Jeg har fått fri til å se de to kvartfinalene i VM i kveld. Irina og Olia vinket meg farvel på bussholdeplassen, og jeg var med dem selv om kampen hadde begynt. Det er ingen tvil om hvem som betyr mest, hva som er gøyest.
Både i dag og i går har vi vært og badet. I dag var vi hele gjengen, også babusjka og Tasja. For Tasia er det et eventyr, hun har ingen voksne å leke med seg som jeg kan, og hun får bare glimt av det livet Irina lever alltid. Tasia har litt tendenser til å være overbeskyttet, mens Irina vel heller er anti-overbeskyttet.
Det viser seg tydelig i vannet. Tasia er fem år eldre enn det lille søskenbarnet sitt, men Irina er mange ganger modigere og gjør mye mer i vannet enn Tasia gjør. Irina har bade med meg siden hun lærte å leve, og alltid har grenser blitt prøvet og flyttet. Vi har det veldig, veldig gøy, også Tasia hyler av glede. Hun har to baderinger og flytemadras, og vil likevel bare bli kastet og hoppe forsiktig fra meg. Irina kan jeg slenge rundt om kring av alle krefter.
Normalt vil jeg passe litt på når Irina ligger og kaver i vannet, der hun ikke rekker bunn. Men Tasia vil hoppe, og hun har problemer med å komme seg opp på foten min, og lille Irina får klare seg som best hun kan. Irina får også hodet under vann hele tiden, frivillig og ufrivillig, kult nok begynner hun til og med å dukke der hun liksomsvømmer.
Mama Olia og Babusjka er på stranden og ser på. Babusjka sier jeg er akkurat som Olias far var, slenger henne ut på, og lar henne svømme selv. Olia endte opp som en mestersvømmer. Det vil kanskje Irina også gjøre?
Ikke at det betyr så mye. Det var en flott dag på stranden, og det skulle ikke ha vært nødvendig om Olia heller ville ha meg hjem, enn til å se fotballkamp.
I går var vi også innom stranden. Det var en av de dagene der flere timer går med til Pesto, restauranten med flott lekerom for barn, men middelmådig mat. Irina har det fint, der, og får treffe andre barn, og vi to voksne har god tid til hverandre, og til Internett og hva vi ellers skulle ha behov for å undersøke. Olia greier som regel å snike seg ut i et eller annet ærende. Denne gangen dreide det seg om å skaffe en bedre router til nettet hjemme, den vi har klarer ikke å håndtere alle nettbrettene og telefonene vi nå har.
Den lille stranden med båten er lett å være ved. Så sent på kvelden er det ikke mange som bader, men Irina og jeg bader som bare det. Som alltid.
En helt grei blogg 