Fjelltur? I pøsregnet som til og med når nyhetene?

De er slepphendte med ekstremvarslene om dagen. Sjekker man været på det som heter YR, og som vel er metereologisk institutt, så er det påfallende ofte de fester på en varseltrekant om at nå er det fare på ferde. Nå om dagen er det regnet, og flomfaren og rasfaren. Og det var akkurat denne helgen min venn og jeg hadde planlagt en fjelltur, i telt, i Bergsdalen.

Jeg sitter på fergen Sandvikvåg – Halhjem. Karakteristisk har de nettopp over høyttaleren informert om sikkerhetsrutinene, i fall en nødssituasjon. Det er min første tur med elbil fra Sandnes/Stavanger til Bergen, og det er vel det som representerer den største faren for en nødssituasjon for meg. Men det har gått veldig fint, jeg har fylt på strøm på Aksdal, og har 5 mil igjen på batteriet når vi kommer til Os. Det holder rikelig til Bergen.

Kjøring med elbil til Bergen har gitt mersmak. Det skal jeg gjøre mer.

Men nå var det altså fjellturen som var poenget. Jeg har pakket som alltid, fulgt med på værmeldingen, og tatt høyde for at alt kommer til å bli vått. Jeg har en ganske bra sovepose og ganske bra liggeunderlag, nå, så jeg regner med å få ikke så verst netter. Om dagene kan det bli tøft, når regnet høljer ned uten stans, og man ikke har noe sted å søke tilflukt. Men jeg vet at så lenge man beveger seg, holder kroppen ut greit både regn og vind og kulde. Problemene kommer når man stopper opp, som man av og til må, for å spise, raste eller orientere seg.

Nå er det lenge siden jeg har vært på fjelltur i skikkelig regn. Og når jeg tenker meg om, har regnet som regel kommet siste dag, når vi uansett er på vei hjem. Jeg vet ikke om jeg har hatt en full helg i telt og pøsregn, i fjellet, etter jeg var i militæret. Jeg har ikke hatt alt vått, måttet sove, og så våkne, uten at noe har hatt sjanse til å tørke.

Det har min venn. Derfor ringte han meg i går. Om jeg hadde fulgt med på værmeldingen? Det hadde jeg. Det er tosifrede antall millimetere med regn, innenfor et par timer. Og det igjen og igjen og igjen, gjennom helgen. På nyhetene snakker de om Bergen og omegn, og folk som har fått vann i kjelleren, om oversvømmede gater. Min venn bor i Bergen, jeg altså i Sandnes. Der har ikke været vært så ille, vanlig høst, kan man si.

Min venn lurte også på hva min plan var? Min plan var å reise til ham, så kjøre videre opp i fjellet, og la det stå til. Da han ringte, var jeg opptatt av å få pakket sekken, og få alt klart kvelden før, for en gangs skyld.

Det er særlig i dag de har meldt skikkelig regn. Kvam er særlig utsatt. I morgen skal det bli lettere, før det bøtter på igjen lørdag og søndag. Kanskje gikk det an å droppe en dag? At vi reiste i morgen heller? Så vil vi starte uthvilt, etter en varm natts søvn, og vi ville også starte en dag det vil regne mer moderat. Alt vil være vått, der oppe i fjellet, selvfølgelig. Men det vil ikke bli fylt sånn på med ny væte, mens vi er der.

Alright, sånn får det bli. Man skal jo være litt forsiktig også. Vi er spreke og erfarne, vi har vært i fjellet før, men uvær i fjellet er ikke å spøke med. Jeg for min del trekker meg ikke, om det er komforten det går ut over. Jeg kan godt ha det litt fælt og vondt en stund, så lenge jeg vet vil gå over. Jeg vil imidlertid ikke ta noen sjanser, som kan ødelegge meg for en stund, eller for resten av livet.

Vi har heller ikke noe å bevise. De er kjekke disse fjellturene våre. En gang i året, på vår måte. Generelt tar ikke vi værforbehold. Men vi kan ikke være idioter. Om naturen og været insisterer på at denne helgen er det umulig, så kan det nok hende naturen har rett.

Vi får se. Foreløpig er altså turen utsatt, med en dag. Og i mangel på nett, vil jeg neppe klare å få postet dette innlegget, før alt er avgjort og forbi. Vi får se.