Billigtablet: HUAWEI Mediapad M2 Wifi 16GB

Tja. Kona har pleid å bruke de mobiltelefoner og nettbrett jeg ikke bruker lenger. Som telefon har hun en iPhone 4, der fotoapparatet ikke lenger virker, siden det kom vann på den, og der hun ikke har bruker på Apple så hun kan laste ned apper og triks. Som nettbrett bruker hun min gamle Sony Xperia Z eller til og med Samsung galaxy den aller, aller første. Siden vi fikk vår lille jente, hun som nå er blitt to, har kona fått konkurranse på nettbrettet, og har praktisk talt ikke noe brett eller noen god duppeditt å bruke. Så i plutselig samråd kom vi frem til at jeg skulle kjøpe en tidlig julegave, en billigutgave av et nytt nettbrett, fra et av de mindre kjente kinesiske merkene.

Det er helt i hennes ånd. Prisen trumfer alt for henne, og hun er særlig ikke interessert i å betale mer for et produkt fordi merkevaren er verdifull. Hun ser på hva produktet kan gjøre. Mest for pengene får man fra de kinesiske og taiwanske billigmerkene, prestisjemerkene Apple, Samsung og Sony legger for mye i reklamen, og presser kanskje til og med prisene opp litt, for å være litt eksklusive.

Noen raske søk på nettet viste meg at Huawei sin mediepad M2 med 16GB skulle være den beste nå i år. Den ble utgitt sånn tidlig på nyåret, kostet så vidt over 3 000 kroner, og scorer bra på alle de tekniske spesifikasjonene. Norske og engelske anmeldelser er også positive, så vi lot det stå til, uten å tenke så mye mer på det.

Resultatet er nesten overveldende. Det var sjokkartet så klar og gnistrende skarp skjermen er, og hvor gode bilder og film den kunne ta. Den feier min gamle miniPad og sonybrettet rett av banen. De prestisjetunge merkene er noen år gamle, julen 2012 og 2013, på de tre årene er teknologien rast av gårde. Ingen av mine gamle nettbrett tar bilder verdt å samle på, og særlig iPaden går veldig tregt nesten uansett hva jeg vil gjøre med den. Det går på enkle ting som å åpne apper, skifte fra den ene appen til den andre, eller til og med lese bøker og ta notater. Selv Twitter starter ikke øyeblikkelig. Bloggskriving kan jeg nesten glemme. Ustabilt, tregt og vanskelig.

Med den nye Huawei går alt som et lyn. Jeg får ikke bruke den så mye, det er jo min kones, og hun låner den helst bare ut til barnet. Men jeg ser hvor raskt og enkelt alt går, hvor klar og god skjermen er, hvor mye bedre lyden i høytalerne er når vi ser små filmer på YouTube, hvor mye kjekkere den er å bruke. Det er virkelig mye for pengene. Jeg hadde bare ikke trodd det skulle være så tydelig.

Selv planlegger jeg å kjøpe nytt nettbrett jeg også. Jeg venter til det kommer ny sony eller ny Apple, og tenker å kjøpe den som kommer først. Nye utgaver er bedre enn gamle, og kanskje legger disse ørlite grann mer i det, enn de kinesiske billigmerkene. Det er noen få fordeler Apple og Sony tilbyr, som Huawei ikke gir. Men om målet er valuta for pengene, skulle det ikke være noe å tenke på. De kinesiske merkene holder mål i massevis.

Sony Xperia Z5

image

Jeg kjøpte telefonen for en god stund siden. Først nå har jeg anledning til å blogge om den.

Mitt generelle inntrykk er at jeg er svært godt fornøyd. Det er den beste telefonen jeg har hatt, det skulle bare mangle, ny som den er. Men det er også en av de telefonene jeg har vært aller mest fornøyd med. Med denne telefonen har Sony fått alle ting riktig. Jeg vet ikke hva det er jeg skulle savnet, som telefonen ikke har. Ulikt tidligere telefoner har denne heller ikke hatt feil eller ting jeg irriterer meg over, alt er som det skal være.

Så er det over til detaljene.

Apper

Med applikasjonene er det ikke store forskjellen mellom en ny telefon og en eldre. Oppdateringene er de samme, utvalget likeså. Min telefonhistorie går fra iPhone 4 til Sony Z1, og så iPhone 5 til denne. Så jeg kan sammenligne litt mellom Android og Apple, der utvalget er litt annerledes, og noen apper fungerer litt bedre på den ene eller den andre. Her er det så mye smak og behag med hvilke apper man liker og bruker, at jeg vil ikke uttale meg så spesielt.

Batteri

Om det skulle være noe å utsette på de nye telefonene, så er det batteriet, utviklingen der har ikke vært så rivende som ellers i det tekniske og med programvaren. Batteriet varer fremdeles litt for kort, man er ikke helt fri, det er noe å tenke på. Etter min erfaring varer ikke denne telefonen lenger enn min første Sony, Z1, det går halvannen til to dager, så må den lades opp. En helgetur til fjells gjør at man må være litt forsiktig, vil man bruke den hele tiden, ta bilder og registrere hvor man har gått. Noe som imidlertid er veldig bra med dette nye batteriet, er at det går så raskt å lade det opp. Setter man det til ladning om ettermiddagen, er telefonen fulladet i løpet av kvelden. Det tar bare noen timer. Er man fornøyd med å lade telefonen hver natt, holder det i massevis. Man skal anstrenge seg for å tømme batteriet i løpet av en dag.

Bilder

Her skriver jeg om redigering og organisering av bilder på telefonen, om selve kameraet skriver jeg i et annet punkt.

Til å se på bildene mine bruker jeg som regel Google Foto, der jeg får alle bildene mine, også de som er tatt med andre telefoner og andre fotoapparat. Den organiseringen er veldig bra, med søkefunksjonene og alle triksene som finnes, og det betaler seg å vente de få sekundene mens bildene lastes ned så de kan vises.

Telefonen organiserer bildene (og filmene) i en forhåndsinnstallert app som kalles «album». Det er den samme som finnes på Sony Xperia Z1, bare at den er videreutviklet. Organiseringen er omtrent som på Google Foto, om enn jeg tror Sony var først. Med et enkelt knepp kan man gjøre bildene store eller små, og bla nedover lynraskt. De er organisert etter når bildene var tatt, men du kan godt lage egne mapper om du skulle være interessert i det. Bilder som er redigert eller som det på annen måte er noe spesielt med, blir plassert i mapper automatisk. Det går an å tagge ansikter, men gjenkjenningen er ikke akkurat god.

Du kan også gå inn og se på bildene organisert etter steder, om du har slått på GPS-funksjonen for bildeplassering. Jeg har ikke mer å ønske fra organiseringen av bildene mine.

For den som har tid og interesse er det rikelig med redigeringsmuligheter for bildene. De går mulighetene man har på en vanlig PC en høy gang, det er nesten litt merkelig hvor fort smarttelefonene har løpt fra PCene i slike brukervennlige morofunksjoner. Om mulighetene man har i det bildet blir tatt, kan dere lese under beskrivelsen av telefonens kamera. Etterpå kan man velge om man vil redigere på Google Foto, om man har lastet ned appen, eller om man vil bruke telefonens, som er bedre. Ordinære bilder kan bli bra på den måten. Du kan gjøre alt det fantasien kan drømme om. Hvis du har tenkt på det, finnes det sikkert en eller annen som også har gjort det, og laget programmet som sørger for at det også er mulig.

Brukervennlighet

Apple er kongen av brukervennlighet. Det de vil la deg få lov til å gjøre, er veldig lett for deg. Allerede med den første iphonen kom de opp med løsninger som var uovertrufne. Google kunne ikke godt kopiere uten at det ble plagiat. Så Android har kommet opp med et system med veldig mange valgmuligheter, men strengt tatt mange av dem av typen du ikke har særlig bruk for. Du kan ha flere skjermsider på telefonen, og bla til høyre og venstre, som man vet. Man kan plassere klokker og widgets, programmer som kan fungere litt på forsiden også, uten at man trenger å åpne det. Jeg har et par sånne widgets oppe, bruker noen av mulighetene, men det er nok ennå sånn at Google løper etter Apple når det kommer til brukervennlighet. Enda Google tilbyr flere muligheter.

Design

Design, eller utseendet, er svært fin, og mye bedre enn tidligere utgaver i denne serien. Denne brukeren er ikke så opptatt av design enda så in i tiden det er. Men jeg liker at telefonen ser fin ut, og føles behagelig i hånden. Begge deler gjør denne telefonen i fullt mon.

De fysiske knappene er behagelig og diskret plassert på høyre side av telefonen. På/av-knappen er nå avlang, og stikker ikke så mye ut som den runde knappen på Z1 og senere. Volum-knappene et litt lenger nede, og telefonen har også en dedikert utløserknapp for kamera. Mange setter pris på det, jeg bruker den sjelden.

Rammen og baksiden er i gullfarge, kledelig og fint. På Z1 var kanten og baksiden av svart plast, langt fra det samme. Den gamle telefonen hadde også fullt av plastdeksler til å dekke strømutgifter, så telefonen kan være vanntett. Senere kom de seg vekk fra disse dekslene. Eneste dekselet som er på Z5, er for simkort og minnekort, et deksel man ikke trenger åpne så ofte. Dekselet for ladning og øretelefoner, derimot… Et stort pluss til Sony for å ha fått bort dette.

Resultatet er at telefonen er blitt både praktisk, fin og behagelig. Og den er fremdeles vanntett.

GPS og kart

Med den gamle Sony-telefonen var det et stort problem at GPS ikke virket store deler av tiden. Der har jeg skrevet om, og fått kommentarer til, når det gjelder Sony Xperia Z1. Det irriterte meg ganske grundig, jeg som trente og sprang en god del, og gjerne ville ha det registrert. Med denne nye telefonen virket GPS helt fint fra første stund, og det har ikke vært noen problemer med den overhodet.

Kamera

Fotoapparatet i Sony Z1 var en markant forbedring i forhold til iPhone 4, og med Z5 tar de det veldig mye videre. Fremdeles er ikke billedkvaliteten som speilreflekskameraet jeg har fra 2009. Det skulle også bare mangle, tekniske triks kan ikke overvinne fordelen med en lang linse. Utenom det, så er bildene helt supre. Klart bedre enn alle lommekameraer jeg har og har hatt, klart bedre enn andre telefoner. På telefonens egen skjerm ser bildene så bra ut at man har lyst å ta bilde av hva som helst. Ulikt andre telefoner ser bildene fremdeles bra ut når de er overført til PC. De kan tas med høy oppløsning, 20 Mb, og det er tjukt av fininnstillinger for feinschmeckere, og moroinnstillinger for dem som vil leke seg. Min mor har iPhone 6, den tar også bra bilder, særlig innendørs. Jeg våger likevel konklusjonen at med kameraet feier Sony Z5 konkurrentene av banen.

Kameraet tar også fantastiske filmer. De er i HD, og det synes når man ser filmene på en større skjerm.

Både med film og foto er de automatiske innstillingene nesten ubegripelig gode. Med foto fanger Sony Z5 skarphet i løpet av 0,3 sekund, noe som gjør at man ikke lenger trenger passe på at hånden er stødig. Telefonen ordner det for deg. Det gjelder også om du zoomer, eller tar bilder i dårlig lys. Telefonen regner seg til hvordan det skal være, og sørger for skarpe og klare bilder, nesten uansett.

Lesing og skriving

Jeg er sikkert blant de svært få som bruker telefonen til å lese bøker og lengre tekster. Der har Apple lesevisning for nettsider, noe Android ikke kan tilby noe tilsvarende. Så tross denne telefonen har større skjerm, vinner iPhone der. Det er likevel slik at de korte månedene jeg har hatt den har rukket å få lest ut en bok eller to, på reise, og når jeg ikke har hatt andre bøker eller nettbrettet for hånden. Det er ingen sak å lese fyldige nettsider eller lange artikler på telefonen.

Når det gjelder skriving så er det ikke store forskjellen fra tidligere utgaver i serien. Etter hva jeg forstår bruker de SWIFTKEY som standard, noe som gjør at telefonen selv finner ut hva du ville skrive, om du skriver feil. Det tror jeg alle som leser dette, er vant med.

Det har tatt meg en drøy time eller to å skrive dette. Det er klart saktere enn med en PC, men dette er jo en telefon. Og har man ikke annet å skrive med for hånden, fungerer den helt utmerket.

Internett

Hva en moderne smarttelefon brukes mest til er nok å gjøre forskjellige ting på internettet. Når det gjelder tilkoblingen er der vel ikke store forskjellen på den ene telefonen fra den andre. Den finner WiFi, kobler seg til, fungerer helt fint. På mobildata har den 4G, raskt og godt.

Surfing på nettet kan være litt upraktisk med store nettsider. Eller hvis man, som jeg, liker å følge med på sjakk. Den store skjermen og kraftige maskinvaren kommer da godt med, slik at man kan få en helt fin surfeopplevelse, selv om man gjør det på telefonen.

Sosiale medier og andre applikasjoner som er avhengige av Internett fungerer helt fint, på samme måten. Jeg må imidlertid si jeg foretrekker nettbrett.

Multimedia

Organiseringen av musikk og filmer er den samme på denne telefonen, som på tidligere fra Sony. Det er klart bedre enn Apple, som gjør det veldig vanskelig om du vil ha musikk og filmer som ikke er kjøpt hos dem. Lydkvaliteten på musikken er selvsagt helt fin, det har den vært siden de gamle Nokia-telefonene, så det er organiseringen av filene som er viktigst. Der er Sony svært bra. Med podcast er imidlertid Apple langt bedre. Så mye bedre ar jeg hører ikke podcast annet enn hos dem.

Oppløsningen og fargegjengivelsen i skjermen er selvsagt helt fabelaktig. Så en HD film på YouTube eller av dine egne er en fryd å se, tross den lille skjermen.

Skjerm

Jeg vet ikke om det bare er en følelse, eller om det er den høye oppløsningen, men denne skjermen gir virkelig en annen opplevelse enn de tidligere telefonene jeg har hatt. Det er en sann glede å se alt som finnes på den.

Trening

Det er en ny treningsbølge over oss. Smarttelefonene gjør det veldig enkelt å holde oversikten over treningsmengder, og å dele med andre. For de som er opptatt av sånt kan man også telle kalorier, telle skritt, og jeg vet ikke hva. Jeg bruker ikke treningsfunksjonene annet enn til å logge treningsturer jeg er ute på, eller gåturer med barnet i barnevognen. Det som trengs da, er at GPS fungerer skikkelig, noe den gjør. De andre treningsmulighetene telefonen tilbyr, har jeg ikke prøvd. Jeg har forstått det slik at det meste skal være der.

Triks

Konkurransen er hard mellom smarttelefonene, så det gjelder å tilby noe konkurrentene ikke har, eller klare å få til det samme som konkurrentene gjør. Sony var tidlig ute med å lage vann- og støvtette telefoner. For en som fikk sin forrige ødelagt av litt snø i lommen, ble det da et naturlig valg. Sony Z5 fortsetter tradisjonen.

Standard i Sony-telefoner er FM-radio. Norge har som eneste land i verden bestemt seg for å slå av det nettet til neste år, så da kommer en veldig fin funksjon til å være ubrukelig. Synd for NRK, som jeg da ikke får høre når jeg er ute på tur, enda om jeg skulle ha lyst til det.

Som andre toppmodeller blant smarttelefonene har også den nyeste utgaven av Sony Xperia Z5 sensor for fingermerke på på/av-knappen, slik at man ikke trenger slå inn noen kode for at den skal låses opp. Eieren kan bare trykke rett på knappen, og det er mulig å legge inn flere fingre, egne eller andres. Det fungerer helt fint, jeg mener det var fem fingre som kunne legges inn, og det var enkelt å gjøre det, ingen problemer. Jeg har likevel valgt å skru den av, siden det tok litt tid for den å åpne, noen sekunder. Siden jeg bruker en del ankiWeb (en app) for å lære russiske gloser, er det upraktisk at dette skal ta tid. For meg blir telefonen altså åpnet straks jeg skrur den på, ingenting å låse opp, rett på sak. Perfekt for meg.

Ytelse

Da jeg kjøpte telefonen så jeg på de tekniske spesifikasjonene. De husker jeg ikke lenger. Interesserte kan finne dem like lett som jeg. Her er det opplevelsen som gjelder. Den var slik allerede med Sony Z1 at det aldri egentlig var pauser, aldri noe å vente på. Programmer startet med en gang, og man kunne ha mange åpne om gangen, utføre mange oppgaver. Sony Z5 skal være veldig mye bedre og sterkere. Her er ingen opplevelse av ventetid. Man kan gjøre hva man vil, der øyeblikket man vil det. Dog skal det sies at jeg ikke presser telefonene mine til det ytterste. Jeg spiller ikke spill, for eksempel.

«Game changing» fra Apples iPhone 5s

Denne uken kom Apple endelig med et nytt, oppgradert produkt. Det var en ny iPhone, oppdatert i to versjoner fra iPhone 5. Den ene skulle være billigere, den andre premium, eller hva de velger å kalle det. Etter lanseringen falt markedsverdien på Apple med flere prosent, slik at nedgangen fortsetter fra toppen for cirka ett år siden. Da kunne du kjøpe aksjer i Apple for 700 dollar, nå slipper du unna med 470, eller der omkring. Hva har skjedd med selskapet som en gang ble det største privateide, børsnoterte selskapet i verden?

Børsverdien til et selskap representerer mer forventninger til fremtidig inntekt, enn nåværende inntekt. Den nåværende situasjonen er alltid midlertidig, om man gjør det bra ett år, har lite å si om man ikke fortsetter å gjøre det bra fremover, og helst bedre og bedre. Det er noe med psyken til folk, som gjør at når man ser en linje som går oppover, så har man lyst til å tegne den videre oppover. Går den brattere og brattere, så føler man at slik skal det også fortsette. For ett år siden var Apple utrolige. De hadde på cirka 15 år gått fra å være omtrent konkurs, og knapt til å bli tatt alvorlig, til å være større enn alle. Bill Gates spurte offentlig hvorfor Apple i det hele tatt prøver. Nå har Apple utkonkurrert PC, Windows ser bare tungt og rart ut, og de har parkert alle de gamle mobiltelefonprodusentene også. Siden år 2000 har de lansert i hvert fall tre produkter som har forandret verden og vår måte å leve på: iPod, iPhone og iPad.

Med iPhone la Apple iPod inn i en mobiltelefon, i tillegg til alt det andre. Det var nødt til å bli en killer. Også andre produsenter hadde smarttelefoner, men Apple leverte smarttelefoner som gikk an å bruke. De var både nyttige og artige å leke seg med, de var statussymbol i alle aldersgrupper og yrkesgrupper som hadde råd, det var simpelthen mye bedre enn alt annet. Og Apple fikk et enormt forsprang. Mens konkurrentene strevde med å kopiere, lanserte Apple nye utgaver, slik at de hele tiden holdt seg langt foran de andre. Den som ville ha det beste, måtte ha iPhone.

Og så lanserte de plutselig iPad også. Et produkt vi ikke ante kunne eksistere. Men som norske familier som vil henge med i svingene, har en utgave for hvert familiemedlem, fra de yngste til de eldste. Også her, så enkelt at alle kan bruke dem, selv 3-åringen og hans oldemor, og samtidig så kult at tenåringen kan briefe med det. Det passet også til den nye måten å bruke datamaskinen på, det nye internett, med kjappe meldinger på twitter og facebook, og lese tekster andre har skrevet. Da orker man ikke den omstendelige prosessen en PC har bare for å starte, og hvor tung den egentlig er å drasse med seg.

Også med iPad kom Apple med nye utgaver før konkurrentene fikk summet seg. Jeg husker jeg prøvde Samsungs første Galaxy tab, den er så treig og tungvint, at den eneste grunnen til å velge den, er at man har bestemt seg for å unngå Apple. Jeg ville det, på grunn av de høye murene de bygger rundt produktene sine. Det gjør det litt vanskelig å komme inn, men veldig flott når man først er der inne, og smashing hvis alt teknisk utstyr er fra Apple. Da blir det meget enkelt å flytte hit og dit.

Uansett, etter lanseringen av iPhone 4s i 2012 og iPad  mini i 2012, akkurat på den tiden Apple var på topp, så har det vært litt skuffelser over de nye produktene Apple har kommet med. iPhone 5 var vel ikke så veldig mye mer enn en litt større iPhone 4, og andre nye produkter har vel ikke Apple kommet med. Samtidig har konkurrentene endelig begynt å levere skikkelig. I spesifikasjoner er ikke iPhone i verdenstoppen lenger, Sony, Samsung, HTC og til og med gamle Nokia lager kraftigere telefoner, så det eneste iPhone kan trumfe med, er brukeropplevelsen. Heller ikke der er dominansen så udiskutabel som den en gang var.

Jeg kan ikke huske at en lansering av Appleprodukter har foregått så ubemerket som denne gangen. Kanskje skyldes det litt at også produktlanseringene er noe konkurrentene har kopiert. Nå skal alle ha konsernsjefen på podiet, og produktet på storskjerm, slik Steve Jobs var den første som gjorde det. Siden det er mange selskaper som kjemper om oppmerksomheten, blir det mange slike lanseringer. Og den sterkt forsinkede iPhone 5s, det er kanskje ikke den mest spennende. Selv om Apple sminker pakken så de vakre hjemmesidene deres, så er ikke denne telefonen noe å la seg imponere av. Den har ingenting som konkurrentene ikke har bedre. Det er iPhone 4, bare litt mer, og litt raskere.

Så da er det kanskje ikke så rart at nye iPhone blir møtt med et skuldertrekk, og børsfall. Jeg mener det ikke er så mye Apple som har skylden, som forventningene til dem. Hva de gjorde mellom 2001 og 2010 er temmelig unikt. Det er vilt å tro de skal gjøre det samme mellom 2011 og 2020. Særlig irriterer det meg med blaserte nettsteder, techradar (nei, de får ikke lenke av meg), og de andre, som får tilsendt gratis prøveversjoner av alle duppeditter fra alle selskap, og allerede har sett alt før.

Det er techradar som skriver om denne «game changer», som Apple nå mangler. Det er tre år siden de sist lanserte en «game changer», da iPad. Nå må de snart lansere en ny. Sier de. Som selv har nettsider så lite brukervennlige at det er utrolig de blir besøkt. Det er tekniske løsninger fra årevis tilbake, ikke noe spesielt eller kult, med de nettsidene der, som det forresten sjelden er med nettsidene som spesialiserer seg på anmeldelser og reviews, som det heter på engelsk. Videre har techradar en reklame som trenger seg frem, og formørker hele siden, som man må lukke, før man kan lese videre. Og for å generere flere treff, er alle artikler delt opp i flere sider, slik at man må klikke seg videre for å få lest alt. Med disse steinaldersidene okker de seg over at det nå er 3 år siden Apple sist forandret verden.

Forandringer av verden kommer ikke på bestilling. De som er i stand til å lese denne bloggposten har sikkert levd en liten stund. Det er bare å gå tilbake til et hvilket som helst år av livet, 2004, 1997, 1991, 1985, 1979, og se om man den gang hadde noen som helst mulighet for å gjette hva som ville bli det store de neste 5 – 10 år. Det er så lett å tro at de store forandringene vil bli mer av det samme. At Apple vil fortsette å lansere pene, brukervennlige produkter ingen har tenkt på, og som forandrer livene våre. Det er ikke sikkert det finnes så mye mer. Om ikke fantasien har noen begrensninger, så har fysikkens lover det.

Dessuten er det ikke så dumt at utviklingen bremser opp. Det er jo litt godt også, at om du har en iPhone 4, så klarer du deg helt utmerket, og kan gjøre stort sett det samme som de med iPhone 5s kan. Det ville jo være litt dumt, om du to ganger i året måtte skifte ut mobiltelefon og nettbrett for å henge med i svingene på hva som var kult. Sånn er det ikke. Heldigvis.

Sony Xperia vs Apple iPhone

Med sin iPhone redefinerte Apple hva en mobiltelefon skulle være. De var først ute, og laget smarttelefoner som simpelthen var mye, mye bedre enn de som allerede fantes. Etablerte merker, som Nokia og Ericsson, ble parkert. De har aldri kommet seg igjen. Ericsson er spist av Sony, Nokia samarbeider desperat med Windows for å redde både seg selv og Microsoft. Begge de tidligere gigantene er blitt de som løper etter de andre, og ikke de som løper først og bestemmer farten og retningen.

Apple har hatt nokså clean score med sine produktlanseringer på denne siden av 2000-tallet. Til å begynne med var det iPod, så kom iPhone, og til slutt iPad. Alt har redefinerte verden. Apple er i samme situasjon som Windows og Nokia var i for en stund siden, og kanskje vel så det, siden Apple en kort stund var det største private selskapet i verden målt etter markedsverdi. Dit kom aldri Microsoft, og Nokia var aldri i nærheten.

Apple har siden toppen tapt seg i markedsverdi. Spørsmålet er om dette er starten på en nedgang lik den til Windows og Nokia, om også Apple går i fellen og tro de vil forbli best, fordi de en gang har vært det.

Jeg kjøpte min iPhone 4S i fjor, og brukte den med stor glede hele året, helt til den ble vennskapet nå i påsken. Den var en telefon i en helt annen kategori enn min tidligere Nokia, enda den var en av toppmodellene, fra den gang Nokia fremdeles var på tronen. Men den kunne jo ikke egentlig surfe på nettet, den var håpløs å ta lengre notater eller skrive brev med, den kunne spille musikk og fotografere, men var elendig til å navigere og kunne ingenting jeg ikke hadde tenkt på. Med iPhone følte jeg at jeg kunne gjøre alt. Det var en verden som åpnet seg. Trening, kart, vær, spille sjakk, lese bøker, surfe ubesværet, den var akkurat den følgesvenn jeg hadde trengt på de tidligere reisene mine, fra den gang jeg var ugift og reiste alene på eventyr. Med den kunne jeg gå hvor som helst, med alt jeg trengte i lommen.

Når jeg nå skulle kjøpe ny, var jeg innstilt på å kjøpe en ny iPhone. Hvorfor velge noe annet når jeg var så fornøyd? Vel, det dukket opp et par argumenter, som jeg tidligere har skrevet om. Det viktigste var prisen, og det faktum at en del av konkurrentene rett og slett overgår Apple når det kommer til spesifikasjonene. Jeg betaler ikke mer for en telefon som er dårligere.

Kanskje vil den neste iPhone 5S som ventes til sommeren hamle opp det som nå er på markedet hos konkurrentene. Men jeg er ikke sikker. Det kan se ut som Apple vil at kundene skal holde seg til dem av gammel vane, akkurat sånn Windows og Nokia tidligere gjorde det. Kanskje er de i ferd med å bli for feite og bakoverlent, kanskje er de i ferd med å bli tatt igjen i kappløpet de selv var med å bestemme. Det vil i så fall kanskje være litt urettferdig, siden mye av det konkurrentene nå tjener penger på, er ideer nokså direkte kopiert i fra Apple. Sånn er det, innovative selskaper får følgere, og når forbrukeren er ute med lommeboken ønsker han og hun det produktet som er best, alt tatt i betraktning.

Så er Apple fremdeles best?

Jeg har sammenlignet min erfaring med Apple iPhone 4S og Sony Xperia S, med argumentene for og i mot begge.

*
iPhone

For
Det viktigste argumentet for Apple og iPhone, er at den er så enkel å bruke. Apple er kjent for brukervennlighet, der er de fremdeles best. Alt er fort gjort, og intuitivt. Uansett hvilke problemer man har rotet seg opp i, er det bare et enkelt tastetrykk på den eneste tasten tilgjengelig, hjem-tasten midt på, og så er man tilbake igjen i utgangsmenyen. For å fjerne program som kjører i bakgrunnen, er det to kjappe trykk på denne knappen. Hva ellers? Det er ingen andre knapper, og ikke noe annet Apple synes det er nødvendig vi skal gjøre. Med oppsettet av ikonene fant Apple den beste løsningen med en gang: alle ikoner stilt opp ved siden av hverandre. Man kan dra rundt på dem og flytte dem som man vil, legger man to oppå hverandre, blir det en katalog. Veldig enkelt, og veldig greit.

Også knappene på sidene til iPhone er fine og praktiske. Det går på et øyeblikk å skru lyden av og på, og man ser med en antydning oransj om lyden er av. Så enkelt, at det er rart ingen tenkte på det før. Å skru lyden opp og ned gjør man lett med store og tydelige knapper på siden, som man også veldig lett slokker telefonen på toppen. Alt er veldig enkelt, og veldig greit.

IPhone og iPad har også en del triks jeg savner hos konkurrentene. Den innebygde ordboken er herlig, og fungerer i ibooks og safari, og sikkert mer. Er det et ord man er i tvil om, trykker man fingeren mot det, og får opp en liten meny, der man blant annet kan få en ordforklaring. Foreløpig har jeg bare fått det til for engelsk. Sony Xperia får det ikke til for noe. Notatfunksjonen i iBooks er også gull verdt for meg som liker å ta notater til hva jeg leser. Det er diskret og elegant lagt opp, med mange muligheter, og ingen som er unyttige. For Sony Xperia må jeg laste ned app for i det hele tatt å kunne lese noe lengre, og funksjonaliteten til iPhone er den ikke nærheten av.

Det samme gjelder mange av de andre innebygde appene. En for en banker de tilsvarende hos Sony. Notatappen kan ta notater, fyldige sådanne, det er en digital notatblokk. Tilsvarende hos Sony er en digital PostIt-lapp. Den kanten rekke med triks, skifte farge og skrifttype, og annet tull, men man kan ikke skrive på den. Plassen blir brukt opp med en gang.

Værapp, aksjeapp, Podcast, alt er skikkelig gjort, praktisk og oversiktlig, og klart bedre enn hos Sony. Hvis Sony har disse appene i det hele tatt.

Mot
Apple er kjent for å være kompromissløse. Med det legger de listen høyt, man skal være godt fornøyd med alt annet, om man finner seg i alle begrensningene selskapet gir oss. Nå tenker jeg ikke på at det ikke er noen løse deler, man kan verken skifte batteri eller sette inn ekstra minne, om det gir en smidigare og billigere telefon må det være greit. Jeg skulle nettopp skifte batteri til min fire år gamle Nokia, den som nå er overtatt av min kone. Så gammelt batteri er ikke å oppdrive. Da hadde det kanskje vært like greit å montere batteriet fast.

Det er imidlertid en del andre ting der de godt kunne gjort det enklere for oss. Når man kobler telefonen til PC, får man bare tilgang til bildene på den. Hvis man vil laste over filmer eller musikk, kreves det styr og tilleggsprogram. Jeg fikk meg aldri til å laste ned og bruke dette programmet, med det resultat at jeg i praksis bare kunne spille av Podcast på telefonen (Heldigvis finnes det nok av Podcast der ute, og Apples podcast fungerer aldeles utmerket). Og selv nå, som jeg har lastet ned iTunes for å overføre musikken min og filmene mine til iPaden, så har jeg store problemer med å få det til, og har ennå ikke fått til filmer i det hele tatt. Appels løsninger er glimrende for alt man kjøper og laster ned hos dem, men det er tungvint og umulig med ting man har fra før og vil legge til.

Jeg irriterte meg også over iCloud og minne og alle de tingene der. Jeg ble aldri helt klok på hvordan det virket, og følte det ikke var jeg som hadde kontrollen over egne filer. 5 gigabyte lagringsplass i skyen er også altfor lite. Skal det være noe poeng i sånne skyer, må det være plass til alt der. Det hjelper ikke med automatisk synkronisering, når det er forskjellig med plass på de ulike enhetene. Skyen blir bare enda et lagringssted å holde styr på. Antagelig er det et triks de gjør for å få oss til å kjøpe ekstra lagringsplass, men med det ville vi fått utgifter til noe vi ikke skulle trenge. Det er jeg ikke villig til.

Når vi er inne på dette med penger, Apple er grådige. Det kan de være så lenge de er kulest i klassen, men det er en utnevnelse som pleier å være tidsbegrenset. Jeg er av dem som liker maksimalt med lagringsplass på enhetene mine, jeg vil ha mye å velge mellom, jeg liker ikke å slette ting jeg vil ha, fordi jeg trenger plassen. Hos Apple er det en svært stiv pris for å gå opp fra de 16 GB standard, til 64 GB maks. Det gjør iPhone 5 halvannet tusen kroner dyrere enn Sony Xperia Z. Det er den ikke verd.

Sony Xperia Z

For

Apple har et forsprang i programvare og er bedre i enkelhet. Ellers ligger fordelene hos Sony. Det betyr for eksempel bedre maskinvare. Dette er en svært kraftig telefon, med tekniske muligheter iPhone ikke kan måle seg med. Samme hvor god programvare de skulle få til å lage.

Det første som slår en, er hvor rask Sony Xperia er. iPhone er slett ingen treging, man har inntrykk av at appene starter straks man trykker på dem, og at det ikke er noen oppbremsing i navigeringen rundt omkring, fordi systemet trenger tid på å laste ned og behandle data. På Sony Xperia ser man hva fart virkelig er. Det er knallsterke prosessorer, når dataene er lastet ned, går behandlingen av dem på et øyeblikk. Det er Wow-opplevelsen, datatesterne snakker så veldig om.

Det neste er skjermen og størrelsen, utformingen. Apples iPhone 4 hadde allerede så høy oppløsning at det menneskelige øyet ikke er i stand til å skjelne at den er der. Pixlene er usynlige. Det viser seg likevel at det er et poeng med litt til. Denne skjermen er full HD, det dansende mønsteret av farger når telefonen skrur seg på, viser hva det betyr. Man har sett lignende mange ganger før, men dette er flortynt. Man sitter igjen med et inntrykk av at dette ikke er mulig med en vanlig skjerm. De som liker det vakkert, får sitt.

At telefonen er litt større gjør den også akkurat litt lettere å lese på. Det gjelder særlig for lengre tekster. Apple kompenserer litt med sin utmerkede lesefunksjon (synd ikke konkurrentene kan stjele ideen, uten at det blir litt for tydelig det er tyveri), men den større Sony er likevel å foretrekke om man har tenkt å bruke telefonen til å lese på.

Sony Xperia er en halvannet år nyere telefon, og det merkes veldig godt. Den kan nok også hamle opp med iPhone 5, som ikke er så mye mer enn en litt bedre iPhone. I Sony Xperia blir man overveldet av mulighetene. Fotoapparatet har flere funksjoner, og tar bedre bilder. Musikkspilleren er utmerket, og diskriminerer ikke filer man har skaffet seg andre steder enn gjennom dens eget selskap. Man har et utall innstillinger å velge mellom, mange av dem artige, og noen også nyttige. Den tåler vann, noe jeg håper jeg ikke får bruk for å finne ut stemmer, og den har USB-utgang.

Jeg sitter med en følelse av at den egentlige motstanderen akkurat nå ikke er Apple, men Samsung. Samsung Galaxy har jeg ikke prøvd selv, men den skal ha mye krutt og muligheter skal den hamle opp med Sonys Xperia. Dette er telefon i elitedivisjonen.

Mot

Sony Xperia kan mange fine triks, den ser flott ut og er superrask. Men når alt kommer til alt er det viktigste med slike tekniske duppeditter at de virker enkelt og greit når man har bruk for dem. Man skal ikke behøve å tenke så mye, det er kjekkest når alt går av seg selv. Foreløpig har jeg bare hatt telefonen en snau uke, så jeg har kanskje bare ikke blitt vant med den. Likevel er det ikke akkurat følelsen av at det bare er å slå den på, og så går alt av seg selv jeg sitter med. Batteriet tømtes til å begynne med etter et døgns bruk, men har bedret seg etter de første nedlastningene er blitt gjort, og systemet har kommet ordentlig i gang. Batteriet er litt dårligere enn hos Apple, men så har det også mye mer å gjøre, med kraftigere prosessor og større skjerm.

Det kan også kanskje holdes mot telefonen at fabrikkinnstillingene var litt underlige. Strømsparerinnstillingene er for eksempel ikke på, ringelyden er satt til null, og det var også et par andre ting det tok litt tid å få satt på plass.

Det er ennå ingen selvfølge at telefonen kobler til nettverk jeg allerede har vært på, rett som det er finner jeg WiFi av, uten at det er jeg som har gjort det. En morgen var hele telefonen død, jeg måtte restarte den, noe som ikke hendte en eneste gang med iPhone. Musikkspilleren har bra lyd, men hva hjelper det, når jeg på en løpetid på 25 minutter med mobilen i lommen på treningsjakken 5 ganger opplevde at avspillingen stanset. Var det fordi telefonen ristet, eller hva? Uansett skjedde dette aldri med iPhone (der var det et annet problem jeg sjelden opplevde, når jeg brukte de originale øretelefonene, hendte det at lyden av seg selv skrudde seg ned til null, veldig rart). Jeg har også opplevd litt mer problemer med GPSen, uten at jeg skal si det skyldes telefonen, eller applikasjonen.

Konklusjon

Det er ingen tvil om at Sony Xperia er den beste telefonen. Når den også er billigere, skulle valget være enkelt. Apple har imidlertid fremdeles kanskje det beste konseptet. Det er lurt å gjøre det enkelt, og ha at alt fungerer som viktigste prioritet. Men akkurat nå kan det litt for mye se ut til at de lever på tidligere prestasjoner. De oppfører seg som de fremdeles er best, mens de egentlig er i ferd med å bare bli dyrest.

 

Mobil CV

I anledning at jeg jeg nettopp har kjøpt ny mobiltelefon, og skiftet merke til Sony, har jeg tenkt at mens det ennå er rimelig enkelt å finne ut av det, vil jeg sette opp min mobiltelefon CV. Dette er de telefonene jeg har eid i mitt liv. Jeg ser jeg har skrevet en lignende post før, den gang jeg kjøpte Nokia N82 i gave til meg selv.

Nokia 3310 (des 2001)

Den første mobiltelefonen min fikk jeg julen 2001. Mine studievenner hadde da gjerne hatt mobiltelefon et par år, mens jeg hadde vært nokså bastant motstander, jeg ville ikke være en av dem som gikk med kul mobiltelefon i beltet, og trodde jeg var noe. Jeg likte heller ikke hvordan det utartet med å ringe og sende tekstmeldinger og sjekke og dobbeltsjekke, jeg likte og liker bedre å få et møtested og møte der, forsinkelser og misforståelser får komme som de vil. Men i 2001 ble jeg ferdig med mitt hovedfag i historie, jeg gikk ut i jobb, to deltidsjobber, og på vei fra den ene til den andre hendte det at jeg på grunn av bussen ble forsinket, og da var det dumt om jeg ikke fikk gitt beskjed.

Nokia 6233 (frem til oktober 2008)

Jeg husker ikke helt når jeg fikk denne mobilen, men jeg husker den ble stjålet fra meg i Rostov i Russland. Jeg er heller ikke helt sikker på at det var akkurat modellen 6233, men ut i fra bilde, så antar jeg at det må være den.

Nokia N82  (mai 2009)

Dette var den første skikkelige telefonen jeg fikk. Det var i mai 2009, like før jeg reiste til Ukraina for å gifte meg. Jeg har skrevet en bloggpost om den, en anmeldelse.

Apple iPhone 4S (jan 2012)

Min første iPhone fikk jeg til bursdagen i 2012. Jeg kjøpte den til meg selv.

Sony Xperia X (apr 2013)

Denne telefonen fikk jeg mandag. Det er den første jeg har kjøpt som har vært den aller nyeste og beste på markedet.

Farvel til min iPhone

Telefonen var ikke til å redde. I går reiste vi til Madland, der hadde jeg telefonen i lommen, og etter å ha sklidd i snøen med ungene kom det litt vann i den. Det var nok. Telefonen skrudde seg av, og lot seg ikke skru på igjen. Hjemme forsøkte jeg å lade den (det er galt, kommer telefonen i kontakt med vann, skal man gjøre minst mulig med den, og la den være avskrudd til kyndige får sett på den), da fikk jeg skrudd den på, men den kom ikke på nett, verken mobilnett eller internett. I det store og hele var den ubrukelig.

Ganske ergerlig. Jeg kjøpte den i januar 2012 (til bursdagen min, som jeg har skrevet om), den var så vidt over et år gammel, og fungerte aldeles utmerket. Jeg har også skrevet en liten anmeldelse av den, som jeg må se til å få gjort ferdig. Jeg var godt fornøyd. Det var slett ikke på tide å kjøpe ny.

Men det er også en del ting som irriterer meg litt. For det første, vann er katastrofalt, det vet alle. Men det var virkelig en ubetydelig mengde som var i lommen min, den var ikke våt, den var fuktig. Det var helt utgjort, jeg har alltid telefon og kamera og elektriske ting i plastikk når jeg er ute. Men nå hadde det jo vært tørt så lenge, faren for regnskyll var mildt sagt fraværende, jeg var ikke i nærheten av å kunne gjette på at telefonen kunne bli våt. Jeg hadde også telefonen i en annen lomme enn jeg har den i til vanlig, nede på låret i buksen, i stedet for i den vanlige bukselommen. Har jeg jakke, har jeg den alltid i brystlommen, men nå hadde jeg tatt jakken av siden det var så varmt. Og fått akkurat lite grann snø som smeltet i akkurat den lommen jeg hadde telefonen i. Min feil, men ergerlig at telefonen må gi tapt allikevel.

Videre er det nå seks uker siden telefonen har sikkerhetskopiert seg. Det er en av Apples spesialiteter, og veldig praktisk. Hver gang man lader telefonen opp og er tilknyttet Wifi, så sikkerhetskopierer telefonen seg av seg selv. Mister man den eller får den ødelagt, vil den nye på et øyeblikk bli akkruat den samme som den man hadde. Også jeg fikk telefonen min sikkerhetskopiert på denne måten hver gang jeg ladet, hele første året og vel så det, uten at jeg merket det. Det var kun i sommerferien med lange tider uten elektrisitet og Wifi på en gang at jeg fikk påminnelser.

Nå var det imidlertid på en eller annen måte blitt «fullt på iCloud». Jeg måtte slette noe, eller kjøpe meg mer lagringsplass. Å kjøpe lagringsplass for å sikkerhetskopiere gjør jeg ikke, det er å lure penger ut av folk, særlig siden det dreier seg om en årlig avgift. Jeg var heller ikke så lysten på å slette. Hvorfor skulle jeg det? Jeg hadde betalt for mine 16GB lagring på telefonen, da burde jeg få det også på Apples servere, særlig siden det ikke koster dem store anstrengelser å få det til. Jeg var heller ikke sikker på hvordan jeg skulle slette, jeg hadde jo slett ikke brukt opp de 16 gigabytene på telefonen. Å slette på telefonen hjalp ikke, det var på iCloud jeg skulle slette, og enda hvor berømte Apple er for å gjøre det enkelt for folk, var jeg ikke sikker på hvordan jeg skulle gjøre det her.

Problemene begynte etter at jeg fikk iPad. Det er når disse to skulle sikkerhetskopiere seg samtidig jeg fikk beskjed om at det var for liten plass. Men igjen, begge deler har jeg nå vitterlig betalt for. Når Apple først tilbyr denne fine tjenesten, burde de gjøre det skikkelig, og ikke skape irritasjoner som dette.

Det var jo ganske utgjort at det nettopp var mens telefonen ikke var sikkerhetskopiert at den ble ødelagt.

Det er riktignok ikke mye jeg mister. ICloud har sørget for å legge alt jeg hadde på telefonen, over til iPaden også, alle bilder og alle notater er spart, resten er bare å laste ned på nytt. Det er ingen katastrofe, langt i fra.

Da er det verre med at det koster ganske mange penger med slike telefoner. Skulle jeg hatt ny iPhone, skulle jeg hatt 64 GB lagringsplass, for de 16 jeg hadde gav meg raskt problemer, jeg måtte slette podcaster jeg ønsket å beholde, og opplevde rett som det var at jeg ikke kunne ta bilder, fordi det ikke var plass til dem. Apple tillater ikke å kjøpe mer lagringsplass på enhetene deres, når man først har bestemt seg.

Jeg har ikke tid og anledning til å være uten telefon nå om dagen. Det er ergerlig nok ikke å kunne nås påskedagene (jeg fikk telefonen ødelagt akkurat skjærtorsdag). Planen var opprinnelig å sørge for å få alt ordnet den åpne lørdagen i påsken, påskeaften.

Så jeg kikket på iPhone 5. Man skal alltid oppgradere når ting går sundt. Men iPhone5 med 64GB koster helt opp mot 7 000 kroner. Det er mye penger. Særlig når en nyere utgave er i vente om ikke altfor mange måneder.

På toppen er at det er vanskelig å få kjøpt iPhone i butikk uten ta man får Sim-kortet låst til et bestemt abonnement. Det er klart, jeg ville fortsette med kortet og abonnementet jeg allerede hadde. Da måtte jeg bestille, og ville kommer over i arbeidsdagene etter påske før jeg fikk telefonen i hende. Det er for lenge.

Alt dette sammenlagt gjør at jeg skifter merke. iPhone var strålende, 4S var et kjempekjøp, den var verdt tusenlappene året jeg hadde den. Og jeg hadde ikke hatt noen ting i mot å fortsette i lang tid fremover. Men sånn blir det ikke. Apple skal ikke få 7 000 kroner av meg fordi telefonen deres ble ødelagt, og det ikke går an å få gjort noe med det skikkelig.

Jeg har allerede kastet øynene på Sony Xperia. Det må jo i min situasjon kunne kalles et blikkfang, at den nyeste utgaven får topp karakteristikker, og i tillegg er vanntett. Dessuten er den et par tusen kroner billigere enn Apples iPhone5. Dermed er det farvel til dem.

Tiden vil vise om avskjeden blir varig eller midlertidig.

Treningsapper

Det lå jo i kortene at jeg skulle bli betatt av dette, jeg som gjennom hele mitt liv har vært besatt av tall og statistikk. Jeg har kjørt løpet gjennom egne notater med penn og papir, egen programmering i GW-basic og Turbo pascal på datamaskiner, stadig bedre databaser og regneark, for så nå å ende opp med ferdiglagede apper. De gjør det enkelt for oss, nå om dagen. Eller de gjør det farlig for oss. Det er alt etter hvordan man ser det.

Det var i fjor januar jeg fikk min iPhone. Motvillig lastet jeg ned min første treningsapp, for jeg visste jo jeg kom til å bli bergtatt av den. Jeg begynte å bruke den, og er som ventet blitt hektet. Statistikkene skal følges med på, og de skal se fine ut. Når man ser hvor langt man har løpt, blir det mer motiverende å løpe langt. Når man ser hvor fort man har løpt, blir det mer motiverende å løpe fort. Ulempen er at man kanskje ikke lenger tar seg tid til å stoppe for å betrakte et ekorn eller et rådyr, eller fotografere det, som man også kan gjøre med telefonen. Det ødelegger gjennomsnittsfarten.

Resultatet er at man blir bedre trent. Og det går bare begrenset ut over naturopplevelsen, siden man antageligvis kommer seg oftere ut, for ikke å ødelegge mengdestatistikkene. I hvert fall gjør jeg det. 2012 er mitt suverent beste treningsår, når det kommer til joggeturer, sykkelturer og aktive gåturer. Under gåturer må ikke tidtakningen ta overhånd, det blir for dumt, men det er kjekt å se at man har vært av gårde noen mil på søndagsturen.

Det er tre apper jeg særlig har brukt. Her er min vurdering av dem. Jeg må si jeg ikke er noen avansert bruker, og jeg har ikke undersøkt grundig hvilke muligheter jeg har og ikke har. Dette er for hverdagsbrukeren, som ønsker en lett og grei app, og ikke gidder bruke mye tid på å sette seg inn i avanserte funksjoner vanskelig å finne frem til. Om jeg tar feil i noen av dem, eller det er opplagte funksjoner jeg ikke har sett, er det bare å skrive inn en kommentar. Der kan dere også anbefale andre apper jeg ikke har brukt.

Endomondo

Denne har jeg nettopp tatt i bruk. Den ser veldig fin ut. Etter min mening er det denne det er lettest å holde styr på venner og kjente, om man har felles treningskamerater. Jeg likte også godt nettsiden, der man får opp en kalender, med et lite ikon for hver treningsøkt man har gjennomført. Det er også veldig lett å legge inn treningsruter. Statistikkene er omfattende, med distanse, tid, gjennomsnittstid, maksfart, kalorier og minimums og maksimumshøyde. Om man vil se gjennomsnittsfarten for hver kilometer, er det et klikk bort.

Jeg har nokså nettopp begynt å bruke denne, så jeg har ikke lært meg alle funksjonene. Jeg savner et felt der jeg kan skrive inn en kommentar for hver økt.

LogYourRun

Kommer…

Runkeeper

Dette er den jeg har brukt oftest. Jeg er meget godt fornøyd med den. Den er svært enkel å bruke med start, stopp og pause. Den har nydelige og lett tilgjengelige statistikker. For eksempel er det i denne appen man lettest kan se gjennomsnittsfarten kilometer for kilometer, minutt for minutt. Den har også et praktisk oppsummeringsfelt, der man kan gi en kort kommentar til økten, for eksempel om det har vært problemer med snø og is, eller andre ting har skjedd som har påvirket farten. Man kan også kort og greit si om turen var fin, eller om det var et slit. Ulempen med Runkeeper er at denne så vidt jeg vet er tilkoblet WiFi, i hvert fall når man skriver denne kommentaren, og laster økten opp. Det er ofte fristende å gjøre rett etter økten er slutt. Når det etter hvert også blir svært mange økter, er de litt vanskelige å finne frem i, siden man bare må bla seg opp og ned i aktivitetene som ligger i rekkefølge. Der har de løst det bedre i Endomondo, der man kan se hva man har gjort i kalenderen.