Forkortet fjelltur

Så sitter jeg på fergen igjen, Halhjem – Sandviksvåg. Klokken er 1345, og jeg er på vei hjem. Både Bergensturen og fjellturen ble kortere enn planlagt.

Det var meldt pøsregn og vel så det denne helgen. Men det var denne helgen vi hadde mulighet, så da ble det slik. Været skal ikke stoppe oss, i alle fall ikke uten kamp.

Torsdagen gikk turen inn til Bergen og ankomsten veldig fint. Elbilen viste 5 mil da jeg kjørte ut fra fergen. Fra Halhjem til Bergen er det godt under det. Men den slukte kilometere der i starten, og på et tidspunkt var det 32 km igjen til Bergen og 41 km igjen på batteriet. Da var jeg litt nervøs.

Men fra Nestun og inn kostet det ikke mange kilometer. Jeg kjørte inn i Klostergarasjen, og parkerte, etter at bilens kart hadde vist hvordan jeg skulle gjøre det. Bergen er ellers ikke en lett by å kjøre i. I klostergarasjen var 1 av 12 ladestasjoner ledige. Jeg har kjøpt inn ledning for lading, type 2, som det heter. Dette var første gang jeg brukte den. Og det fungerte helt utmerket. Et godt kjøp!

Så var det å tilbringe kvelden hos min venn. Han var ikke hjemme da jeg kom, men 10 minutter unna kom han snart. Det var litt pizza, litt øl, og snakk, og musikk. Sånn som vanlig. Vi fikk også kjøpt inn det vi manglet for fjellturen, neste dag.

Fredagen var det å spise frokost, og kjøre av gårde. På veien stoppet vi ikke i matbutikk, for å kjøpe mat, i hvert fall ikke hovedsakelig, vi stoppet på sportsbutikk, for å kjøpe litt utstyr vi manglet. Og som det ofte er når turen er i gang, pengene sitter løsere enn vanlig. Her fikk jeg en god del utstyr jeg strengt tatt trengte, men ikke ellers ville kjøpt.

Det var også vår første kjøretur ut i Elbilen min. Siden værmeldingen var dårlig, valgte vi trygge Kvamskogen som utgangspunkt, på den siden av veien vi ikke før har vært. Det er området som går innover mot Bergsdalen. Reisen med elbil gikk helt uproblematisk. 50 % var det igjen på batteriet da vi kom frem. 80 km.

Så var det å gå. Detaljene om det kommer i en senere post. Været var strålende denne første dagen, og det var også en strålende tur. Lunsjen var rømmegrøt og rødvin, en mulighet vi før ikke har hatt, siden vi alltid tidligere har tatt ut om kvelden, slik at det bare har vært å finne teltplass, og spise middag. Nå var det god lunsj.

Og god middag noen timer senere. Teltplassen var noe nær det idelle, nede i en dal, med et nydelig vann, og fullt av bekker og fosser som rant friskt og frodig inn i det. Med et varmt bål gjorde ikke regnet den kvelden oss noe.

Dette regnet sluttet ikke. Det regnet gjennom natten, mens vi lå i teltet. Og det regnet fra morgenen av, uopphørlig. Vi spiste frokost i teltet, akkompagnert av regndråpene mot teltduken, og vi la av gårde med sedvanlig friskt mot. Planen var å komme oss opp på et høyere platå, og se om det var mulig å få til en runde.

Vi hadde i tankene at det kunne bli problemer. Både med tanke på at det kunne bli kaldt, i tillegg til regnet var det meldt kuling, og med tanke på at bekker og små vassdrag kunne vokse seg uoverstigbare. Dette siste fikk vi et forvarsel på med en gang. En liten bekk vi hadde forsert uten å tenke på det kvelden i forveien, mens vi lette litt videre i terrenget etter en enda mer attraktiv teltplass enn den ideelle vi lå på, den bekken måtte vi nå gå opp og ned på jakt etter et sted å komme over.

Da vi omsider fant et, smatt jeg over først, med å la støvlene komme godt under vann, og hoppe litt derfra. Min venn var litt skeptisk, men kom over han også, samme ruten. Så var det å fortsette oppover.

Noen steder var turstien så gjørmete at vi sank ned til anklene, vi kunne ikke ta sjansen på å trå der det bare var mark. Kun på steiner og røtter og greiner, var det trygt. På platået over hadde vi medvind, så vi kjente den ikke så godt, men vi så at det var en bekk som hadde vokst seg umulig. Rett over turstien fra turistforeningen. Vi visste også at om vi kom oss over, som vi nok kanskje skulle klare om det for en hver pris gjaldt, så ville den vokse seg større med regnet som var meldt ut hele helgen. Det var ikke sikkert vi ville komme tilbake igjen, uten risiko.

Vi hoppet over til øyer og lette etter alternative ruter. Men det var ikke mulig uten at det kunne bli litt utrygt. Og det er det ikke verdt. Så vi snudde, og gikk tilbake.

Nå merket vi også vinden. Og jeg merket at klærne og utstyret jeg ikke har kjøpt nytt på noen år, jakken og buksen, var gjennomvåt. Det samme var alt tøy jeg hadde på meg. Vått som var det lagt i et badekar med kaldt vann. Og jeg kjente jeg ble ikke varm, selv om jeg gikk.

Det er ikke bra. Dette regnet vil ikke stoppe. Og selv om jeg har tørt tøy i sekken, vil det straks bli vått igjen, siden buksen og jakken er så våt. Det er allværsjakke og allværsbukse, en gang gode og vannavstøtende, men nå ikke lenger i det hele tatt.

Resten må komme senere… nå legger ferjen til kai…

Dette innlegget ble publisert i Norge, Tur.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s