Bading og fotball i dag også

Det var jo litt mer spennende kamper i dag. Særlig var Russland – Kroatia en kamp jeg gjerne ville ha med meg, og som jeg sitter og ser nå. Men det viktigste er tiden jeg har sammen med Irina og Olia. Ingen tid kan gå på bekostning av dem.

Jeg våknet litt senere enn vanlig i dag. Klokken var åtte da jeg omsider kom meg opp, etter uvanlige drømmer, og jeg tenkte noen minutter på å skofte morgentreningen i dag, og heller sove videre. Men det ble til at jeg stod opp, reiste til Hydropark, og trente som vanlig. Inkludert bading, og kaffe på vei hjem.

Klokken var naturlig nok ganske mye da jeg omsider kom tilbake til leiligheten. Det tok ytterligere et par timer før vi omsider kom oss ut, klokken var nærmere tre, men vi reiste over til venstre bredd, og gjennomførte vårt badeprogram som vanlig. Det eneste var, at vi fikk lirket Irina forbi restaurant Pesto, sånn at vi fikk bade først, gå på lekerommet etterpå. Tidligere har vi jo sittet på restauranten sånn at det har blitt kveld og solen gått ned, i det vi begynner å bade.

Nå var det mange folk der. Men ingen modige som vår lille Irina. Hun er badedronningen. Ubetalelig er hun, der hun teller til tre, ras, dva, tri, og løper alt hun kan uti vannet, og detter rett på trynet straks hun er uti, skikkelig barnefall, ansiktet rett i vannskorpa, og så under, og så opp, tørke av, og løpe videre.

Det er veldig kort grunne der i denne lille vika vi bader på denne kanten av elva, det blir dypt med en gang, og et par meter uti står heller ikke jeg i bunn. Denne dagen er utviklingen også det at Irina kaster seg ut fra meg, og havner der heller ikke jeg står i bunn, men jeg kan ta det helt rolig. Irina holder seg flytende nå. Jeg kan svømme rolig, og skyve henne innover. Irina er i stand til å flyte, men har ikke knekket svømmekoden, hun har vanskelig for å bevege seg, hun ligger loddrett med ansiktet så vidt over vannoverflaten, og spreller med armer og bein. Hun har ikke overvunnet barrieren med å få beina opp foran eller bak, at det er om å gjøre å ligge vannrett, det er da det er mulig å ekte svømme.

Men ikke for det, Irina og jeg kan nå gå uti vannet ved siden av hverandre. Gå ut til hun ikke lenger rekker bunn, og så legge litt på svøm fremdeles ved siden av hverandre. Store smil.

Det er dette som er ferielivet. Fotball er blitt litt for stor, de har fått OL-syken, den er forvokst. Fremdeles er det interesse, diskusjon og engasjement, men ikke helt for meg. Det var en spektakulær god fotballkamp jeg så på, Russland-Kroatia i dag, Brasil-Belgia i går, skikkelig bra tempo og angrepsvilje. Men det er ikke i nærheten av å komme opp mot det å svømme ved siden av sin egen lille datter på tre år. Semifinalene kan fort gå uten meg, slik jeg egentlig hadde tenkt hele VM skulle gå. Fotballen har hektet meg av.

Til Kiev og familien her, er jeg hektet solid fast. Nå blir det intense dager med dem.

Dette innlegget ble publisert i Ukraina.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s