Nydelig dag på Ukrainas grunnlovsdag

Det var Ukrainas grunnlovsdag i går. Den kommer like overraskende hvert år, selv om at vi vet at den i likhet med flere slike helligdager er om sommeren, og pleier å bli kjent for oss med at det ikke er mulig å spise Businesslunsj for en billig penge. Businesslunsjer er på arbeidsdager, ikke i helgene og på fridager. Jeg kalte det i starten en helligdag, men Ukrainas grunnlov er ikke særlig hellig. Den blir endret hver gang maktforholdene i landet blir endret. Senest, selvfølgelig, etter Maidan i 2014. Nå er ikke disse tingene så brennende lenger, få vier dem særlig oppmerksomhet. Vi hadde i alle fall en alle tiders dag, og vi feiret grunnlovsdagen ordentlig, når vi først forstod den var her. Nå skal jeg skrive om hvordan det var.

Morgenene er alle sammen utmerkede nå som jeg er kommet inn i rytmen. Det er opp med dagslyset, rett til Katsjalka treningsanlegg i Hydropark, og så innom det lille kaffestedet på vei hjem. Da er jeg trent og kaffeglad for en lang tung frokost.

Kirkebesøk – Vladimir-kirken

Vi gikk ut alle sammen litt etter frokost, kom oss på buss 118, og hoppet av ved den gule Vladimir-kirken på toppen av boulevard Tara Sjetsjenko. Det er en av de lettest tilgjengelige kirkene, alle er å anbefale, men denne er det som krever minst anstrengelser å komme seg til og inn i. Vi stakk innom vi også, denne dagen. Jeg fortalte Irina lite grann hva det er med denne religionen, hvem som er kristen og ikke kristne i slekta, og at det er forskjell på det i Norge og her i den ortodokse kirken. Jeg kjøpte et lys også, som vi tente. Russisk kultur står meg der, og også den ortodokse kirke vinner gjenklang i meg på mange måter vanskelig å forklare til norske. Hos oss skal alt være så rasjonelt, også religionen krever forklaringer og argumenter, den skal fattes med fornuften. Av og til er det godt bare å tenne et lys, uten å måtte forklare og forstå så veldig mye. Jeg lar det bli med det, her.

Lunsj på ???

Jeg skal fylle ut navnet på restauranten vi gikk til, for det er den beste av de engelskinspirerte. Mange av de engelskinspirerte som blir anbefalt i turistguider er rene kopier, som om de plasserte en engelsk eller irsk pub i Kiev, mens denne er gjenkjennelig ukrainsk-russisk under det de har hentet utenfra. Det er fine bord, ute og inne, og man kan drikke øl og prate sammen, og spise litt mat. Businesslunsjen er mye for pengene, men i dag var det altså helligdag, som vi fikk vite. Vi bestilte en pizza til Irina, øl til meg og cappuccino til Olia. Vi to hadde jo allerede spist godt til frokost. På TV rullet en gammel kamp fra Champions league. Internett virket, og vi var alle glade, allerede nå.

Sjakk i Park Sjevtsjenko

Irina er et lite barn, men hun har begynt å kjenne seg litt igjen her i byen. Hun vet når hun er i nærheten av Park Sjetsjenko, et av favorittstedene. Da vil hun dit. Det var ingen sak, vi var mette og glade vi også. Irina vil alltid til den store lekeplassen, naturlig nok, og vi har det bra der vi også, sittende på en benk, eller ute med Irina for å hjelpe henne med et eller annet. Stort sett klarer hun seg selv, nå om dagen, og hun finner alltid noen nye lekevenninner der det er så mange barn som samles.

Jeg ville spille sjakk. Fra de første gangene jeg var i Kiev, har jeg blitt tiltrukket av sjakkspillerne her i parken. Etter at jeg er blitt gift her, og flytende i russisk, er noe av den umiddelbare sjarmen vekk, det er ikke bare sånn at folk samles her for å spille sjakk på gøy. For veldig mange er det det, et avbrekk i hverdagen, en aktivitet i pensjonisttilværelsen. Men for noen står det kanskje om litt ekstra inntekt. Det blir spilt om penger, og mesterspillerne står alltid klar om det forviller seg inn en turist med litt sjakkunnskaper.

Det vil aldri bli store pengene, og sjakkyndige lesere må gjerne ofre noen tiere for en opplevelse man ikke får andre steder, er man villig til å betale litt, får man spilt. Han her jeg fant denne dagen, ville spille om 10 ukrainske, omlag fire norske kroner. Greit nok. Det ble et artig parti, jeg har ikke spilt på godt og vel et år, vil jeg tro, så jeg er godt rusten. Men jeg kan reglene og litt teori, i en siciliansk fikk vi veldig spennende spill.