To helger (og uken mellom)

Det har vært travelt for vår lille familie her i Rogaland, travelt med å ha det gøy. Det har knapt vært tid til å skrive om det.

Vi har vært så lenge uten regn her at brannsjefen har gått amok og forbudt folk å grille. Vi er virkelig ikke vant med flere uker sol og uten regn, vi fikser det ikke. Vår familie begynte å merke kjøret, litt, sist lørdag. Det ble rett og slett vel mye bading for Irina. Hun ble sår i øynene, og akkurat sånn passe i nærheten av forkjølet til at hennes østeuropeiske mor ønsket vi skulle være forsiktige.

Så det var vi, ganske.

Lørdag var det møte i Rogaland Novgorod, i arboretet. Det har alltid vært trivelig, men med Irina med, er det en happening. Hun har nå flere venner der, og hun har snakket om det hele uken, at hun vil tilbake. På veien fikk vi badet litt i Bråsteinsvannet, men det var elementer av badetrøtthet, der. Det var ikke så fantastisk som det pleier å være, og det ganske skitne vannet gjorde ikke godt for øynene hennes.

På møtet med Rogaland-Novgorod var Irina ganske trøtt, og gråt mer enn vanlig. Hun kom også i en sjelden lojalitetskonflikt, med en god venninne på 5,5 år, halvt russisk, og vennen Gabriel, halvt italiensk. For meg var det interessant å treffe både gamle kjente og gamle kolleger, og få nytt om Peter den stores norske admiral, Nils Olsen fra Stavanger. En til at han var admiral i flåten, han var også forlover i Peter den stores bryllup! Dette er ting jeg må sjekke nærmere opp. Alle brikkene gikk imidlertid opp, forklaringen var logisk.

Neste dag roet vi oss ned, med en kjapp bading i Figgjoelva, Foss Eikeland, kjapp og fantastisk. Mer fantastisk, enn kjapp. Vi badet veldig lenge, for å si det rett ut. Men bare en gang. Og Irina gjorde en rekke med triks, hoppet fra steiner (i vannet uten at jeg holdt), og tvang seg selv til å svømme noen sekunder, uten hjelp. Hun eier ikke teknikk, men hun har funnet en måte å ligge på, så hun får hodet akkurat over, og kan puste, litt. Det går, fordi hun er så uredd, og trygg. Det er få barn på 3,5 som bader så fritt og vilt, jeg er veldig glad for det.

Deretter var det til mor, og ut på terrassen i bassenget. Etter en stund kom den norske vennen, Niklas, og så har Irina plutselig flere hun kjenner og vet hvem er: en norsk, en russisk, en italiensk og litt en tysk. De tre første er folk hun snakker om og vil til, også når vi er hjemme, og ikke har noen planer om å treffe dem.

På vei hjem sørget vi for å få badet litt i elven igjen. Nå gikk Irina i overdrive, og følte hun klarte alt etterpå. Selv jeg ble litt engstelig, for sånn hun manøvrerte på glatte og store steiner, like ved selve fossen.

I uken som var brukte vi vår ledige tid til å komme oss ut. Ofte var målet å komme seg et sted vi kunne bade, gjerne steder vi sjelden er. Slik kom vi på den lille strandstripen nær Dale, på Sandnes-siden av Gandsfjorden. Det er ganske avsides, litt idyllisk, men Rogaland har langt bedre badeplasser å by på, så det er naturlig at folk som ikke bor i området, heller reiser andre steder.

Sjøen var også begynt å bli ganske kald, kaldere enn den har vært. Det er litt uventet, man skulle jo ikke tro den kunne bli avkjølt i løpet av sommeren. Men det er vann fra det store havet som kommer inn, det er kjøligere. Og det merkes at temperaturen er falt 8 – 10 grader fra den vanvittige makstemperaturen vi har hatt her.

Inni her måtte jeg også få levert bilen på verksted, og få fikset frontruten. Det var tirsdag og onsdag, og det gav meg en joggetur til og fra. I over 20 grader er det fint i været og naturen, men altfor varmt for meg. Disse dagene var helt uten bading, utenom en dukkert for meg i Stokki, etter løpeturen. Torsdagen var den merkelige turen til Ålgård, den jeg allerede har skrevet litt om.

Og så var det fredag, der Irina og jeg prøvde oss til Ølberg. Nå var det kaldt i vannet, sånn at vi måtte overvinne instinktet for å klare å dukke. Det var også kjølig på land, rundt 20 grader holder bare så vidt ute ved sjøen, når det er litt vind, og solen ikke har klar himmel. Det var mer lek for Irina på lekeplassen, enn noe egentlig strandliv. Og jeg var stuptrøtt, jeg var vrak, jeg punkterte i badekaret da vi kom jeg, jeg sov på sofaen etterpå, time ut.

Lørdag var festivaldag, det var i går. Og i dag, i dag var finværsperioden over. Temperaturen viste mellom 15 og 20, og nærmere 15, og solen var knapt synlig bak skyene. Nå kunne vi endelig ta fatt på alt arbeidet vi har forsømt, hagen og fronten. Fantastiske Olia har riktignok pusset ned garasjeporten, og fått oljet den på ny, men vi har mange viktigere ting å gjøre. Ennå mangler vi belegningsstein til å legge foran, så det aller viktigste arbeidet kan vi fortsatt ikke få gjort, dessverre. Men det er rikelig, rikelig å gjøre i hagen.

Vi fylle brundunken og noen esker, i tillegg til at utrolige Olia tok hele bedet foran huset, absolutt alt sammen. Hun er et arbeidsjern, når hun først setter i gang, da er ingen i nærheten. Irina mistet tålmodighet, så hun og jeg reiste ut til bestemor en tur, min mor, for kaffe og bestemormat. Olia jobbet absolutt hele dagen.

Nå er det slutt. Finværsperioden er over. Om halvannen uke reiser vi til Kiev. Før det skal vi ha gjort mest mulig med huset og hagen, utendørs.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s