Rapport fra Kiev, 1. August (men rapporten gjelder 31. Juli og fremover, smilefjes!)

I natt klokken tre vekket Olia meg. Det var bråk utenfor leiligheten. Det er fire etasjer ned, jeg sov og hørte ingenting, men hun hørte en kvinne som skrek til en mann. – Hun har skreket i en time nå, sa Olia, – vi må hjelpe henne.

Slik er hun.

I går var det helt annerledes. Jeg sov utmerket til klokken seks null, null. Stod opp, og skrev effektivt og godt et par timer, før jeg gikk til det lille kaffestedet og skrev enda mer. Nå med cappuccino. Når det hadde gått så langt at jeg måtte på toalettet, gikk jeg til Skyberry, der det er kaffe, og toalett, og skrev mer. Det var en meget effektiv morgen. Det er ikke mange som får gjort så mye når man får så mye helt i fred, og nå fikk jeg endelig kommet i mål med en del prosjekt jeg hadde.

Mens jeg sitter og skriver på Skyberry, det er et lite oppslagsverk om Vindkraft, så er det med ett noen som omfavner meg og kysser meg nakken: Olia. Hun har vært ute og handlet, og ser meg sitte der på vei hjem.

Det ble en bra morgen.

Hjemme var det Plov, og så reiste vi alle tre over til venstre bredd, for å gjennomføre rutinene våre der. Det vil si, vi gjorde det på vår måte, helt latterlig. Egentlig skulle vi ned til sentrum, Olia ville det, men vi bommet så elendig på buss 118, at vi gikk til fots nedover Lesu Ukrainku, hovedgaten vår.

Planen var å ta metroen til gullporten, som ikke akkurat er av gull, og så gå bortover til Andrejskij spusk, og ned til Kontraktova og Posjtova. I stedet ville Irina altså til stranden, og vi satte oss til å vente på buss nummer 55 der nede. Man kan trygt kalle det omvei. For det første er det et stykke å gå ned til Klovskaja, for det andre kjører buss nummer 55 langt, langt i området mellom sentrum og Petsjersk, et område vi sjelden er, før den kommer tilbake til oss, der vi kunne ventet på den etter å ha gått et par hundre meter.

Så var det Irina og meg på River Grill, Olia ut for å handle, det hun liker best. River Grill koster et par hundre griven mer enn restaurantene vi pleier å gå på, en norsk femtilapp, men Olia liker ikke unødig luksus. Hun foretrekker det billig, og ikke å sløse. Hun synes dog det er fint, der hun sitter med oss, og hun har overhodet ikke noe i mot at vi sitter der. Irina har det kjempe på lekerommet, og jeg har tilgang på nett, og mat, og øl. Så det er ganske greit.

Det er blitt litt kaldere i Kiev, i dag er det under 20 grader, og i går var det også ganske kjølig på kvelden. Vi badet derfor ikke lenge, før vi gikk opp og var på lekeplassen, og gikk videre til Pesto. Det ble veldig, veldig mye mat på meg, og det har blitt en god del Spaghetti Carbonara disse dagene, men også på Pesto er det lekerom, så sånn må det bli.

Hjem igjen kom vi enda en gang med kveldens siste buss. Sånn som så mange ganger.

Og kvinnen som trengte hjelp i natt? Konflikten gikk på at mannen hadde mobilen hennes, og hun trengte den for å ringe taxi, og komme seg hjem. Det var det hun skrek om. Jeg trengte litt tid på å orientere meg, der i natt, og finne meg klær og skjønne at jeg også måtte ut. Olia hadde ikke den tålmodigheten, og gikk i forveien.

Da jeg noen minutter senere kom etter, var hun allerede på vei tilbake. Det hadde ordnet seg. Politiet hadde kommet.