I dag tror jeg det er påske i Kiev også. I hvert fall palmesøndag. Jeg vet ikke hvordan eller om de feirer den her, men på vei hjem fra morgentreningen, så jeg folk stå oppstilt med bjørkekvister og andre kvister i hendene, og en liten passasje i mellom, for noen å gå i mellom. Jeg så ikke videre hva det var. Lille Tasia sier det er ikke påske ennå, det er neste søndag. Det kan jo rime med at det er palmesøndag for dem.
Uansett sitter jeg igjen i botanisk hage og skriver. Denne gangen er både Olia og lille Tasia med, niesen vår. Olia er og snakker med moren sin på telefonen, og Tasia og Irina leker et sted på lekeplassen.
Vi kom oss veldig, veldig sent av gårde i dag. Jeg var langsom fra morgenen av, kom meg av gårde litt før åtte, hørte et program om Judith som hogde hodet av han babylonske hærføreren, og som Caravaggio malte et berømt bilde av. Historien er apokryfisk, den finnes i katolikkenes bibel, men ikke hos oss protestanter. Så det er nok ikke så mange i Norge som vet hva dette er noe, men mange har nok sett bildet av den vevre kvinnen, med sverdet i hånden, og så den sterke krigeren som får hodet sitt avkappet. Det andre programmet var om fernomener, eller noe sant, det luktstoffet bier og andre insekter og dyr bruker for å kommunisere med hverandre. Dette er et fagfelt jeg ikke vet så mye om, og hvor det meste er nytt.
Etterpå tvang jeg meg selv til å bade litt denne dagen også. Når man har bestemt seg, er det ingen vei utenom. Vannet er iskaldt, men på land er det varmt. Så det er greit nok. Jeg venter dog på den tiden det igjen skal bli bare behagelig.
Så er det kaffe og tyske gloser, på det lille kaffestedet, og så er det hjem til en mektig frokost. Denne frokosten ble uvanlig, i og med det ikke var skole for Tasia, og Irina dermed var med henne. Olia var ute og ordnet med noe for leiligheten, og derfor hadde jeg helt fred for meg selv, i timevis.
Det var tiden jeg trengte på å spise også. Det var en trivelig morgenstund, som utviklet seg til å bli veldig langt fra morgen, etter hvert. Det var skikkelig kjøttfrokost, stekt oksekjøtt, fylt av det som på norsk best kan kalles ostekaker, eller ostelapper. Jeg spiser det ingen andre steder enn her. Sirniki, kaller de dem.
Olia kom hjem, men hun ville snakke litt med moren før hun dro. Derfor ble det unødvendig sent på ettermiddagen, og den varme solen fra midt på dagen begynte å slippe taket. Jeg benyttet tiden til å se ukrainsk presidentdebatt på YouTube, noe som var en selsom opplevelse. Jeg har sett vestlige russlandskritikere som Carl Bildt bruke det som eksempel på Russlands manglende demokrati, «noe slikt har de ikke i Russland», liksom, men her er nok gamle Bildt på ville veier. Dette er ikke demokrati, dette er vrengebildet, dette er sirkus, der underholdningen er bare grell, for dem som forstår hva det er for noe.
Jeg så reportasjen fra debatten på russisk TV, flere kanaler derfra, og de virket ganske fornøyd med at de slipper dette sirkuset. Zeleneskij er en erfaren showmann og komiker, men dette formatet er selvfølgelig ikke for ham. Likevel er Porosjenko lett match. Han er så stor og svær og bamsete, at han fremstår bare som en stor bamsemums, sjokoladekonge, som han er. Og de tøffe ordene hans er lette å avkle for en komiker, han har jo hatt fem år på seg til å gjøre noe med situasjonen han kritiserer, og alt er blitt verre.
Der Zeleneskij ikke gjorde noe for å få Porosjenko til å dumme seg ut, hjalp russisk TV til, særlig på kanal 24, der de kommenterte Porosjenko i introduksjonen sin som en rockestjerne uten gitar. Og akkurat sånn hørtes han ut, der han gaulte ut «god aften, stadion! God Aften, Ukraina». Helt i utakt med stemningen. Nei, det er pinlige greier, og hvordan han kneler feil vei, og vender ryggen mot publikum, kommer til å gå sin seiersgang på YouTube.
I dag er det valg. Porosjenkos side forsøkte å få Zeleneskij diskvalifisert for «korrupsjon», siden han har hatt gratis inngang på sine massemøter, eller hva det var anklagen var. I alle fall ble anklagen avvist. Svigermor sa hun ikke fikk sove på grunn av disse anklagene, og var spent på om Zeleneskij fikk still. Det får han altså. Så får vi se hvordan det går.
Med oss kommer det ganske sikkert til å gå bra. Vi legger oss ikke så mye opp i ukrainsk politikk lenger. Vi forsøker å klare oss som best vi kan. Olia har fått kjøpt seg en leilighet, og med den hjelper hun moren sin med pensjonen, i det som nå er Europas fattigste land. BNP per innbygger er mellom en tredjedel og en fjerde av Russland.
Hei. Takk for enda en interessant innlegg. Jeg leser at dere har kjøpt leilighet. Hvor har dere kjøpt leilighet, hvor stor er den og hva kostet den? Jeg sonderer terrenget litt sjøl.
Vi har kjøpt en liten ettroms et stykke med trikk 1 ut av byen, fra stasjonen. Den var ikke dyrere enn at den ble betalt med oppsparte midler, uten ekstra lån. Det skal også sies at Olia har holdt på med dette en stund. Ganske intensivt i hele år, og også prøvd seg litt tidligere år, også med å ha vært på et par visninger. Jeg var også med på en visning, i en leilighet som var sånn at det var vanskelig å tro her kunne bo folk. Den vi kjøpte var mye bedre enn det, men beliggenheten var bedre for den elendige.