NVE offentliggjør listen over egnede vindkraftområder

I dag har jeg sittet over sosiale medier fra jeg kom hjem til nå. Det blir alvor med kampen mot vindkraft.

I Trøndelag er det en nydelig øy som heter Frøya. Der har selskapet TrønderEnergi fått konsesjon til å bygge vindkraft. Og de sender anleggsmaskinene av gårde i dag. Enda det er folkavstemning i morgen om dette er greit, enda det er formell klage på vedtaket. Folk har reist opp for å stille seg i veien for anleggsmaskinene. De har Vipps-konto 970 39 830 for dem som vil hjelpe med en slant. 300 meter unna er det en havørn som hekker.

Sånn er det i Norge i dag. Og det er på tide å mobilisere langs hele kysten. NVE prøver å bagatellisere hva de egentlig holder på med, og sier de har redusert de 43 opprinnelige områdene til 13. Det er sprøyt. Av de 43 opprinnelige områdene er det rikelig som allerede er utbygd, påbegynt, eller lovet bort. De 13 er nye områder, og de er gigantiske. Hele Trøndelagskysten blir rammet. Det blir ingen steder igjen, der en trønder kan stå og se på havet i fred. Det vil alltid være et blinkende vindturbinlys og snurrende rotorer i luften rundt ham.

I Rogaland og Agder er det gigantiske områder som vindkraftselskapene kan forsyne seg av. Strømmen skal selvsagt rett til Europa, på vår regning, oss forbrukere. De ødelegger naturen, det kjæreste vi har, og de lar oss betale for det.

Nå er det altså nok. Nå blir kampen mer håndfast. Nå er det sivil ulydighet, nå blir advokater engasjert, nå sitter det tusen menn og kvinner rundt i Norges land, og tenker hva de kan gjøre for å stanse dette her. Mange er rasende, mange er fortvilte, og mange henter energi fra raseriet, til å stå i kampen. Selv gjør jeg det. Dette er det viktigste vi har, det viktigste vi gjør. Nå er det kamp. De skal få kjenne det.