Pøsregn og fotball

I går var jeg og så en fotballkamp fra VM. Frankrike – Argentina var for artig til å la gå fra meg.

Det er den dårligste sommeren i Kiev jeg kan huske. Da vi kom, var temperaturen rundt de 30, men da var vi trøtte og slitne, og fikk ikke så mye ut av dagene. Nå ligger det mellom 20 og 25, eller litt under. Det hadde vært helt greit, om det bare hadde vært sol. I går var det pøsregn. Pøsregn.

Om morgenen var det færre folk på treningsfeltet enn det er der om vinteren. Jeg rådde grunnen nesten for meg selv, og fikk hørt ferdig en forelesningsserie om Machiavelli og hans skrifter. På vei hjem var det det lille kaffestedet, og italienske gloser, og hjemme var det solid biffkjøtt til frokost. Alt var godt.

Så skulle vi ut. Jeg hadde fått avtalt akkurat denne kampen. Klokken 1700, ukrainsk tid, skulle jeg se fotball. Vi kom oss ut sånn litt før 1400. Irina og jeg var som vanlig først, mens Olia skulle gjøre seg ferdig inne. Mens hun var der og gjorde seg ferdig, kom regnet. Irina og jeg har vestlandsk stayerevne i uvær, vi holder – men Olia fikk oss inn. Dette været var å gi opp.

Dermed var det å lese om T. S. Eliot og Waste Land for min del. Det var fine greier det, mye interessant, men det er jo sånn at man helst liker å være ute om sommeren og på ferie. Det var ikke mulig denne dagen. De gangene Internett virket hjemme hos oss, og jeg kunne sjekke, var værvarselet kraftig regn, hele dagen, ettermiddagen og kvelden.

Litt over fire gikk jeg ut, for å finne et sted å se fotballkampen. Det var pøsregn av sorten man bare får om sommeren, varm luft holder på mer fuktighet, og nå åpnet slusene seg. For meg var det bare dumt at jeg derfor ikke kunne sjekke gloser på mobilen. Den ble klissvåt.

Jeg bestemte meg for å ta bussen den korte veien ned til sentrum, for å komme til en av de engelskinspirerte pubene for å få sett kampen. Regnet var nå komisk kraftig, jeg ble absolutt klissvåt i kortbuksen og t-skjorten jeg gikk i. Puben var grei nok, den ligger på hjørnet med Palats sportu og den nye fotballstadion, rette området, og den hadde flotte TV-skjermer og til og med ett lerret. Den hadde gjort alt riktig. Men den serverte øl i 0,4 glass.

Her satte den prinsippfaste siden ved meg inn. Jeg er også såpass integrert at jeg spurte om det ikke gikk an å få ølet i 0,5 glass, de hadde jo det, og prisen ville blitt helt logisk: 40 griven for 0,4, 50 for 0,5. De sa det ikke gikk. Og dermed gikk jeg.

Nå ble det litt komisk. Sånn som det gjerne er, i mitt liv å være meg. Det regnet så kraftig at det gikk i bekker langs fortauet, jeg var barbeint i sandaler, så det gjorde ikke meg noe. Men jeg ble helt latterlig, latterlig våt.

Alt for å unngå øl i glass i 0,4. Det blir for dumt. Å bli kald og våt – og etter hvert gå glipp av starten på fotballkampen – det er dumt, men ikke for dumt.

Neste pub er en pub jeg har visst om siden jeg var her første gang i 2007, men aldri har kjøpt en øl i. Bellevue, eller noe sånt, heter den. Upper class. Jeg var malplassert i mine altfor våte og altfor lette klær, og ikke var det mange – eller noen – gjester der, heller. Og ølet ble servert i 0,33 og 0,4, eller 0,375, og sånne ting. I tillegg til å være mye, mye dyrere.

Dermed var jeg ute i regnet, ute å vite hvor jeg skulle hen. Klokken var nå 1655, og vel så det, og jeg skjønte jeg ville gå glipp av starten på kampen.

I regnet kom jeg meg opp i gaten parallelt med Kresjtsjatik, hovedgaten. Der viste det seg at en av de aller første serveringsstedene jeg var på her i Kiev, et av de første stedene jeg var med min da blivende kone, Olia, og også stedet jeg tok familien min da de kom på ned hit for å se på når vi giftet oss, der viste de kampen. Kanskje var det øl i 0,4 her også? Og sannsynligvis var det ganske dyrt. Jeg vet ikke, jeg tenkte jeg skulle gå for vin, og spaghetti Carbonara.

Det var omtrent 8 minutter ut i kampen. Frankrike fikk straffespark. Scoret.

Jeg pakket sammen tingene på denne restauranten også, gikk ut i regnet, enda en gang.

Nå hadde jeg i det minste en plan. Patrick Pub, oppe på høydene ved elven, på andre enden av sentrum. Det stedet kjenner jeg. Dit kunne jeg gått fra der vi bor, og jeg ville vært der på knappe 20 minutt.

Metrostasjonen Teatralnaja er like ved. Den går til Arsenalnaja, og så kan jeg ta buss nr 38 til puben. Nå var jeg innendørs, og kunne sjekke gloser. Så ble det litt meningsfullt, det hele.

Fra metroen satte jeg meg selvfølgelig ikke inn i noen buss, jeg gikk til fots. Og nå var det ikke noe regn, heller, selv om jeg ennå var søkkvåt, selvfølgelig. Jeg fikk gjort ferdig min kortstokk med russiske gloser på Anki. Da jeg kom frem måtte jeg veldig på do, det var fem minutter igjen til pause i kampen, og mens jeg var på toalettet, scoret Argentina.

Resten er historie. Det ble en kjempekamp. Frankrike vant 4 – 3, i det som nok vil bli husket som en klassiker. Det meste skjedde i andre omgang. Jeg kjøpte et par øl, og en burger og pommes fristes, og etterpå et par kaffe. Sjekket Internett mens det var stabilt, skrev denne posten. Gjorde den klar til å postes i morgen, klokken 0715.