Kald søndag i Kiev

I dag var første hele dag i Kiev. Det vil si, første dag som var en feriedag. Fredag var helt amputert, og også lørdagen måtte jeg være hjemme store deler av dagen. Først i dag gikk jeg ut.

Og da var det ut med lille Irina på fire. Endelig skulle hun og jeg være sammen skikkelig igjen. Konemor Olia måtte til den nye leiligheten, og vaske og ordne der.

Irina og jeg reiste til Park Sjevtsjenko. Det var Irinas valg. Hun ville spille sjakk der (andre som har slike fireåringer?). Og så er det en stor lekepark der, der det alltid er mange barn.

Vi kjørte med buss nummer 118, og kom oss av rett ved siden av. Irina løp rundt på lekeplassen, mens jeg pløyet meg gjennom tyske, italienske og russiske gloser til den store gullmedaljen, og enda en gullmedalje til.

Sjakken blir spilt i det som må være det vestlige hjørnet, det som ligger til venstre, når man står og ser opp på det karakteristisk røde juridiske fakultet. Dette er fargen til Sovjetunionen.

Jeg sa til Irina det var små sjanser til å få spilt. Vi hadde lite penger, og vi hadde ikke Olia med. Men det ville hun ikke høre på. Hun fant et brett som var ledig, og så satte vi oss ned og spilte.

Etter en stund kom en kar og sa vi måtte betale eieren av brettet. Det visste vi, så det sa vi at vi skulle gjøre. Jeg spurte hvor mye? 50 griven, sa han, en latterlig høy sum, egentlig, men jeg har ikke lært meg ukrainsk pruting, så jeg betalte. Det tilsvarer mellom 20 og 25 kroner, så vi står det lett i.

Og så kunne Irina og jeg spille i fred. Den vanlige alderen mesterspillerne lærer sjakk, er når de er seks. Irina er altså fire, og har allerede spilt sjakk en stund. Mens jeg har vært i Norge, har hun spilt sjakk med søskenbarnet Tasia, på 9, og der lært seg noen uvaner. Mot meg gjør hun fornuftige trekk, eller så sier jeg at hun må gjøre dem på ny. Og så er det viktig å la noen tabbetrekk slippe stille forbi, sånn at hun beholder gleden ved sjakken.

Folk som går forbi, vil se at vi har en ganske normal stilling. Brikkene blir utviklet, hun vet det er sentrumsbøndene som skal ut først, og at det er de lette offiserene som går før de tunge, med tårn og dronning. Hun vet er lurt å få kongen i sikkerhet med rokade, og kjenner både den korte og den lange.

Jeg tillater en springergaffel, og hun ser den, og spiller den straks. Det er litt komplisert, kongen står på g1, dronningen på d4, og så slår hun bonden min på f3, med springeren som kommer fra e5. Og hun storkoser seg mens jeg må flytte kongen, som står i sjakk, slik at hun kan ta dronningen. Alt dette får jeg på film.

Senere i spillet får hun inn en ganske avansert dronninggaffel også. Hun setter den på g8, sjakker kongen min på c4, og tar etterpå løperen min på g7. Ikke verst, akkurat denne gaffelen var jeg ikke oppmerksom på selv, en gang.

Problemet kommer når hun skal avslutte spillet. Hun får ikke til å sette matt.

Dette innlegget ble publisert i Ukraina.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s