Andre påskedag, 2020

Så avslutter jeg den lille runden med bloggposter påsken 2020. Det har vært en spesiell påske, en påske som ikke skiller seg så veldig ut fra hverdagene rundt den. Det er mye å stå opp, være inne, og gå korte turer med få folk. Ingen av de vanlige påsketradisjonene har vi fått gjennomført skikkelig.

Påsketurene hadde hittil gått på hver sin side av Figgjoelven, Foss Eikeland, og i dag gikk den til Melshei.

Det var Irina og jeg, og bare oss to. På vanlig vis kom vi oss sent ut, klokken var over ett, og det var som vanlig veldig, veldig mange biler på parkeringsplassene. Olia hadde bakt piroger med epler, de var varme, og ville kanskje holde seg varme til vi skulle spise dem.

Lille Irina var villig til å bli med på tur i dag. Hun har i det minste lært seg igjen at det er kjekt. Hun var godt i laget, og løp over den lille stien, til den lille haugen, vi har gått den i mange tiår. Fullt av bilder. Fullt av minner.

I dag føk lille Irina opp den lille knausen straks vi kom til den. Hun er fem år. Dette er første gang, egentlig. Det er jo veldig kjekt å gå i terrenget. Men en del av følelsen er tapt. De bygger seg inn i Melshei fra alle kanter.

Og fra utsiktssteinen ser vi bort til vindturbinene på Skorveheia, Ålgård. Og de på Høg-Jæren. De snurrer og snurrer. Folk blir mangemillionærer av dette. Vi mister litt av naturopplevelsen. Og de ansvarlige politikerne har skamløshet nok til å skatte oss for dette. Vi må betale for strømmen vi ikke engang får brukt.

Det begynner å hagle litt også der oppe på toppen. Eller, det er jo ikke noen topp, akkurat, det er bare en liten høyde, et lite utsiktspunkt, på veien videre. Jeg må dekke Irina med jakken hennes, mens det hagler. Hun har spist en kvikklunsj, jeg litt melkesjokolade.

Selv ikke jeg har overtalelseskraft nok til å få med meg Irina videre. Hun må på do også. Vi tusler ned mot bilen igjen. Og på vei mot bilen, kommer solen. Det er fremdeles kaldt i luften, og det er vind, frisk bris, 11 meter per sekund. Vi finner likevel en stein å sitte på, helt nede ved bilene, ved parkeringsplassen. Spiser noen av pirogene. Varme og gode. Reiser hjem.

Det har vært en god påske. Tross alt. Men nå går det an å si at det skulle være mulig å ha påsken, mye bedre.

Dette innlegget ble publisert i Tur.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s