Høst

Blogg.

Det er lenge siden. Den lengste perioden bloggen har stått uvirksom siden den ble opprettet med daglige oppdateringer i 2008. Et sikkert tegn på at jeg har hatt det travelt.

Jeg har vært i Oslo 2 ganger og i Trondheim 3, jeg har vært i Bergen og omegn, og jeg har vært to ganger i Tyskland. Ingenting har jeg blogget om.

Vårt lille, herlige barn er fylt fem år, og er fremdeles midtpunktet i livet. – Far er lykkelig, sier hun på russisk. – På grunn av meg.

Det er helt rett. Fra alle reisene og all aktiviteten har jeg alltid noe å vende hjem til, alltid barnet og kona og hjemmet vårt som fyller meg med alt jeg trenger for å holde det gående i et veldig, veldig stort tempo.

I dag har jeg fått litt tid for meg selv, foran peisen, siden Irina er stuptrøtt og går frivillig i seng. I morgen er torsdag, en deilig dag, som alle dager er deilige i livet mitt.

Jeg tror på det. Man skal ha det bra. Det snakkes mye om bærekraft i disse dager. Det er ikke mye bærekraft i et ulykkelig menneske. Har man det fint, bærer man lett ti til. Eller flere.

Det trenger ikke være så vanskelig. Et godt måltid mat. Så hvile litt foran peisen. Tenke litt. Skrive litt. Det rekker for meg.

I morgen har jeg som vanlig en rekke med ting å gjøre. Det er ikke så farlig. Denne tiden er min. Jeg nyter den.