Tasias bursdag

I går var Tasias bursdag. Det vil si fridag for meg. Da tar Olia Irina med i bursdagsfeiringen, og så kan jeg gjøre som jeg vil.

Det var en tid dette betydde noe, men nå er det så kjekt å være med Irina og Olia, at det er ikke noe poeng å være for seg selv. Det var treningsfri, så jeg brukte morgenen på kaffesteder, og skrev tekster mot vindkraft, før jeg gikk hjem til en enkel frokost med pelemeni – russisk pasta.

Irina og Tasia var i 100 og pluss, de skulle i bursdag i Planeta Detej, planeten for barn, eller «Barneplaneten», ville vi sikkert kalt den på norsk. Det er et lekeland i øverste etasje på et handlesenter, Irina og jeg var der dagen før også, som jeg har skrevet om. Irina hadde på seg en fin, lilla sommerkjole, med blomster, og en hvit liten jakke, og hun var mer enn klar. Olia vinket farvel, og så var de vekk.

Jeg gjorde ingenting.

Og mer av det.

Så fant jeg ut at jeg kunne ikke godt være hjemme, jeg måtte komme meg ut. Og nå som Olia og Irina villig blir med på alle restauranter, det var en tid Olia nektet å spise annet enn businesslunsj, så om jeg ville ha god mat, måtte jeg finne det selv. Nå hadde jeg ingen restauranter jeg ville besøke uten dem, ingen steder jeg ville gå.

Dermed ble det trening. For første gang denne sommeren, gikk jeg hele veien. Gjennom det gamle klosteret Lavra. Før vi fikk Irina, og jeg trengtes mer hjemme, gikk jeg alltid gjennom her, tok veldig sjelden metroen til Hydropark. Jeg er historiker, og kjenner historiens sus her, det var her Kiev begynte, her også Russland begynte. Det er over tusen år siden, og er her ennå.

På øret var program om naturvitenskap. Hvordan Storbritannia ble dannet, et veldig fascinerende program, mye jeg ikke visste, og varig skal jeg nå ha i hodet at de geologiske formasjonene der er enestående. Det er også derfor britene opp gjennom tidene har hatt så mange gode geologer. Tidligere lå de britiske øyer sammen med resten av verden sør for Ekvator, de var en del av et massivt kontinent, og lå midt inni, var ikke engang atskilt.

Så ringte Olia, og var ferdig med bursdagen. Jeg gjorde meg ferdig med treningen, raskt, og tok metroen til Teatralnaja, der jeg møtte dem, etter litt forviklinger. Etter ytterligere forviklinger, og litt diplomatisk overtalelseskunst fra meg, fikk jeg dem begge med meg til Zjinkali, en av mange georgiske restauranter i Kiev. Da er suksessen sikret. Da er det godt.

Veldig godt.

Dette innlegget ble publisert i Ukraina.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s