Som jeg skrev i posten i går, hadde vi en del planer for dagen. Ingen av dem ble gjennomført. Men det ble en fin dag for oss allikevel, der særlig kvelden på stranden over gangbroen var nydelig. Og nå er jeg ikke forkjølet lenger, heller.
Den første tiden Olia og jeg kjente hverandre, og jeg besøkte henne her, hadde hun alltid forskjellige ærender hun skulle utføre. Hun forsvant for lange tider av dagen, og jeg var overlatt til meg selv. Nå er vi ofte sammen om disse ærendene, og jeg ser med egne øyne hva frustrasjoner det ukrainske byråkratiet fører med seg.
Ikke for det, oppgaven for oss i går var vår egen sak. Irina har rett til å være her så lenge hun vil, hun er ukrainsk statsborger, men vi å ha de nødvendige dokumentene for å bevise dette. Der har vi en selvforskyldt vanskelighet, med at vi i stresset ved avreise ikke fikk med oss fødselsattesten til Irina. Den vil vise at Olia er Irinas mor, og så kan hennes pass vise at hun ennå var ukrainsk, den gang i 2014, Irina ble født. Jeg for min del er vel så opptatt av å få vite og bekreftet hva slags dokumentasjon som er tilstrekkelig, slik at jeg er forberedt når Irina og jeg reiser hjem sammen 14. August.
En helt grei blogg 