Lang dag, lang tur, lite gjort

Det er med forundring jeg ser det er varmere i Sandnes enn Kiev om dagen. 33 grader skal temperaturen ha nådd der i dag. Det er godt over det jeg finner komfortabelt, og slike temperaturer vi pleier å slite med her nede i Ukrainas hovedstad. I år har det vært konstant under 30, og vel så mye overskyet vær, som solskinn.

Forkjølelsen har gitt seg, men ennå kjenner jeg det presser mot hodet. Det begynner å irritere vettet av meg nå. Kan den ikke bare alt slippe taket? Jeg får trent, gjennomført programmet jeg hadde tenkt, og jeg drikker kaffe etterpå, men hele dagen er jeg liksom akkurat litt redusert. Og appetitten er ikke i nærheten av å være som den skal.

Det får være dagens frustrasjon. Den kommer igjen, mot slutten, da det viser seg at Olia har lagt oss ut på langtur, og jeg vet jeg sliten og trøtt må gå opp hele bakken til Petsjersk. Vi ender opp et område uten kollektivtransport for oss.

Dit er det ennå et stykke frem. Først skal dagens planer legger. Vi har en del ting å gjøre. Viktigst er å få ordnet med dokumentene som kan vise at Irina etter loven er ukrainsk statsborger. Olia rakk ikke å finne fødselsattesten hennes hjemme i Norge, før vi reiste, og her i Ukraina har vi bare passene. På altinn og det offentlige Norges nettsider er ingenting overbevisende.

Så vi drar opp til ambassaden, eller konsulatet, som det strengt tatt er.

Dit kommer vi ikke helt uten problemer. Det er veiarbeid over Kiev. Så selv om vi kommer oss på buss 118, tar den oss bare ned bakken vi bor i. Den er riktignok lang. Men den bringer oss ikke egentlig noe nærmere ambassaden.

Vi tusler bort til Klovskaja, metro. Den er for spesielt interesserte, det vil nesten overraske meg om noen lesere av bloggen kjenner den. Det er stasjonen mellom Palas Sportu og Petsjersk på grønn linje, altså første stopp fra vår nærmeste. Der går vi inn. Men Kiev har av en eller annen grunn bestemt seg for ikke å sette noen i billettluken for akkurat denne stasjonen. Vi har pent å bruke automatene. Det hadde godt ganske fint, om det var de gamle prisene som gjaldt. For 5 griven kan man putte på en tier, og få to sjetonger ut. Når det koster 8, så må man ha akkurat. Vi hadde 15 løse griven. Tjuelapper og femtilapper og den slags tok den ikke i mot, bare tiere og femmere og toere og enere. Olia måtte helt idiotisk opp og handle noe, for å få den tøysete gryvnaen vi manglet. Selv med det hadde vi bare en lapp med 7, og en med 1. Billetten kostet altså 8, og med det virket ikke automaten.

Enden på den visa, var at vakten måtte hjelpe oss å snike oss inn.

Resten kommer…