Lørdag, sammen, på Hatsjapuri

I dag var der Olia, Irina og jeg. Det skal jeg skrive om senere.

Vi fant sammen allerede i går. Olia ringte fra morens telefon, hennes går alltid øyeblikkelig tom for batteri, og fortalte at det var konsert. Vi skulle møtes utenfor universitetet hennes, det hun gikk. Lille Irina skulle være med, og lille Tasia også, viste det seg. Det viste seg at min egen telefon virket enda dårligere enn hennes, for den var tom for penger, så da ble det vanskelig da det utenfor universitetet verken var Olia eller konsert.

Til slutt fant vi hverandre, men konserten fant vi aldri. I stedet tuslet vi frem og tilbake og lette etter den, og deretter gikk vi hele veien bort til Arsjan for å ta en matrusjka hjem. Det er forunderlig med barn, hvordan de kan ha det veldig kjekt, uten at det egentlig skjer noen ting. Vi gikk jo bare der og lette, og snakket sammen, og så på snegler og trær og stubber og hus og heisekran vi fant på veien. Litt å bite i hjalp selvsagt også.

I dag våknet jeg endelig til forsvarlig tid. Klokken fem var det opp, litt senere var det ut, og sånn kom jeg meg hjem fra trening og kaffe før det for langt på formiddagen. I stedet ble det frokost til langt utpå formiddagen, og lenger enn langt utpå formiddagen. Jeg fikk endelig brakt meg selv helt ajour i den famøse Kindred-saken, der sjakkforbundet selger sjelen sin til et utenlandsk bettingselskap for 50 millioner kroner. Faste lesere vil vite at sånt er jeg forferdelig i mot. Og det blir personlig, siden jeg har lyst til at lille Irina skal spille sjakk i sjakklubb om hun vil. Dog har jeg ikke lyst til å støtte at utenlandske bettingselskap får lovlig innpass i Norge, og om avtalen med Kindred går gjennom, forplikter Norges sjakkforbund seg til å arbeide for det.

For 50 millioner kroner. At Magnus Carlsen har lagt ut video der han oppfordrer til å melde seg inn i hans nystartede klubb, Offerspill, for å sørge for at avtalen virkelig kommer igjennom, gjør det umulig. Når han også tilbyr seg å betale medlemskapet for de tusen første medlemmene i denne klubben, så blir det en kampsak. Dette angår ikke lenger bare sjakken, men hele Norge. Sånn vil vi ikke ha det. I alle fall ikke jeg. Og jeg tar kampen.

Min rolle er selvsagt helt ubetydelig, men jeg slenger inn argument, og blir møtt veldig hardt av de som støtter avtalen. Dette er ganske rått spill. Noen er menneskelige og vanlige og fine, og diskuterer saklig, men det gjelder ikke alle, og jeg må si meg veldig overrasket over at det finnes gode folk i sjakkmiljøet som er villig til å se rett gjennom fingrene på alt det etisk og juridisk betenkelige med avtalen, så lenge vi får 50 millioner kroner for det. Som sagt, et slikt samfunn vil jeg ikke leve i, og jeg vil gjøre mitt for å forsvare sånn som jeg vil ha det.

Så får vi se. De tunge aktørene i debatten er selvfølgelig sjakkspillere som har sitt etiske kompass i orden, og som stiller opp med faglig tyngde og stor troverdighet. Det er et påfallende samsvar mellom dem som har utdannelse, og dem som er mot, selv om denne sammenhengen ikke er entydig. Sjakkens to jurister, Torstein Bae og Leif E. Johannessen er sterkt i mot, og advarer mot det juridiske, mens en rekke voksne toppspillere også er sterke motstandere. De som er for, er leiren rundt Magnus Carlsen, og unge, ambisiøse talenter, som vil få stor glede av pengene. At saken er toppsak i landets medier støtter motstanden, det samme at lotteritilsynet og professor Woxtroth som bestrider det juridiske. Det er ikke sikkert sjakkforbundet kan slippe unna med dette, selv om de prøver. Det offentlige Norge vil også være mot, siden Kindred nå en gang driver ulovlig virksomhet i Norge.

Som jeg skriver i argumentasjonen min: Sjakknorge vet ikke hva de går inn på. Det er viktig at avtalen blir stoppet. Problemene med avtalen og alt rundt har allerede sløst bort VM i Stavanger. Søknaden var inne, finansieringen på plass, alt så godt ut, men så utbasunerer verdensmesteren at han ikke kommer til å stille. Og da er det ikke noe å arrangere VM etter. Avtalen er en del av problemet, siden det opprinnelig het i kontrakten med Kindred at det skulle skje noe med VM 2020. Men Stavanger har offentlig støtte, og offentlig støtte kunne det ikke bli, om Kindred var inne. Så trakk Magnus Carlsen seg heller fra hele greiene. Den offisielle versjonen er at det var presset ved å spille i Norge som var årsaken til at MC ikke ville spille i Stavanger. Og så er det mange flere detaljer, skikkelig smørje, som sjakknorge overhodet ikke kommer godt ut av. Hvorfor gjør de dette mot seg selv?

Dette skulle ikke handle om sjakk, men om vår tur til Park Sjevtsjenko og restaurant hatsjapuri. Som dere ser, overtar sjakken oppmerksomheten litt, disse dagene. Og på en annen måte enn vanlig.

Dette innlegget ble publisert i Ukraina.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s