«Regjeringens energipolitikk er kommet ut av kontroll»

Ordene tilhører Sveinulf Vågane, en geofysiker som nå bruker tiden sin på å reise rundt i landet, og til å hjelpe folk som er utsatt for det. Jeg har hørt på ham tirsdag og torsdag, og det er rystende greier.

Per nå har Norges Vassdrag og Energi gitt ut cirka 100 konsesjoner på utbygging av vindkraft. Til nå er det kommet i gang cirka 4 TW, mens Norges kraftbehov i året er på omtrent 120 TW. Dette blir rikelig dekket av vannkraft. De aller fleste årene er Norge nettoeksportør av vannkraft, så vi har ikke noe behov for å utbygge vindkraft for vår egen del.

Det var vel i 2010 et samlet Storting (minus Fremskrittspartiet, mener jeg) ble enige om de såkalte Grønne sertifikater. De skulle være en del av Det grønne skiftet, årets nyord tre år senere, eller så. Det var et samlet skandinavisk prosjekt, der det gjaldt å bygge ut ren energi. For Sverige gir dette mening, for de har brukt både fossilt brensel og kjernekraft, begge deler sånt som ikke regnes inn under ren og fornybar kraft. Begrepene ren og fornybar er her problematiske, men det hører til en annen post. Alt jeg vil si her, er at kjernekraft er ren når det kommer til utslipp av klimagasser, og at vindkraft ikke er fornybar når det kommer til materialet turbinene produseres av. Det er et sjeldent metall, sterkt forurensende å utvinne, og noe verden nå driver rovdrift på, siden dette metallet også brukes i elbiler og datamaskiner.

Men det er altså en annen sak. Norge hadde i 2010 allerede all kraft ren, så det var ikke noe egentlig behov for oss å bygge ut mer. Likevel ble vi med på prosjektet, som innebærer at den alminnelige strømbrukere betaler ekstra for strømmen, så lenge den kommer fra nyutbygget, ren kraft. Så utbygging av vindkraft får ekstra incentiv, på grunn av elsertfikatene lønner det seg, selv om det egentlig ikke er lønnsomt. Ordningen gjelder for alle prosjekt igangsatt før 2021, og vi forbrukere skal betale denne grønne sertifikatskatten frem til 2035. Kanskje spesielt at norske forbrukere skal betale skatt på strøm som overføres til Europa, men sånn er det altså blitt.

Ambisjonene var at Norge på denne måten skulle produsere 13 TW ny energi. Ren overskuddsenergi, rett til salg ned i Europa, på vår regning, delvis. Halvparten av de 13 TW skulle nås gjennom ny vindkraft, halvparten gjennom effektivisert vannkraft.

Så har det tatt av. Og så har det løpt løpsk. Og så er det nå helt bonanza.

Bildet under viser størrelsesforholdet for utbygd vindkraft i størrelsesorden NVE nå har som målsetting. Det vil ramme et areal på størrelse med Vestfold, rød firkant, støyarealet er oransje firkant, og det blå området er hvorfra turbinene vil være synlige. Det er et område på størrelse med Finnmark fylke.Plasseringen? Langs kysten og i fjellene, i vår aller mest verdifulle, sårbare, og uberørte natur.

De røde strekene ved siden av er lengden på anleggsveiene som skal til for å få satt opp disse monsterturbinene.

Og det blir verre.