Spesiell dag i Kiev

I går ble en dag som de ikke pleier å være her i Kiev for oss. La oss se om det likevel går an å skrive en lesverdig post.

Det ble en litt lang morgen, og dermed kom jeg meg ikke ut og fikk trent, og gjennomføre morgenrutiner. Det var rett og slett – og veldig ulikt meg – vanskelig å komme seg opp av sengen. Da jeg endelig kom meg opp, var klokken ni, og jeg ikke til trening, men til kaffehuset Skyberry. Der oppnådde jeg det sjeldne spørsmålet: Du har drukket veldig mye kaffe. Har du det helt bra?

Det hadde jeg selvsagt. Fire espresso og tre cappuccino er akkurat det jeg trenger for å komme i gang. Og jeg skrev både blogginnlegg her og vindkraftinnlegg på Facebook, alt innenfor rammen av noen timer.

Litt sent på dagen var det allerede blitt, da jeg kom hjem for å spise frokost. Rent kjøtt, og ufilftrert øl (hveteøl kalles ufiltrert her). Da er man klar for dagen.

Klokken var riktignok sikkert nærmere to, og jeg hadde også fått lest litt norsk avis mens jeg spiste. Olia var for lengst ute på sine ærender. Og siden sommeren ennå ikke har satt inn støtet her i Kiev, var det ikke så veldig aktuelt med bading, for Irina og meg.

I stedet tok vi med de to lekeflyene hennes – det ene som er ødelagt, og tapet sammen igjen, og det andre, som er nytt, som erstatning for det som gikk sundt -, og gikk ut like utenfor. Der kastet vi litt med flyene, og lette vel egentlig mest etter Tasia, tantebarnet mitt og søskenbarnet til Irina. Da vi fant henne, og en lekekamerat hun har, var det gjort for Irina. Hun hadde noe å gjøre ut dagen.

Dermed ble jeg gående i ingenting med mobiltelefonen min. Jeg kunne sjekke gloser, og jeg kunne være på nettet (vi var så nærme leiligheten vår, at vårt eget nett rakk bort til oss). Jeg fikk dratt i gang noen grupper på messenger, og fikk gjort litt, men jeg fikk også bare ruslet rundt, og vært litt med i utkanten av leken.

Etter hvert kom babusjka også, først for å gå i butikken, så for å sitte. Da hun hadde sittet en stund, klokken var henimot seks, gav hun meg fri, og jeg kunne gjøre hva jeg ville. Hun kunne passe på barna.

Først nå reiste jeg og trente. Jeg satt på noen nye program av In our time, der de har en samtale mellom deltakerne etterpå, og de derfor varer litt lenger. Slik fikk jeg gjennomført 450 i stedet for 300 repetisjoner. Det er 3 x 10 repetisjoner for hvert apparat, i serier på 5, og så er det om jeg tar to eller tre sånne serier. Det er ikke alt jeg gjør 10 repetisjoner av, så tallene 450 og 300 er ikke riktige. De henger igjen i hodet mitt fra tidligere, da jeg av en eller annen grunn måtte ha akkurat ti, før jeg skjønte det er like greit og bedre å løfte færre ganger, men tyngre.

På øret hadde jeg Marie Antonette, Persepolis og Henrik Ibsen. Særlig om Henrik Ibsen var det interessant, på engelsk, sett fra England, men med norske Tore Rem fra UiO som en av deltakerne. Han sa akkurat det samme som vi hører i Norge, om Charles Brandes og problemer under debatt, og den retrospektive teknikken Ibsen bruker. De andre snakket om andre ting, og var ikke i nærheten av uttale navn på norske byer riktig. Det var også spennende å høre hvordan de snakket om at Ibsen skrev på dansk, og at han var inspirert av Holberg og Oehlenschlager. Det gir en tanke hvor lite man er i stand til å forstå av en kultur, om man ikke er del av den selv. Hvordan er for eksempel forskjellen mellom norsk og dansk for en brite? Gir det mening for dem at rettskrivingen fulgte danske regler, men når teksten ble lest opp, var det ganske så norsk? Eller: det norske språket ble skrevet på dansk. Rem korrigerte med dansk, med norske innslag, som er riktig. Men om man leser danske tekster fra perioden, for eksempel H. C. Andersen, og norske, som Ibsen, så er det riktig så likt. Det viktigste er at Andersen bruker ord som er danske, som ælling og oldenborre, mens man i Norge skiftet ut med det tilsvarende norske.

På vei hjem fikk jeg avsluttet dagens gloseprogram, på nytt over 1000 ord, for mange til at det er fornuftig. Men slik er jeg med det meste i livet. For mye er ganske bra. Om det er ting som skal læres, ting som skal skrives, ting som skal gjøres – eller kaffe som skal drikkes.