Sensommerhelg ved sjøen

I månedsskiftet august/september begynner det å røyne på sommeren. Vi gir ikke slipp på den før det er helt umulig å late som den ennå er her. Hver dag denne helgen har vi vært ved sjøen, Irina og jeg, med oss selv, med min mor, og med vår vesle familie på tre. Her kommer posten om hvordan det var.

Fredag var vi på Bore. Det er stranden som for meg er badestranden. Tradisjonsbunden som jeg er, har hver av jærstrendene sin rolle. Sola er for fest og ungdomsliv, Vigdel den spesielle for spesielle anledninger, Hellestø griller vi pølser, Sele er med broen, og på Bore bader vi. Etter jeg ble voksen, har jeg likt meg også lenger sør, på Orre, Revsnes og til og med Ogna. De blir bare bedre jo lenger innover tjukkjæren man kommer.

Nå har Bore forandret seg. Businessen har overtatt der også. De skal liksom lage det bedre. Men de gjør det med å avgrense med gjerder, bygge ut og rive ned. Noen tjener penger på dette, noen andre må betale. Og alle mister vi Bore som den var.

Det er ikke lurt å bli sentimental. Etter å ha brukt litt tid på å orientere meg, den gamle parkeringsplassen var jo rett og slett gjerdet inn, så kjørte vi bortover grusveien og havnet meningsløst på Sele. På andre siden av broen. Der parkerte vi. Så gikk vi over sanddynene, og ned til stranden.

Bare Irina og jeg.

Vi hadde ikke med oss med mat eller ting heller. Vi hadde en god del leker, og det var tungvint å være. Så var det badebukse, og ekstra klær. Og det var det. Irina fant frem strandlekene, spade og bøtte, og så var hun opptatt som bare barn kan være det. Verdens største sandkasse. Hele stranden.

Jeg lå ved siden av og gled langsomt inn i strandmodus.

Lørdag var vi på Lindøy, i dag på Ølberg. Detaljene kommer. Nå er det søvn.