Langsom start på ferien

Det går sakte for oss her de første dagene i Kiev. Om det er den lange flyreisen, varmen eller overgangen til feriemodus – vet jeg ikke. Selv jeg sover til klokken blir tosifret, og har rolige morgener, rolige dager.

Dermed er heller ikke rutinene ordentlig i gang. Morgenene pleier være mine. Da tar jeg turen til Katsjalka, treningsanlegget i Hydropark, eller jeg finner et sted med nett eller det nødvendige, og skriver og leser. Nå har jeg sovet om morgenene, eller, som i dag, vært våken, men uten å ha den nødvendige piff til å sette i gang med noe energisk. Helst skulle jeg hatt Internett, og sjekke sosiale medier, det lateste jeg vet om.

Men nettet virker ikke skikkelig. Jeg vet ikke hva som er årsaken, en teori jeg har er at det ikke klarer alle telefonene brettene som nå er i hus, at routeren blir overbelastet, og slutter. I alle fall virker nettet bare sjelden, og enda sjeldnere for lang tid. Det blir sånn at man akkurat sitter og venter på at ting skal lastes ned.

Dagens rutiner har vært slik at jeg har spist frokost, og så straks gått ut med barna på lekeplassen utenfor. Irina er med søskenbarnet, Tasia, «søsteren» kaller de det her, jeg tror ikke det bare er vår familie som ikke er så nøye på dette skillet, jeg avslører meg som utlending når jeg prøver meg på dette dvarodnaja sestra, «toslektet søster» – søskenbarn. Tasia er 8, Irina 3, men hun får prøve seg i gjengen.

På lekeplassen gjelder jungelens lov. Litt. Irina får ikke alt gratis. Om hun kaster sand på noen, kaster de sand igjen. Om leker er opptatt, må hun vente. Jeg sitter stort sett på en benk, med et vanvittig gloseprogram, hundrevis av gloser på italiensk, tysk og russisk, ren, skjær pugging. Irina må finne ut av det selv. Det er de første skritt mot selvstendighet.

Etter sånn å ha vært barnevakt, sittende på en benk, blir jeg sluppet fri, og kan gjøre som jeg vil. Da tar jeg Podcast på øret, og går bort til treningsanlegget. Jeg går til fots, selv om det er 6-7 kilometer dit, noe sånt. Styrken er på plass, jeg løfter, skyver og vipper det jeg er kar for, men mengden er jeg ikke klar for. Så det blir 150 og 100 repetisjoner, i stedet for 300, som det skal være. Og det blir gangsperr etterpå.

På vei hjem har jeg tatt meg en øl og en fotballkamp, mer podcast, og mer gloser. Hjemme har lille Tasia og lille Irina lekt sammen, pyjamasfest og andre påfunn. Det er rolige dager så langt, og vi har ikke kommet ordentlig i gang med å gjøre noe sammen. Etter et par veldig varme dager, er det også i dag meldt et typisk fall i temperaturen på 15 grader. Vi kommer nok til å ta denne dagen rolig, også.

Langsom start på ferien

Det går sakte for oss her de første dagene i Kiev. Om det er den lange flyreisen, varmen eller overgangen til feriemodus – vet jeg ikke. Selv jeg sover til klokken blir tosifret, og har rolige morgener, rolige dager.

Dermed er heller ikke rutinene ordentlig i gang. Morgenene pleier være mine. Da tar jeg turen til Katsjalka, treningsanlegget i Hydropark, eller jeg finner et sted med nett eller det nødvendige, og skriver og leser. Nå har jeg sovet om morgenene, eller, som i dag, vært våken, men uten å ha den nødvendige piff til å sette i gang med noe energisk. Helst skulle jeg hatt Internett, og sjekke sosiale medier, det lateste jeg vet om.

Men nettet virker ikke skikkelig. Jeg vet ikke hva som er årsaken, en teori jeg har er at det ikke klarer alle telefonene brettene som nå er i hus, at routeren blir overbelastet, og slutter. I alle fall virker nettet bare sjelden, og enda sjeldnere for lang tid. Det blir sånn at man akkurat sitter og venter på at ting skal lastes ned.