Vi har det fint, men det skjer ting i vårt aller nærmeste nabolag

I dag var det treningsfri for meg. Jeg benyttet derfor morgenen til å få gjort unna en del praktiske ting, på datamaskinen. Det gjorde jeg på kaffebaren Skyberry, like ved der vi bor. Jeg var hjemme i elleve-tiden. På samme tidspunkt ble det skutt i restauranten like over gaten fra der vi bor, den jeg tidligere pleide å bruke for sånne morgenøkten.

Det var babusjka som formidlet nyheten en stund etter vi hadde kommet hjem for kvelden. Hun var tydelig rystet, en venninne hadde ringt henne opp, og sagt at de skyter der du bor. Det er virkelig rett ved der vi bor, utenfor er den bussholdeplassen vi bruker oftest. Nummer 118 til stranden og 14 til botanisk hage går her. Busskuret er to skritt fra uteplassen til restauranten, der skuddene skjedde.

Babusjka ringte oss straks, for å høre om alt var ok. Men telefonen til Olia var til lading, hjemme. Så babusjka måtte leve gjennom dagen i skrekk.

Vi ante fred og ingen fare. Vi hadde først sittet ved bussholdeplassen på vår side av veien, der bussene 118 og 14 går i motsatt retning, før vi ruslet opp og tok metroen i stedet. Slik rakk vi akkurat restauranten Mon Chere til businesslunsj. Deretter gikk vi forbi det norske konsulatet, vi må nok innom der en gang, for å forsikre oss om at vi har de riktige dokumentene for å vise at lille Irina er halvt ukrainsk, med rett til å være her lenger enn 90 dager i halvåret.

Så var det for Irina å leke litt i keramikklekeplassene langs høyden. Det er et område av byen Olia liker veldig godt, dette, godt på oppsiden av Kresjtsjatik, og så går det ned Andrejskij spusk. Der kjøpte Olia en liten matrusjka til Irina, en slik russisk dukke-i-dukke-leke, og så var det over Kontraktovaja plosjad til restauranten Liubov Markovka, med lekerommet. Faktisk var det jeg, som hadde lyst på vafler og te. Jeg kjenner ikke meg selv igjen.

Olia hadde verken lyst på kaffe eller te, og jeg gav henne fri til å reise hjem. Etter at Irina gråt litt over at mor gikk, fant hun seg fint i det, og vi hadde det kjekt, som vi pleier. Buss nummer 62 gikk ti meter foran oss, men jeg skyndte ikke på. Irina ville sjekke opp om taubanen virket, noe den ikke gjorde – og så er det minst 20 minutter til neste buss. Sannsynligvis lenger.

Vi gikk ned til fontene, der Irina fikk lov å leke, som hun pleier. Nå hadde hun ingen klesskift, men jeg tenkte det får stå til. Hun kan ta kortbuksen på uten truse, og så har hun alt ganske tørt. Det skulle vise seg at Irina heller ville ha kortbuksen utenpå den våte trusa hun hadde badet i fontene i, og slik reiste vi hjem.

Hjemme var Tasja kommet hjem etter noen dager hos sin andre babusjka, og gjensynsgleden mellom henne og Irina var svært stor. Mama Olia hadde benyttet frikvelden til å ta seg et varmt bad.

En fin dag, med andre ord. Men det er jo ikke noe særlig, når det blir skutt så nær der vi bor, og et sted vi er så ofte. Vi er ikke på den restauranten lenger, Katusjka heter den, en kjederestaurant åpen 24 timer i døgnet, men vi er på holdeplassen utenfor hele tiden. Og det er nærmeste sted for meg å finne nett, om det ikke virker hjemme.

Jeg legger ved lenke på russisk om hendelsen: https://kiev.segodnya.ua/kaccidents/v-centre-kieva-proizoshla-strelba-v-restorane-1157736.html

Typisk Kiev, så ser det ut til å være et eget oppgjør. Så vidt meg bekjent, er det aldri angrepet tilfeldige forbipasserende eller tilstedeværende her. Den type terror har Kiev og Ukraina vært fri for. Nå holder jeg krigsområdene i øst utenfor. Men man leser jo om terror og drap andre steder i verden, og jeg tar meg av og til i å tenke hva jeg gjør om det dukker opp en galning med kniv eller gevær, eller om en eller annen bil finner det for godt å meie noen ned. Så langt har det altså ikke skjedd noe slikt, her i Kiev.

Dog skjer det drap, skuddveksling og også bomber, men alt sammen altså målrettet, og svært sjelden med uskyldige utenforstående skadd. Det skjer også bilulykker. Så sent som i går døde ei lita 10 år gammel jente, i akkurat det krysset vi gikk over gaten i dag for å komme til metroen vår.

Dette innlegget ble publisert i Ukraina.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s