står det alltid nøyaktige tider og nøyaktige mål. Jeg tror ikke helt på det der, at mengder best rundes av til nærmeste desiliter, at temperatur skal være nærmeste femmer, eller at det er noe spesielt med akkurat 30 minutter. Når fiskekjøttet er hvitt, er det som regel ferdig. Og om skinn og bein sklir lett av, kan man være ganske sikker.

Uansett var helt fabelaktig godt. Det var akkurat den gode restaurantsmaken. Og nå var det ikke bare en liten filet, som det alltid er der, men hele fisken. Ved siden av hadde vi en flaske hvitvin, tysk hvitvin, ganske bra til hvit fisk. Også her tror jeg kanskje ekspertene skaper vel så mye arbeid og ting å sette seg inn i, som viktige råd. I alle fall er ikke jeg med på den galeien, jeg er fornøyd med skikkelig godt, perfekt er mer stress, enn det er verd.

Nå er klokken ti, og vi er alle bedagelig trøtte. Det har vært en bra dag etter etter en bra uke – vel verdt en god kveitemiddag!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s