Hjemme igjen – til nytt gulv!

Det er noe eget å sitte på sin egen terrasse igjen med en nylaget kaffekopp. Vi har hatt fem dager hjemme, intensiteten i bloggingen vil gå ned, hverdagen vil overta. Vi har mye å ordne, organisere og gjøre i den.

Kona er fantastisk. Det er selvskryt, sånn at jeg nesten kvier meg for å legge det ut på nettet, men jeg kan ikke dy meg for å nevne at den uken kona var hjemme før oss, så la hun nytt gulv i gangen. Hvor mange har koner som matcher noe sånt? Vi trodde først hun måtte reise hjem tidligere, for ikke å komme over 90-dagers grensen i utlandet, men hun har jo like mye rett til å være i Ukraina som Irina har det. Også Olia er født av ukrainske foreldre, og kan regne seg som ukrainer, i følge ukrainsk lov, og det er den som teller her. Når det nå ikke gikk slik, så reiste hun altså hjem. Og i uken hun var alene, så la hun laminatgulv i gangen.

Vi har prøvd å komme oss ut, når vi har hatt muligheten. Vi har lest om den varme og tørre sommeren som har vært i Norge, men været vi er kommet hjem til er det samme gamle: regn og ganske kaldt. Lille Irina har likevel fått være i Sandveparken, vi har vært på besøk hos min mor (hennes bestemor), der vi også fikk sett tante Tonje og onkel Espen med familie. De bor i utlandet, så det er ikke ofte vi får møtes, selv om vi begge er småbarnsforeldre. Irina synes det er veldig spennende med alle disse folkene, men hun henger igjen med språket, og får ikke sving på det. Dette er en prioritering for oss disse dagene, og utover høsten.

Også lørdagen var vi på besøk hos min mor, og Irinas bestemor. Det hadde også å gjøre med et koffertkjøp til Olia, den største feilen jeg har gjort i ekteskapet vårt, siden Irina ble født. Det var ikke at kofferten var så dårlig, det var at den var så dyr. Jeg kjenner Olia godt etter alle disse årene, og vet at hun ikke får det til i hodet sitt med å betale overpris for en vare. Det hjelper ikke at vi har råd til det, og heller ikke at varen er bra. Her fikk jeg kjørt meg, nå ble det gnidd inn så det huskes, ingen flere sånne kjøp fra meg til henne.

Hun er et unikum. Hvem andre koner klager på ektemannen, for å kjøpe for fine gaver, til henne?

Nå står kofferten inntil videre hos mor. Så er den ute av sinn. Vi fikk en god lunsj hos mor, og så var vi lenge, lenge ute, i lekeparken på Klepp, og i Sandveparken.

Søndagsturen la vi til Ølberg, stranden. Det var godt under 20 grader, på land. Hva det var i sjøen, vet vi ikke. Men vi kunne ikke dy oss fra å bade. Det var kjølig nok, så det ble ingen repetisjoner av villskapen fra Kiev. Vi var dog uti noen minutter, både Irina og jeg. Og etter Irina var kommet opp igjen, badet jeg litt til, og fikk svømt og dukket litt.

Jeg tenkte å få postet innlegget med dette, men sånn gikk det ikke. I dag fikk vi også kommet oss på utflukt. Vi er jo i jobb og studier, selv om dette ikke er noe tema for denne bloggen. Men i forlengelsen av dette, reiste vi av gårde. Irina og jeg kjørte latterlig langt, helt ut mot byøyene og ferjeleiene, før vi snudde, og kjørte tilbake. Så var det storhandel, og timesvis i Sandveparken.

Her løsnet det omsider litt for språket til Irina. Det var særlig en kar som var villig, og ville leke. Irina er nødt til å skjønne at skal hun henge med i gamet, så må hun bare slå over til norsk. Hun har sine russiske setninger, men de blir helt ignorert. Og han her karen, han snakket i vei, forklarte og foreslo. Irina kan jo norsk ikke så verst, hun har hørt det gjennom livet sitt, og skjønner hva det går i, men hun holder igjen for å hive seg utpå selv

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s