Huawei MateBook Pro X

Til jul kjøpte jeg en gave til meg selv: En Huawei Matebook pro x. Det er noe av det beste som er å få kjøpt av bærbar PC nå om dagen, den scorer godt på alle anmeldelser, og er av flere kåret til den beste bærbare PC 2018. Nå har jeg hatt den i to uker. Her er min dom.

Batteri

Den skal holde 10 timer med film. Det vet jeg ikke, men batteriet er svært bra, og lades opp svært fort. Jeg kommer ikke i særlig grad til å bruke denne som reise PC, da har jeg nettbrett, så batteriet er ikke så kritisk viktig for meg. Men det er fint at det holder. Jeg lader med noen dagers mellomrom, og så bruker jeg PCen rundt om i huset.

Brukeropplevelse

Her er den fabelaktig. Dette er PC som den skal være. Den går på når du skrur den på, praktisk talt ingen venter, og alle programmer du åpner, er der på et øyeblikk. Det er ingen sak å jobbe med flere ting parallelt. Å bytte fra program til program, dokument til dokument, nettside til nettside, alt hva det måtte være, er silkemykt og enkelt. Responsen er umiddelbar, bla opp og ned i lange tekster, full fart hit og dit, dataen er med på blunket. Dessuten har den en lekker skjerm, og utmerket tastatur og det som vel heter musematte. Det er sånn som det skal være. Du har lyst til å skru PCen på, og bruke den. Den lokker deg.

Design

Jeg hører til den typen folk som synes utseende er et bedre ord enn design, men nå om dagen heter alt design, så da går jeg også for det. PCen er nydelig, den ser bra ut, og føles bra. Kinserne har tatt etter Apple i utforming, noe som knapt kan kalles tyveri, all den tid det i en årrekke har vært kineserne som har laget apple-maskinene. Her lager de for sitt eget firma. Det er også viktig at PCen er så lett, den merkes ikke når man har den i fanget, og den bæres lett med overalt hvor man vil ha den.

Kamera

Dette er noe maskinen har fått kritikk for. Jeg er ikke enig. Siden skjermbildet dekker hele skjermen, er det ikke plass til noe kamera på toppen av den, sånn det er vanlig for andre bærbare PCer. I stedet har Huawei lagt kameraet ned i en tast mellom F6 og F7 på tastaturet. Du trykker på den, så spretter kameraet opp. Kritikken går på at det gir en rar vinkel, og at det kutter toppen av hodet. Hos meg gjør den ikke det. Min datter og jeg satt og hadde mye moro, med maskinens kamera, bilde og film av oss selv, og noen av de mange tredimensjonale figurene innlagt i maskinen å leke med. Bildesnittet var helt som det skulle. Feil blir det kun om du har maskinen på et veldig lavt bordt, på et vanlig skrivebord eller spisebord, går det helt fint.

Program

Jeg er privatperson, voksen, og har ikke behov for all verden. Antagelig fungerer denne PCen helt fint til spill, men det er ikke noe for meg, og jeg kommer ikke til å prøve det. Jeg er på nettet, leser bøker, og skriver blogger. Det meste av program jeg har, er gratis å laste ned, eller sånt jeg får via lisens gjennom jobben. Heldigvis og gudskjelov har ikke maskinen så mange forhåndsinstallerte program, som liksom skal «hjelpe deg». Datamaskinen virker ryddig når det kommer til programmer. Det er ikke mye her, som kjører på i bakgrunnen, og stjeler datakraft, eller trer frem i tide og utide, og krever oppmerksomhet.

Skjerm

Her kan sikkert de som følger godt med spesifikasjonene. Jeg pleide å henge med på sånt selv, men nå nøyer jeg med å si at skjermen er meget, meget bra. De har virkelig gjort alt riktig, denne gangen, produsentene i Huwaei. Skjermen dekker hele flaten, sørgeflatene i svart rundt er små, og størrelsen er den ideelle, 13,9″. Forholdet mellom lengde og bredde er 4:3 den er uvanlig har jeg gjørt, og ser, uten at jeg har noen formening om det er bra eller dårlig. Hovedpoenget er at skjermen er svært lyssterk, du kan lese den inne og ute, i sterkt lys og svakt lys, øynene dine må gi seg, før skjermen. Her har Huawei skjønt at skjermen må være innbydende, for at PCen skal være det.

Triks

Datamaskinen har noen finesser som er artige. Jeg har aldri vært så veldig begeistret for fingeravtrykkleser, eller kode, på maskiner jeg uansett bare bruker hjemme. Men her er fingeravtrykket samme knapp som du bruker til å skru på maskinen, du merker det knapt at den leser fingeravtrykket for å slippe deg inn. Og så er det jo altså slik, at fra du logger deg inn til du er inne, går det sekunder. Så har datamaskinen, eller Windows, lagt inn forskjellige former for 3D-tegning og figurer. Det er første gang jeg har sett noe sånt fungere. Siden datamaskinen er så rask og kraftig, er det bare å flytte bier og hamburgere og hva man vil, rundt omkring, som om de var levende. Det gjør også filmredigering interessant, for første gang av alt utstyr jeg noensinne har hatt. Vanligvis koster det langt mer enn det smaker, å bruke tid på å klippe og lime og redigere sammen filmer, så de blir bra. Nå kan man kjapt gjøre det, bare litt mer avansert enn å redigere en tekst. Og man kan altså legge til en flue, eller noe annet morsomt. Alle sånne triks har kort levetid som kjekke og interessante. Men artige var de.

Jeg vil også ha med berøringsskjerm som et artig triks. Det kan godt være det nå kommer som standard. Det bør det, for det er veldig praktisk å bla og peke med fingeren av og til.

Ytelse

Dette er den beste PC jeg har hatt. Det skulle bare mangle, en dyr PC, i 2018. Men når det gjelder PC, så har liksom datakraften alltid ligget akkurat litt i hælene på programvaren. Det har alltid tatt litt tid. Særlig å logge på, og å starte alle programmene. Her er det endelig en PC som starter og snapper som et nettbrett, det er slutt på ventetiden. Også den ventetiden du knapt merker, der det tar noen brøkdeler av et sekund fra du gir kommandoen, til det skjer noe med maskinen, eller at du blar på siden, og siden viser hva du vil se. Denne maskinen er superrask, og supersterk, rikelig for mitt daglige og hverdagslige bruk. Jeg hadde ikke forutsett at det skulle være så gøy!

Konklusjon

Data er gøy igjen. Min forrige datamaskin var fra 2011, en toppmodell fra Acer. Den var ganske sliten. Med dette kjøpet har jeg fått fart inn i skrivingen og databruken. Det er herlig å slippe at ting tar tid, og herlig å se hvor friskt og fint alt ser ut på den meget, meget gode skjermen.

Pluss

  • Fantastisk kjekk og rask maskin
  • Her har de gjort alt riktig, sett hva kritikere og forbrukere ønsker, og virkelig lagt seg i selen for å oppfylle alle ønsker.

Minus

  • Prisen. PCen er veldig dyr. Og sikkert dyrere enn den er verdt.
  • Tross berøringsskjerm kan den ikke brukes som nettbrett. Og det følger heller ikke datapenn med den. Riktignok har både PC som vil være nettbrett og nettbrett som vil være PC store mangler, men det er greit å ha muligheten.

Så det skulle ikke være noe å tenke på, om du har pengene, og vurderer å kjøpe en datamaskinen. Med denne får du en du garantert vil være fornøyd med, i mange år fremover. Det kan jeg si, etter å ha hatt den i to uker. Jeg er slått litt av banen, jeg er imponert.

 

Lenovo Thinkpad

Jeg skriver disse postene på en Lenovo Think pad med Intel (R) Core (TM) i5-6200 CPU @ 2.30 GHz 2.40 GHz,og 8  GM RAM. Det er 64 biters operativsystem med x64-basert prosessor, og støtte for penn og berøring med 10 berøringspunkter. Nøyaktig hvilken av Lenovos mange slike Thinkpadder jeg har, er jeg ikke sikker, men jeg vet godt jeg er veldig fornøyd med den, og anbefaler den varmt.

Det er for tiden en kamp om å forene nettbrett og bærbare PCer, til å la den ene overta for den andre. Nye iPad-pro gjør et forsøk fra nettbrettsiden, mens flere bærbare PCer gjør et forsøk fra PC-siden. Målet er å la PCen kunne fungere som et nettbrett, eller nettbrettet fungere som en PC.

Jeg har mest tro på at PCer kan ta etter nettbrett. Det nettbrettet har å tilby, er at de er raske, hendige og praktiske å ta med seg. De er for å lese, sjekke nyheter, se og høre multimedia, og skrive raske beskjeder. De er spesialtilpasset den nye verden av sosiale medier, som skreddersydd til Facebook, Twitter og alt det andre. Hva de ikke gjør så godt, er tungt arbeid, og å skrive mye. De duger ikke til programmene i Office-pakken, ikke regneark og word-dokument, ikke til å skrive lange tekster. Da er det fremdeles best med bærbar PC.

Lenovo har laget en liten, nett og lett PC, som kan slås sammen slik at skjermen ligger på baksiden av tastaturet. Sånn sett fungerer den omtrent som et nettbrett. Operasjonen er nokså meningsløs for min del, annet enn hvis jeg skal lese lange tekster eller bøker, da er det nyttig. Til det vanlige jeg gjør med et nettbrett, fungerer det best med – nettopp – et nettbrett.

Hva som også må til for å få et nettbrett til å fungere bra, er forskjellige apper og spesialprogrammer. Den bærbare datamaskinen er tilknyttet Windows, og bruker deres operativsystem, der de har forsøkt å ta igjen forspranget Google og Apple har fått til dem når det gjelder operativsystem på nettbrett og mobiltelefoner. Men Windows er på etterskudd, her, de løper hvor pucken har vært, og ikke dit den skal, som amerikanerne sier. Til mobiler og nettbrett fungerer rett og slett android og OS mye, mye bedre.

En av årsakene er appene. Windows forsøker også å utvide sitt app-univers, de legger gode penger ned i det, men forspranget er vanskelig å ta igjen. For min del er det også et spørsmål om hvor mange forskjellige slags kontoer, brukernavn og passord jeg vil ha. Jeg tror jeg har en gammel konto på Windows, jeg hadde Hotmail tilbake på 90-tallet, i nettets barndom, og jeg brukte Skype da jeg sjekket opp og holdt kontakten med min utenlandske kone, men jeg fikk det ikke til å virke, og er heller ikke sikker på om jeg husket rett passord. Så gav jeg opp. På en PC, er det ikke så viktig å ha Twitter og Facebook og de andre nettsidene som app, jeg kan like godt sjekke det på nett, de gangene jeg er inne.

Så det at skjermen kan brettes bak, slik at PCen kan brukes som nettbrett, er sjarmerende, men det er ikke ofte jeg har brukt denne funksjonen.

Derimot har PCen en berøringsskjerm og en datapenn som er nyttig. Berøringsskjermen kan brukes til å bla sider, til å få pekeren raskt dit man vil, og – og det er det beste – til å forstørre og forminske skrift- og billedsstørrelsen. Det er nyttig for en skjerm som er litt i minste laget, og der skriften kan bli litt liten noen ganger. Dette har jeg brukt mye. Datapennen har vært nyttig til å ta notater, understrekninger og til å skrive noen underskrifter på et par offentlige dokument jeg har sendt av gårde, fullt elektronisk. Microsoft Word har også endelig gjort det lettvint å bruke slike penner. Jeg har hatt mulighet til det siden 2008 (test av HP-maskinen jeg den gang kjøpte, og har hatt svært mye glede av).

Det viktigste med PCen er imidlertid at den fungerer – helt utmerket – som PC. Aldri har jeg hatt en PC det går så raskt å skrive på, det går superraskt, og PC-motoren er også sterk nok til å henge med i svingene. Alle programmer åpner og lukker seg raskt, det er aldri noe problem å ha mange, mange åpne samtidig, og det er i det hele tatt lite venting, selv om jeg neppe har den beste av thinkpad-utgavene. Det er uvanlig for meg å ha en PC med så lite bremsing. Jeg har giganten Acer blackbeast fra 2010, men den er tung og med 21″ skjerm, lite transportabel, og den kan også gå litt varm. Dessuten trekker den mye strøm, særlig på batteri, hvis det skulle være aktuelt å bruke.

Dette lille Thinkpad-vidunderet fra Lenovo, derimot, lader seg opp på et øyeblikk, og kan deretter brukes hele dagen, og litt kanskje den neste. Selvsagt avhengig av hva man bruker den til. Det er en lite PC som verken tar mye plass eller tyngde i sekken, og som kan vippes opp på et bord eller has på knærne, nær sagt hvor som helst. Det er en PC som har gjort min hverdag lettere.

Ny datamaskin – Acer Blackbeast 8940G Core i7 M720

Jeg har bestilt og fått ny PC. Jeg fikk den i dag, for noen minutter eller var det timer siden. Det er et beist, et svart beist, som det heter på engelsk. Den har en pris man ikke sier til koner, det er en mannfolk PC, hvor størrelsen selvsagt teller. Jeg kjøpte den største jeg fant, fysisk og psykisk, holdt jeg på å si, fysisk er i alle fall sant. Den er 18,4″ og har altmulig kult, også ting jeg nettopp har lært, sånn som Blueray og full HD oppløsning. Som om jeg noensinne kommer til å kjøpe meg en Blueray-film, eller film i det hele tatt, eller noensinne har gjort det. Men jeg har muligheten, og nå har jeg den bedre enn noensinne.

Jeg bruker svært mye tid med PC, og vil ikke ha noe av unødvendig venting med den. Jeg vil også ha stor og god skjerm, så jeg kan ha vinduer åpne samtidig, og så jeg kan se mye tekst når jeg skriver manuskript og blogginnlegg og andre ting. Det er en god investering, det er bursdagsgaven fra Olia til meg.

Det hadde også et element av nødvendighet, da mitt lille vidunder HP-Pavillion fungerer utmerket som reise PC (og PC generelt), men har problemer med at den laster ned alt mulig tøys som bremser den, i tillegg til at Vista systemet den kjører på, er så gjenstridig med å innstallere program. Og det gjelder også program som blir lovlig innstallert, slik som Microsoft Office fra jobben. Store deler av høsten har det vært et problem at jeg har hatt Words og Excel 07 på jobb og den ene maskinen hjemme, og samme i 03 på maskinen jeg helst liker å bruke. Office 07 var dessuten så gøy, at jeg gjerne vil bruke det til vanlig.

Generelt er jeg bare helt fornøyd med denne maskinen foreløpig. Min hyperaktive kone kommer til å bremse effektiviteten min, når hun krever oppmerksomhet, kan ikke jeg gjøre noe annet. Nå har hun like mange timer (eller minutter) som jeg har sittet her, sittet på en av de andre maskinene og snakket med familien sin i Kiev. Vi har det godt.

Når bor vi i en leilighet på 36 kvadrat (effektive), 3 rom, 3 datamaskiner og 3 gitarer. Av og til føler jeg lykken kan måles i Megabyte. Jeg har tusen!

Upålitelige tester av bærbar PC

Hver gang jeg skal kjøpe noe nytt teknisk utstyr surfer jeg alltid gjennom noen utvalgte tester på forskjellige nettsider først. Metoden er enkel, jeg skriver inn «Test bærbar PC» eller «Test speilreflekskamera» på Google, og får opp en rekke med tester. Det har slått meg at noen av disse testene er nødt til å være litt sammenraskede. Produsentene skjønner at det er viktig å gjøre det bra i dem, og sidene som presenterer dem vet at de blir godt besøkt, så det er bare å ha mange av dem. For eksempel for datamaskiner er ikke det viktigste hvordan den klarer seg den første måneden. Det viktigste er at det ikke blir noe krøll med den når man har hatt den en stund, at den ikke blir treg og overbelastet, at batteriet ikke blir altfor utslitt, og at man unngår det blir feil på den. Testene varer ikke lenge nok til å få med seg dette.

Har man noenlunde peiling ser man lett selv ut i fra spesifikasjonene hvilken maskin som er best til behovet man har. Mye minne er alltid bra, god lagringsplass er alltid en fordel, og så er det jo litt artig med forskjellig slags bluetooth, åpning for minnekort og litt sånn forskjellig. Man kan gå ut i fra at alt virker, og da er det egentlig ikke så mye mer å teste.

Likevel blir det altså testet, og det flittig. Og de som er mest interesserte, er også de som sikkert leser testene flittigst. Så det er viktig å klare det bra. Og dermed er det åpnet for uærlig spill. Dette er en test foretatt av DinSide nå i høst. Konkurransen gikk på å sette sammen den beste bærbare PC til under 10 000 kroner. En PC fra netshop vant. Problemet er bare at denne maskinen nå koster kroner 10 995, altså 1000 kroner mer enn minimumsprisen. Netshop er ikke engang snauere enn at de reklamerer for at de har vunnet.

Sjekker man de andre PCene i konkurransen, ser man at også noen av de andre har skrudd opp prisen etter at prisen er gjennomført. Her er for eksempel maskinen til Komplett. Testene er altså ikke til å stole på.Det er ganske synd når forbrukerne skal stole på at testene er ordentlig gjort. Skal man være nødt til å sjekke at det produktet man kjøper virkelig er det som har vunnet testen, og at det koster det samme?

Jeg har kontaktet både Netshop, DinSide og forbrukerombudet for å gjøre oppmerksom på problemet. Jeg vil poste i kommentarfeltet når jeg får svar.

Min test av Hewlett-Packard (HP pavilion tx2010)

Før sommeren kjøpte jeg en bærbar datamaskin fra Hewlett-Packard. Modellen var HP pavilion tx2010, og jeg kjøpte den gjennom nettbutikken komplett. Jeg gjorde selvsagt noen forundersøkelser før jeg bestemte meg hvor hvilken maskin jeg ville kjøpe. Jeg ønsket en maskin som først og fremst var liten og lett, slik at jeg enkelt skulle kunne ta den med på reise. Og så ønsket jeg at den ikke skulle være så dyr, men allikevel slik at den hadde god ytelse og fungerte godt. Jeg ville heller betale litt ekstra, enn å irritere meg resten av brukstiden over at maskinen var litt for dårlig og litt for treg. Derfor endte jeg på tx2010 i stedet for tx2020 for eksempel.

Nå har jeg hatt maskinen noen måneder og har fått testet den ordentlig selv. Jeg har kommet til at det er et problem at alle produkttester på forskjellige nettsteder og tidskrifter er for avhengig at anmeldelsen skal komme raskt ut, gjerne så snart produktet er lansert, slik at det ikke blir ordentlig tid til å fylle den ordentlig opp med nye applikasjoner og program, og teste den ut når den får kjørt seg litt. Det er jo vanligvis ikke når maskinen er ny, det er størst problemer med den. Brukerkommentarer av folk som har kjøpt produktet og fått brukt det litt, er som regel korte og ufullstendiger, og man kan ikke alltid vite om det er produktet eller brukeren som er dårlig.

Da jeg fikk maskinen var jeg veldig fornøyd med den. Jeg tenkte dette med touchscreen helst var for moro skyld, og at jeg neppe ville få bruk for datapennen, men dette synes jeg har vært ordentlig artig og også nokså nyttig. Jeg er glad for at jeg har det. Haken er at skjermen blir vanskelig å se i sollys, belegget som gjør touch-prinsippet mulig, gjør det også umulig å se skjermen når man for eksempel vil sitte utendørs å jobbe. Med mysing og blingsing ser man sånn noenlunde, og touch-prinsippet gjør at man bare kan pekke der man vil ha kursoren, dog hadde det da vært bedre å ha hatt en standard skjerm der man kunne sett musepekeren.

Utenørs blir skjermen vanskelig å se på HP PC med touchpad. Her min avdøde far og jeg ved en pub i Torrevieja, Spania.

Utenørs blir skjermen vanskelig å se på HP PC med touchpad. Her min avdøde far og jeg ved en pub i Torrevieja, Spania.

PC-en er også herlig liten og lett. Dette er midt i blinken. Den får plass i en hvilken som helst sekk, og man merker knaptt at man har den med seg. Man fikser den frem på et blunk, og trenger ikke store plassen rundt seg for å arbeide med den. Som reisemaskin er den optimal, synes jeg. Hadde den vært mindre, ville det blitt vanskeligere å se skjermen og man ville fått plass til mindre på den. Skjermen er omtrent akkurat like stor som et A4-ark. Dette er også bra med det lille trikset maskinen har, med at man kan slå skjermen ned over tastaturet og skrive på den med datapennen. Da er det akkurat så man skriver på et vanlig papirark, bare at det aldri går tomt. Dette er supert.

Det trådløse nettverket har stort sett fungert godt. Den har koblet seg opp automatisk der det har vært, men av og til har den nektet meg det på grunn av sikkerhetshensyn. Det irriterer meg, men jeg tror det skyldes mer programvaren, enn maskinen.

Ved siden av dette lille trikset har maskinen mengder av små andre triks også. Mange av dem hører nok riktignok til Windows vista, og det har jeg ikke testet på andre maskiner. Dette er også kanskje noe av årsaken til noen av problemene jeg har hatt med maskinen også.

i sommer var ytelsen meget god. Datamaskinen kom raskt i gang, og man kunne sette den i dvalemodus eller ventemodus og starte økten igjen på et blunk. Etter sommeren har jeg imidlertid fylt den litt opp med nye programmet og applikasjoner. Det er ikke store greiene, litt kodekser og program for å se filmer og høre musikk, litt automatiske oppdateringer fra windows, og andre gratisprogram. Etter hvert begynte maskinen med det å bli merkbart tregere, og jeg måtte virkelig vente fra jeg skrudde den på til den var klar til bruk. Dette liker jeg ikke. Men jeg vet ikke hva som egentlig skyldes maskinen, og hva som skyldes programmene på den.

HP pavilion tx2010 får lett plass på et lite pub-bord med mat. Her fra en pub i Jekaterinburg, Russland.

HP pavilion tx2010 får lett plass på et lite pub-bord med mat. Her fra en pub i Jekaterinburg, Russland.

Jeg bestemte meg i hvert fall for å forsøke å gjøre noe med problemet. Windows vista har mye finurlig, men sikkerheten i den er en direkte hodepine for meg. Jeg måtte gi bekreftelse for å starte mine egne programmer, og for å få frem dette bekreftelsesspørsmålet gikk det gjerne et minutt hver gang, og for å laste opp bilder måtte jeg bekrefte at jeg virkelig ville åpne hver eneste katalog på vei fra rotkatalogen til stedet bildet lå. Å få bort all denne tidkrevende sikkerheten er ikke bare lett. Jeg lastet også ned Ccleaner, som er et program jeg er godt fornøyd med på den stasjonære PC-en jeg har. Med den så jeg at det er svært mange programmer som starter automatisk ved oppstart, langt flere enn jeg har kontroll over. Sånt liker jeg ikke.

jeg fjernet derfor en del av dem. Og har nå fått problemet at windows ikke klarer å ha åpent mer enn fire explorer-vinduer, når jeg da lukker det ene, krasjer programmet. Dog kan jeg ha så mange faner jeg vil, og jeg kan også la være å trykke «ok» for omstart av explorer når det krasjer, og arbeide videre som vanlig med de vinduene som ikke har krasjet. Et av oppstartsprogrammene jeg fjernet, var sikkert en automatisk oppdatering for slike problem. Det er irriterende, og jeg skal få gjort noe med det. Til gjengjeld går maskinen raskere igjen nå.

Problemene jeg har hatt med maskinen er ikke så store at jeg vil anbefale en annen bærbar PC. Den er meget bra, og det er veldig kjekt vi får så god PC for så lite penger nå for tiden. Jeg mener programmene kanskje ikke helt henger med i svingene, og presser ytelsen mye mer enn nødvendig og skal holde styr på litt for mye på en gang. Litt enklere og mer stabilt hadde vært mye bedre. Og datasikkerheten har gått helt over styr, slik sikkerheten med det meste har gjort det for tiden. Det gjelder nok ikke bare denne PCen her, skjønt, jeg har hatt litt mer problemer med den, enn jeg har hatt på den stasjonære.

Til gjengjeld har den bærbare overtatt for den stasjonære også som bruks PC. Så god er den.