Rundtur med trolleybuss, trikk og metro

Denne posten kommer en dag på etterskudd, og omhandler mandag 25. Juni. Den dagen gikk vi ut litt på måfå, satte oss på en buss, og lot oss frakte dit vinden ville, sånn i litt overført betydning.

Jeg er ikke lenger sikker på hva planen egentlig var. Jeg hadde hatt en treningsdag der jeg kom meg sent avgårde, og der jeg droppet å stikke innom kaffestedet etterpå. Vi spiste som vanlig frokost, og litt etter det satt vi oss på buss nummer 14, for å reise ned mot sentrum. Olia kom i snakk med noen av passasjerene, slik at vi glemte å gå av på stoppene vi egentlig skulle. Dermed havnet vi altfor nærme jernbanestasjonen, som er denne linjene endestasjon.

Olia ville ta en trolleybuss for å komme til KPI, med park og litt forskjellig, mens Irina på død og liv ville ta trikk. Så ble det trikken. Og for virkelig å kjøre runden, kjørte vi trikken til endestasjonen, Kontraktovaja Plosjad. Derfra var veien kort til Liubov Markovka – kjærlighet til gulrøtter -, der det var businesslunsj og lekerom for Irina. Vi rakk denne businesslunsjen med 5 minutters margin. Irina fikk lekerommet sitt, mens Olia og jeg fikk stabilt Internett.

Etterpå var klokken nærmere fem, det begynte så smått å kveldes, og det var ikke realistisk å gjøre så veldig store sprell mer, denne dagen. Vi gikk ned til havneplassen, et av stedene Kiev virkelig har gitt en ansiktsløfting etter Maidan, det er noen områder som ser ut til å være prioritert, dette er en av dem. Her er ingen sprukken murstein, alt er nytt og fint, rent og velholdt, og de har laget til en stor fontene for voksne å se på, barn å leke i.

Jeg hadde for sikkerhets skyld tatt med badeskift til Irina og meg. For Irina ble det nyttig. I fjor var hun litt engstelig for disse fontene, og fikk det ikke helt til med dem. I år var hun ustoppelig. Hun stoppet fontenespruten med hånden, rumpa og ansiktet, lekte med seg selv og andre barn, Olia og jeg kunne sitte rolig på en benk og se på, eller slappe av. – For første gang har jeg ikke noe jeg føler jeg må gjøre, sa Olia. Hun har litt selektiv hukommelse.

Planen var å avrunde en fin dag med et besøk i Kaffebussen, en gammel buss omgjort til en liten kafé – men den var vekk. Dessverre. Så da var det bare å reise hjem. Irina ville med metro, og så ble det slik. Den var overfylt, og selv for et lite barn på 3,5 ble det å stå, men Irina ville likevel ikke gå med på at dette var et dårlig valg. Hun liker seg i metroen, merkelig nok.

På vei hjem fra metroen stakk Olia innom butikken, mens jeg ble sittende med Irina på vår lokale lekeplass. Der fant Irina seg veldig godt til rette, slik at hun ennå var der, da Olia kom tilbake. Så var det Olia som fikk sitte, mens jeg gikk i butikken. På veien fikk jeg stjålet meg til litt Internett ved en kafé, der jeg hadde passordet. Sånn fikk jeg lastet ned bøker å lese for kvelden.

Ennå er det litt følelse av at ferien bare er i startfasen, at vi ikke er kommet ordentlig i gang. Det skyldes nok at vi ennå ikke har badet. Det skulle bli dagen etter, noe jeg skriver om i neste post.

Mer kommer….