Strandet i Oslo

Det er fortærende. Hver gang jeg er atskilt fra Olia og Irina, og gleder meg dagen før til å se dem igjen, går det galt. Så også denne gang.

Jeg visste mellomlandingene på reisen var knappe, og at jeg var avhengig av at alt gikk bra. Jeg hadde også vanskelig for å tro det var sant, at jeg skulle se dem igjen i kveld.

Likevel er det selvfølgelig stusselig, å sitte her på Gardermoen, mens flyet jeg skulle vært i fra Riga til Kiev, flyr av gårde.

Det er vår tids flyreiser. Det er knappe marginer. Man kutter kostnader, som best man kan. Flyreisene blir billige, men det er ikke noe gøy lenger å gjennomføre dem. Det er stress. Og man har ingen garanti for at man kommer frem.

Jeg lå veldig godt an, var i god tid på Sola, sjekket inn og igjennom. Sikkerhetskontrollen var som alltid, og så var det å vente. Jeg snakket med lille Irina på fire, nå kommer jeg, nå kommer jeg.

Så var jeg på toalettet. Kom tilbake, og fant at avgang var utsatt med en halv time. Det var tiden jeg hadde å gå på i Oslo.

Dermed var det å håpe, selv om jeg skjønte håpet var tynt. Det eneste var, om flyet fra Oslo til Riga også var forsinket, og at flyreisen gikk raskere enn den skulle.

Det siste var tilfellet. Den skulle ta 50 minutter, tok 40. Men hva hjelper det, når man før og etter måtte vente 10 minutter før avgang, og ved landing. Særlig landingen var irriterende. Her sitter man og har kolossalt hastverk. Så er det vaktskifte.

Jeg kommer meg ikke av flyet, før flyet mitt er gått. Og enda lenger tid trenger jeg, på å finne rett avgangshall, informasjon, og stå i kø. Det er helt håpløst.

Og det er vondt, skikkelig vondt. Jeg hadde virkelig, virkelig lyst til å se igjen mine kjæreste, Olia og Irina, begge to. Og så Irina, da, fireåringen, som venter slikt, at hun har ringt meg mer eller mindre kontinuerlig i dag, på Skype. Og jeg skulle være der klokken åtte, komme inn dørene, Russisk Tusovka, russisk velkomst. Jeg hadde gledet meg, jeg gledet meg enormt.

I stedet fikk jeg valget: overnatte i Oslo eller overnatte i München? Det ble München. Prøve seg litt på tysk. Flyet derfra går åtte i morgen tidlig. Via Frankfurt, så til Kiev. Lufthansa. Jeg vil være der klokken 1315.

Nå har jeg brukt bonuspoeng til å betale meg inn i Lounge. Kaffe og vin. Og mat. Flyet til Riga gikk 1430, flyet til München går 1900. Det er mange timer å vente. Like godt å forsøke å gjøre det litt trivelig.

Men det er sjanseløst. Min plass er i Kiev. Jeg savner dem enormt.

Dette innlegget ble publisert i Reise.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s