Med business-class til Kiev

Endelig en flytur som var bare bra. Endelig en glede også i reisen.

Vi hadde opprinnelig reise 0740, men det ble på forhånd forsinket til 0800. Det gjorde at vi fikk oss en egentlig god natts søvn. Vidunderlige Olia hadde vekkerklokken på klokken 0400, hennes telefon er ennå på vintertid. Og så lå vi rolig og slappet av til klokken 0500, da vi cirka stod opp.

Uansett hvor rolige vi er og god tid vi har, greier vi alltid å rote til noe. Jeg hadde glemt å tømme og vaske kaffemaskinen. Med kafferester og melkerester vil det bli problemer etter noen uker. Og Olia, som hadde gjort så enormt mye kvelden i forveien, hadde glemt det elementære å tømme og vaske en stekepanne med mat.

Så ble det litt stress denne morgenen også. Det hører med. Omsider kom vi oss av gårde, vi var på flyplassen i god tid, og fikk sjekket inn, og satt oss til å vente.

På SAS fikk vi litt lett frokost, jeg vet ikke hva kodene er, men det gjorde godt med litt kaffe og litt lett å bite i. Det var starten på det som ble en fin reise.

På Gardermoen fikk vi tilgang til Lounge, og jeg kommer aldri til å skrive hvor mange Espresso jeg fikk hevet i meg den halvtimen vi var der. Anslagsvis kom det en ny, mellom hvert femte og tiende minutt. Et glass vin fikk jeg meg også, og litt skive med god ost, og litt melon. Olia og Irina la også litt mat i munnen.

Fra Oslo til Frankfurt var første reelle businessklasse. Og det var god mat, skikkelig mat. Mye lekkert. Og rikelig med tomatjuice, og alt vi ville ha. Irina fikk et lite hefte å løse oppgaver i, hun var i storform, som hun alltid er, når vi skal fly. Særlig til Kiev.

I Frankfurt fikk vi tilgang til business-lounge. Igjen bare for en halvtime, jeg fikk meg et glass god whisky, og mange, mange glass vann, mens Olia og Irina fikk litt mat og frukt og cider og cola.

Det var smooth, som de sier på norsk. Klokken var 1320, vi var mette og lykkelige. Så var det opp i luften igjen. Straks ny drikke. Irina ville veldig søtt ha te, moren er litt skeptisk til for mye brus, men Irina ville virkelig ha te. Te med melk og sukker. Faren ville ha rødvin og cognac, som alle gode flyturer skal ha. Og så er det tomatjuice, som er den voksne vinneren.

Sannelig var det mer god mat, rene menyen. Mama Olia og jeg valgte fiskeversjonen, helt nydelig laks, virkelig godt, og Irina valgte kjøtt, eller vi valgte for henne, kjøtt, også godt, for det var jeg som spiste det. Irina tok seg av dessertene våre. Og vinen fikk påfyll, og det var i det hele tatt veldig greit og behagelig å være på flytur.

For ordens skyld, vi er ikke blitt pengesterke. Vi valgte businessklasse, fordi den på denne reisen var billigere. Som regel går vi for aller, aller billigste løsning. Men jeg må si, det var veldig behagelig ikke å bekymre seg for at Irina er tørst, ikke gå å være småsulten, ikke ha reisen som en plage, men som en glede.

Dette gjorde også at vi om mette og fornøyde til Kiev. Klokken var også 1645, ukrainsk tid. Ved siden av at det var en behagelig reise på businessklasse, så var det også en av de aller, aller beste reisene vi har hatt, når det gjelder tidspunkt. Fra sivilisert morgen, til tidlig kveld. Det var ennå lyst, og dag igjen, da vi kom frem.

Jeg ble som vanlig servert kraftfull festmat, i overflod, men nå var jeg jo allerede forspist. Og gikk snart inn for å sove en blund. Irina gikk ut, og sånn kom ferien i gang.

Cirka halv åtte ringte babusjka, og det ordnet seg slik denne kvelden, at hun og Olia og de andre tok seg av Irina og barna, mens jeg fikk en frikveld. Ikke at det betyr så mye, men jeg gikk nå ut og så meg om etter en kortbukse, ikke et klesplagg hadde jeg med meg til Kiev, og kortbukse viste det seg at jeg manglet. Da jeg ikke fant det, fant jeg en bar, der jeg tok meg et par øl, og skrev denne posten.

Ferien er i gang!