Til Kiev i påsken, også i år

En liten pause i vindkraftaktivismen for å skrive at jeg nettopp har kjøpt meg en billett til Kiev, der min kjære kone, og kjære, kjære barn er. Det var en glede. Og så skal jeg kjøpe billett for oss alle sammen, sammen hjem.

Det skal gjøre godt. Flyet er ypperlig. Det går torsdag 11. april, klokken 1305 fra Sola. Hvis alt går bra, lander jeg i Kiev klokken 2000. Men marginene er små, det er korte mellomlandinger, og jeg må løpe alvorlig for å rekke det. Hvis jeg gjør det, får jeg en russisk kveld i Kiev, denne torsdagen. De vil vente på meg, med fest og moro og kjærlighet, alt hva et menneske trenger.

Det var Olia som ringte, på Skype, og sa at nå måtte jeg bare bestille billetten. Hun er aktiv der nede, og gjennomfører ting. Og det er også noe jeg må være med på.

Ellers i dag var vi på bursdagen til Sofie, hos Nygårds på Kverneland. Det var som alltid koselig, selv om det var stusselig når ikke skatten vår, Irina, var med.

Besøkene på bloggen har tatt seg betraktelig opp etter jeg begynte å skrive om vindkraft. Nå som jeg er aktivist, er det også et mål. Jeg vil gjerne nå ut med budskapet. For dem som er interessert i det, er det å bare å oppsøke meg på Facebook også. Jeg legger ut og deler innlegg daglig, alle satt på offentlig, åpent for alle å lese og dele. Det er også innleggene på denne bloggen.

Men nå gjaldt det altså en menneskelig, og koselig sak. Jeg skal reise ned til Kiev igjen. Det blir i april, når våren har nådd norske sommertemperaturer der nede, og Magnoliaen blomstrer. Da skal jeg ha det godt!

Bloggåret 2017

Det er et par timer igjen av 2017, vi ligger i min lille familie lavt i terrenget og venter på at feiringen skal ta av om noen få strakser. I Kiev er konas lille familie snart i gang med årets aller siste time, og de vil ganske sikkert ringe oss både for deres nyttår og for vårt. Vårt lille barn, Irina, har også fått med seg at det er noe spesielt med denne dagen, og lurer på om Fader frost (Djed Moroz) kanskje vil komme med gaver? Rakettene har hun vært begeistret for siden de begynte å skyte dem opp, sånn i sekstiden, her, men hun syntes nok at det smalt litt vel høyt, da vi gikk ut for å se på dem nærmere. Med andre ord, og om andre ting, det er takk for det gamle her på bloggen, og en post som skal fylles med litt statistikk og oppsummering om året som har gått.

Bloggen ble opprettet i 2008, så den har nå gjennomført sitt tiende år. Det jubileet blir forbigått i stillhet. Slik 2017 har vært blant bloggens roligste år. Jeg har forsøkt å skrive daglige poster når jeg har vært i Kiev, ellers har det vært ganske sporadisk. I november skjedde det noe som gjorde at det ble stor aktivitet fra USA, slik at det ble er par poster om ny bloggrekord og de ti mest leste postene på bloggen. Karakteristisk er også mange av disse de ti mest leste for i år. Jeg skal langt ned på listen for å finne noen skrevet i 2017, men det har jo også å gjøre med at disse postene trenger litt tid på seg for å få treff. Så er heller ikke denne bloggen med i noen klikkekonkurranse. Den er for meg å få utløp for min enorme skrivetrang, og for kjente og ukjente å følge med på hva som skjer med vår lille norsk-ukrainske familie på tre.

Diverse

Under kategorien for diverse var det en enkelt, men fin post om samleutgaven av Bachs verker på Hänssler classic. Jeg er sikkert en av ytterst få som fortsatt kjøper CD-plater, og en av ganske få som hører på Bach, men vi som fremdeles gjør det bør støtte opp og promotere slik at sånne utgaver fremdeles blir laget og gitt ut. Et par poster om andre ting har også fine og humoristiske innslag av vår lille Irina, som snakker om Bach. Det er jo et artig barn som har fått med seg to av de viktigste musikalske størrelsene i historien, Bach og Neil Young. Ved å søke på Bach og andre klassiske komponister vil det nok komme opp en del poster, som det også vil gjøre det for Neil Young og andre artister i den kategorien.

For underkategorien Data og teknikk var det en rekke på fire poster, alle med produkt som virkelig har forbedret livet mitt: De longhi kaffemaskin, Sony fotoapparat, Lenovo laptop og Apple iPad. Mange av disse tingene er ganske dyre, noe som indikerer at økonomien vår er blitt bedre. Har man råd til det, vil man ha glede av disse tingene, vil jeg si, men i 2018 venter ikke like store investeringer, og pengene vil bli spart. For øvrig vil jeg også si at mange nettsteder er veldig raskt ute med tester, jeg vil si denne bloggen har noe å bidra med her, med test og omtale fra en vanlig forbruker, og ikke fra teknomennesker som lever av å teste og skrive om disse nye produktene. Generelt vil jeg også si at teknologien nå om dagen er superb, og at man sjelden trår feil om man kjøper det ene eller det andre. Det meste er bra.

Kategorien sport fikk seg en sjelden post, Juventus på vei mot en trippel. Juventus fikk ikke denne trippelen, og det var nok også slutten på sport- og fotballinteressen for meg. Sportsinteressen mistet jeg forresten tidligere, jeg kan ikke identifisere meg med eller engasjere meg i sport sånn som det nå er blitt. Det får holde med sjakk.

Faglig

Under kategorien Faglig ble det i år til sammen 8 poster. Ikke alle av dem er ennå skrevet ferdig, ser jeg. Det mangler den historiske posten om den amerikanske borgerkrigen. Det er synd jeg ikke rakk den, for hendelser i høst i Charlottesville og fjerning av statue av Robert E. Lee har gjort noe av det jeg hadde tenkt å skrive veldig aktuelt, og nå som jeg må skrive den i ettertid vil det måtte bli en nesten bibelsk måte å se fremover på i hendelser som ligger bakover i tid. Det siste der var noe jeg fikk spørsmål om i min muntlige eksamen i historie, jeg lurer på om ikke det kan være noe med Daniel og Baltasar, og riket som skal gå til grunne, men nå skriver jeg meg – i kjent stil – bort fra det dette skal handle om.

Et par av postene under faglig gjaldt forskjellige jubileum, hundreårsjubileet for februarrevolusjonen og oktoberrevolusjonen i Russland, og femundreårsjubileet for reformasjonen. Sånne poster blir gjerne mer populære med tiden, enn de er første året. Nettet må bli kjent med at de eksisterer. Det skal være god kunnskap lagt ut gratis og fritt, dette her. Den polsk-tyske ikkeangrepspakten av 1934 er den siste historiske posten, med en avtale som ikke er så kjent som Molotov-Ribbentrop pakten noen år senere. At nazi-Tyskland og Polen også hadde en ikkeangrepspakt passer ikke så godt i den vanlige narrativen, der Stalin og Sovjetunionen skal være kyniske skurker, mens Polen skal være et hjelpeløst offer. Det er nok riktig å si at Polen lå ganske brunt til høyre i mellomkrigstiden, som de nok har noen tendenser til ennå, og at bildet av Polen som et harmløst offer i stormaktenes storpolitikk rett og slett ikke er riktig. Polen kom veldig godt ut av 1. verdenskrig og Versailles-traktaten, og de forfulgte sine egne små stormaktsambisjoner på bekostning av nabolandene ganske kraftig de også, i mellomkrigstiden.

Utenom det var de faglige postene litt om andre ting, altså poster der det faglige ikke var hovedsaken. Du finner dem ved å trykke Faglig i menyen til høyre.

I nyhetsbildet

Dette var en kategori jeg hadde tenkt å ikke bruke lenger, men som har livnet til igjen. Det er en ny president i USA, jeg tenkte ikke å skrive så mye om ham, det er det nok av andre som gjør, men jeg spanderte tre poster på ham og forholdet mellom USA og Russland, i januar. Dette er betent, og betente saker vil jeg gjerne unngå her på bloggen. Det er nok av dem som fyrer opp stemningen og gjør folk sinte om dagen. Jeg vil ikke være med på det. Året har også vist at forholdet mellom USA og Russland ikke har blitt noe bedre. Jeg synes det er nitrist, og lever med det.

En sjelden post til denne bloggen å være er den viet Christine Meyer og føljetongen om Statistisk sentralbyrå, den saken fulgte jeg tett, og skrev litt om det. Krisen i Syria og konfliktene i Midt-Østen blir det heller ikke mange poster om, men det ble en kort etter at Iran, Tyrkia og Russland forhandlet om fred der.

Krisen i Ukraina skriver jeg ikke om lenger, men fire poster er lagt inn under kategorien, deriblant Sirkus Sakashvili, om den tidligere presidenten i Georgia som nå forsøker å gjøre comeback etterå  ha blitt kastet ut av Ukraina også. Posten om Klitsjko på flyplassen har også litt om krisen å gjøre, men nå forsøker jeg altså ikke å bli for engasjert i den. Det blir ikke noe annet enn dårlig stemning av det, og det er ikke verdt det.

Om andre og mer generelle meninger har jeg postene Farvel til Rema 1000 og Reise i Norge, 2017.

Kultur

Jeg har i år laget en ny kategori, for kultur, med underkategori Tradisjoner. Erfaringen er at det gjerne blir mer rot enn ryddig med alle disse kategoriene og underkategoriene, men nå fikk jeg i alle fall et sted å putte Daniels konfirmasjon, 17. mai med Irina og russisk jul og nyttår.

Om meg og mitt

De store kategoriene nå om dagen er om meg og mitt, og om reisene jeg gjør. Hovedkategorien Om meg og mitt fikk 10 rene poster, de fleste på høsten. Ellers blir de fleste postene som har med meg og mitt å gjøre lagt i underkategoriene. Godt nytt år – 2017, starter året, God hjemmehelg i finværet blir kanskje vel hverdagslig, mens Gøyeste eksamen i tysk handler om gjennomføringen av skriftlig eksamen, og det var jo ganske gøy. For oss ble eksamensopplevelsen nesten som en ferieopplevelse, med en fin tur til Sørlandet. Nesten så posten kan legges under reise i Norge, der jeg nå også lar den få plass.

Underkategorien Barn har hele 23 poster, hvilket indikerer ganske riktig at lille Ira er det viktigste i livet for meg nå. Dette er fine og inspirerte poster, alle. Barn og språk skulle være en spesialitet her på bloggen, men jeg får ikke helt fulgt det opp, og Irina gjør kjempesprang uten at jeg får skrevet om det. Snakkesalige Irisjka og Mor, hvor skal du? er to tidlige poster om temaet, fra januar. Så følger Irinas ord, Fra barnemunn – på russisk!, ну, ладно, Ty, svinja, Polutsjilos! og Jablotsjnyj sok. Bare det siste er fra denne siden av sommeren, fra november. Så det er for stor spredning til å behandle det skikkelig, men enkeltvis er postene fine og morsomme.

Andre bemerkelsesverdige om Irina vår og temaet barn er Irina i svømmebassenget, første overnatting, første telefon til babusjka i Kiev, Irina spiller sjakk, venninnen Sonja og Italiensk venn for Irina, begge i forbindelse med arrangment i regi av foreningen Rogaland-Novgorod, Irina gjør ting for første gang og til slutt det litt vemodige Irina 3 år. Innimellom her er også mange andre som også handler om Irina, eller der hun spiller en avgjørende rolle, men uten at posten har havnet i kategorien barn som hovedkategori. Viktigst her er nok Pottetrening og Vår lille tøffing, blant mange, mange flere.

Jeg er ingen bilmann, men fikk kjøpt meg en Kia soul electric i 2015, og har siden hatt en kategori «Bil». I den ble det to poster, Punktert dekk og morsomt også muntlig. Den siste er om kjøreturen til Kristiansand for å ha eksamen i tysk, muntlig, og er ikke primært om bil. Den første om punkterte dekk og skifte av hjul for den som egentlig ikke kan noe med det, og får sånne ting som det som et stort problem.

Underkategorien Høytid og feiring fikk noen poster, 8 stykker, de fleste sammen med andre kategorier. Mot jul, God jul og Fredelig jul fikk regjere alene, kald påske har også litt politikk flettet inn. Under Hus & Hage fikk fugl i stuevindet plass. Måltid hadde ingen poster, Min nye familie fikk Nytt pass til Irina på årets første sommerdag, Olia fikk bursdagen sin og Irina og Olga til Kiev, som man ser går kategoriene litt over i hverandre. Kategorien Slekt hadde ingen poster, og Stand up blir ikke lenger brukt.

Kategorien Tur er lagt under meg og mitt, fordi jeg hadde en tanke om at det var min familie og nærmeste venner som er interessert i den. Nå ser jeg at den blir en del brukt, og at den har interesse også for folk som er interessert i litt turtips. Så den skulle kvalifisere til å være hovedkategori. I alle fall har den mange turer, og stort sett morsomme og fyldige poster. Å anbefale er Rundt Melsvatn for første gang, der lille Irina før hun fyller tre år på egne ben går rundt det ca 4. km lange Melsvatn, den fyldige posten om turene til Sælandskogen og Edlandsfjellet, Supertur til Sele, tittelen er det dekning for, Fjelltur 2017, fire dager på Hardangervidda, fra Tinnhølen til Kvenna, ved Hansabu, den ganske normale turen til Vedafjell og den ganske unormale turen ut i hagen.

Reise

Opprinnelig var dette også en reiseblogg. Første året jeg blogget var jeg ennå ikke gift, og hadde ennå ikke møtt min kone. Så jeg stod fritt til å reise som jeg ville, og jeg brukte reisene til å blogge om dem. Siden jeg giftet meg, går reisene stort sett til Kiev, og bloggingen er veldig langt fra å være noen hovedsak. Det er heller ikke sånn at mine reiser kan fungere som eksempel og ideer for andre reiselystne, det er ikke lett for andre uten familie i Kiev å feriere der som vi gjør det. Jeg blogger ikke lenger om reiser jeg gjør i jobbsammenheng, så selv om det særlig i høst var usedvanlig mye reising for meg, er det tyst om det her. I februar hadde jeg en langhelg i Bergen, med skitur til Kvamskogen, ellers er alle bloggpostene herfra om Ukraina, og Kiev.

Det er veldig mange inspirerte og minneverdige poster, iblandet en del halvferdige og uferdige, så det er ikke så lett å finne frem, selv ikke for meg som nå vil plukke frem en håndfull. Jeg tror jeg skal organisere en side med reisepostene til Kiev, sånn at det går an å orientere seg etter tittelen på postene. Det arbeidet er nå påbegynt. Siden heter Ukraina, og derfra går det an å klikke seg videre og lese postene man er interessert i. Jeg tror ikke jeg vil anbefale den ene fremfor den andre, er, de er fine alle.

Oppsummering

Så det ble litt nye poster i 2017 allikevel, når jeg bare fikk sett litt nærmere på det. Det samme vil fortsette inn i 2018. Nye reiser til Kiev er allerede bestilt og påtenkt, de vil bli dekket her på bloggen, sammen med andre ting jeg gjør og som opptar meg, slik det har vært, og slik det vil bli.

Godt nytt år – la det så starte!

 

 

 

 

 

Morgen på kaffestedet

Jeg vet ikke hvor mange faste lesere jeg har lenger. Av og til sitter jeg med et inntrykk av jeg skriver for meg selv og min mor, det blir veldig lange innlegg og veldig mange ord om et dagligliv som ikke skulle være interessant for andre enn mine aller, aller nærmeste. Så er det de som stikker innom av og til, kjente og ukjente, som antagelig leser deler av innleggene før de går videre til andre ting. Noen dumper sikkert innom fra søkemotorer og andre lenker også. En gang var dette en nokså fungerende reiseblogg, kategorien reiser er jo fyldig, men alle detaljene i hva vi gjør i Kiev nå, kan bare være nyttige for de som kjenner byen veldig godt. Og de trenger ikke denne bloggen som hjelp.

Jeg trives godt med det. Midt i alt det andre jeg har å gjøre, lever jeg i tvangstanken at nå i ferien skal jeg produsere et innlegg hver eneste dag. Og minnene og inntrykkene er så levende og påtrengende, at jeg har veldig store problemer med å begrense meg. Alt må liksom med. Selv om det gjør postene mindre lesverdige. Episoder som kunne være kjekke å lese om, også for de som ikke kjenner meg, slik som de to fyllikene og Irina på konsert, drukner i tekst fra en veldig lang dag.

Hver morgen pleier jeg å våkne i sekstiden. Er det lyst når jeg slår opp øynene, står jeg opp. To av tre dager er det til morgentrening i Hydropark, Katsjalka. Det er ikke sånn jeg hadde sett for meg meg selv, at jeg skulle drive så mye med styrketrening, men det er skikkelig kjekt, og som så mange av de andre tingene jeg gjør, fyller det meg helt, når jeg først går i gang med det. Rutinen er å spasere til Arsenalnaja metro, ta metroen til Hydropark, gjennomføre 300 eller 450 repetisjoner i grupper på 3 x 10 x 5 x 2 eller 3, om det gir mening. Hvert apparat gjør jeg ti repetisjoner av, så ti til,  og enda ti, før jeg går videre til neste. Etter råd fra folk som kan dette bedre enn jeg, løfter jeg av og til tyngre, og går ned i antall repetisjoner. Det skal liksom være bedre. Men jeg trener ikke for noe, så for meg er det ikke så farlig.

Innimellom treningen, bader jeg litt i elven. På øret hører jeg foredrag, det tenke jeg at jeg er alene om, der på senteret. De andre i anlegget med øreplugger, tror jeg nok har heftig musikk i ørene. Jeg har foredrag om den amerikanske borgerkrig, og Robert E. Lee og generalene hans, og nå om den amerikanske revolusjonen som ledet til uavhengigheten. På vei hjem går jeg gjennom første gloselister fra Anki, det går i tyske og russiske gloser, organisert litt etter hvor jeg har funnet dem, og litt etter hvordan de er. Oppe i undergangen ved metroen kjøper jeg meg en kopp kaffe, det samme gjør jeg som regel i kaffehuset jeg nå sitter. Gjøremålet er å høre ferdig foredraget, eller bli ferdig med gloselisten.

Så er det hjem til frokost. Den er alltid veldig kraftig, svære tallerkener med tung middagsmat, og øl i literflaske å drikke. Om det ikke er noen på kjøkkenet med meg, sjekker jeg nå nyheter. Jeg er sliten av Trump og Putin, og prøver å unngå nyheter med en av de to i overskriften. Slik unngår jeg det meste av engelskspråklige nyheter. Jeg har tanker om å slå over til tysk, heller følge det tyske nyhetsbildet, men jeg har ikke funnet frem til en god og gratis tilbyder. Engelsk har BBC og Guardian, blant flere. Nylig har jeg også slått til på et tilbud på Dagens Næringsliv, 60 kroner for seks uker. Det er veldig billig, men jeg føler jeg kaster bort tiden min på å lese nyhetene der. Internasjonalt er det mye av det samme jeg har lest og sett fyldigere og bedre på engelsk, nasjonalt blir det veldig innstengt og tett. Av sosiale medier er det bare Twitter jeg forsøker å få lest hele feeden, men også der lurer jeg på om det gjør mer skade enn nytte. For alle virkelig gode artikler jeg finner, må jeg gjennom mye graps, først.

Nei, det er bedre å komme seg ut. Om det er det skrevet mange og fyldige poster. Rutinen er at om det er varme dager, går det til en av Kievs mange strender, kjøligere dager benyttes i byen. Jeg håper alltid å få med meg Olia, kona, men hun er av og til opptatt med andre ærender, som regel datsajen. En sjelden gang i blant blir Irina, barnet, satt igjen hjemme hos Babusjka, og jeg kan operere på egen hånd, som i gamle dager. Det gir meg ingen glede lenger. Jeg vil være med barnet, og være med kona. Ellers blir alle aktivitetene litt meningsløse.

Som regel er vi ute til langt, langt ut på dagen, ettermiddagen og kvelden. Frokosten sitter i, men vi spiser av og til litt likevel. Særlig er det alltid spørsmål om å få med oss en businesslunsj, før klokken fire. Det er altfor tidlig å spise lunsj, etter en så tung frokost som vi har, men det blir mye billigere enn å spise etter klokken fire. Og enten vi har spist eller ikke, har som regel Babusjka tilberedt noe om kvelden også, så vil blir aldeles overmette. Særlig jeg.

Kommer vi hjem før det er mørkt, er babusjka alltid på lekeplassen utenfor huset, sammen med hunden Mike og søskenbarnet til Irina, Tasia. Det er også mange andre barn og voksne der, kjente og ukjente. Her slippes Irina fri, og er etter hva vi hører og ser ellevill. Babusjka sier hun løper raskere enn alle de andre barna, like raskt som de flere år større enn henne, hun simpelthen elsker å løpe. Det går over stubber, stokk og stein, vilt og herlig. Jeg har sett hvordan hun hilser på barn hun kjenner, ved å gi dem en god klem. Det er veldig søtt. Hun er også en slags heltinne, der på lekeplassen, mange kjenner henne og roper navnet hennes, barn og voksne. Her lever hun et liv uten mor og far, Olia og jeg går inn, om ikke Olia setter seg ned på en benk, for å prate med moren.

Jeg er imens oppe i leiligheten, som regel med store planer om alt jeg skal gjøre, som regel punkterer jeg helt, og havner på sengen. Mellom ni og ti kommer barna inn, som regel først Irina, så Tasia, hunden og babusjka. Da blir det bråk og støy, til vi endelig (for meg) får alle sammen i seng, samtidig, sånn rundt klokken elleve. Jeg sovner temmelig sikkert ofte først.

Dager det ikke er morgentrening, bruker jeg til å ta frem datamaskinen og skrive inn gloser, eller skrive blogginnlegg, som jeg gjør nå. Noen ganger gjør jeg det hjemme, noen ganger over gaten i restauranten Katiusja, men nå siden jeg har oppdaget den helst på stedet Kaffe mesto, som jeg har oppdaget nå. Her får jeg god kaffe billig som om det var hjemme i huset mitt i Norge, 3 kroner for en espresso, 5 for en cappuccino. Det er også behagelig å sitte. Planen er alltid å bli oppdatert med bloggen, men erfaringen lærer meg at sånn jeg gjør det, får jeg ikke skrevet mer enn to-tre innlegg. Kommer jeg på etterskudd, er det vanskelig for meg å hente meg inn. Jeg har jo også andre ting jeg skulle ha gjort.

Så er det jo også det, at det ikke spiller så veldig stor rolle. Snart er også denne ferien historie, og jeg tipper det vil bli like interessant for meg å lese om den, som det er å lese om mine tidligere ferier. Jeg gjør det bare unntaksvis. Det er mye viktigere at jeg er en god far og en god ektemann, enn at jeg holder bloggen oppdatert og får skrevet alt jeg gjør. Det er viktigere å leve, enn å skrive. Det skriver jeg, samtidig som jeg bestiller meg enda en kopp espresso, den fjerde for dagen, og gjør meg klar for en siste oppfrisking av gamle, uferdig innlegg, før jeg stikker innom butikken, kjøper en trillevogn med forskjellig drikke, og tar turen hjem for en kraftig frokost, og det som utgjør dagene våre og livene våre her nede.

Oppdateringer og bloggstatistikk aug09

Bloggen er ennå i ulage etter lange sommermåneder uten tilgang på internett og nesten uten tilgang på datamaskin. Postene fylles ut i ettertid, også for egen del vil jeg bevare bryllupsreisen som et minne, men jeg har også en del andre ting å gjøre, så det kommer til å ta litt tid. Foreløpig er vel alle postene lagt ut som en start, og så vil de bli fylt med innhold etterhvert.

Noe nytt som er kommet til er feeder. Det er knappene oppe til høyre, på sidemenyen, der det står abonner på bloggen. Du kan ved å trykke på den, klikke deg frem til å motta bloggpostene mine på feederen din. Jeg bruker aldri feeder selv, og synes det er like greit å titte innom sidene jeg følger med på, enn å motta beskjeder om at sidene er oppdatert. Denne helt greie bloggen blir jo fortsatt oppdatert såpass ofte, at du neppe gjør mange bomturer om du stikker innom annehver eller tredjehver dag. Men nå kan du altså velge selv om du vil få postene på feeder i stedet. Du kan også få dem på mail, men da får du bare starten på teksten, slik at du må klikke deg inn hit for å lese resten hvis du vil. Det var Martes ektemann Hernan som hjalp meg å få det til, og når muligheten er der, kan jeg like godt gi tilbudet til dem som vil ha det.

Fremover ut året vil jeg opprettholde en produktivitet med flere dager med poster, enn uten, hver uke, og de skal favne vidt om alle mulige tema, sånn som vanlig. En helt grei blogg lever helt greit.

*

Litt forsinket legger jeg også inn en 10 på topp liste over de mest besøkte bloggpostene siste år. Den er postet søndag kveld (29’de), så det er ikke sikkert den fanger akkurat bildet som det var akkurat dagen selve posten ble postet. Plass nummer 11 har 262 besøk, og er en atskillig bedre post enn kjøreturen fra Bergen til Stavanger, men det er nå en gang slik her på internett at det er ikke de beste postene som blir best besøkt. Post nr 1 er for eksempel helt håpløs, en kort gratulasjon til min kjære søster som fyller år, og så legger jeg inn et dikt som gir treff på «bursdagsdikt», og dermed kommer hundrevis av skuffede lesere innom. Konfirmasjonsposten til Jenny er artig for alle oss som var der, men de som søker generelt på konfirmasjon får neppe særlig ut av den. Eller så har bryllupet til Ingrid og Pål på kort tid flydd høyt opp på listen, og mens jeg har vært på ferie, har svineinfluensaposten fått alle besøkene sine.

Tone Sivertsen – 30 år	640
Russland	478
Polen	431
Henrik Wergeland (1808-1845)	420
Bryllupet til Ingrid og Pål	415
Å reise med den transsibirske jernbanen	398
Konflikter i Kongo og andre steder i ver	371
Jennys konfirmasjon	348
Svineinfluensa for oss uten frykt	307
Kjøretur Bergen – Stavanger	265

Jeg pleier også å ende disse oppdaterings- og statistikkpostene med noen anbefalinger av poster som er greit skrevet, men ugreit besøkt. Sjekk fjorårets statistikker for anbefalte poster i 2008, en enkel måte å finne disse postene er å skrive «bloggstatistikk» i søkefeltet i menyen til høyre, så kommer de opp.

Mitt eget bryllup må selvsagt anbefales. Det er skildret her i Russisk bryllup i Kiev, i en post som ennå er under forandring, men som nå er i sammenheng fra start til mål på bryllupet. Den er på full fart oppover listen også, forresten, vel fortjent. Finanskrise i Ukraina er en innsiktsfull post som burde vært trykket i en avis, og betalt for av avisen, og satt pris på av leserne. To uventede poster er skrevet i ettertid, og aldri besøkt, den ene er En begivenhetsrik juni, om alt som hendte den måneden hvor jeg ble lagt inn på sykehus, og siden giftet meg, en utrolig post for en utrolig måned. Den andre er Giftemål i Kiev, og handler om strabasene Olia og jeg gikk gjennom før det ble klart at vi fikk lov til å gifte oss, altså hva som kreves for å gifte seg en nordmann og en russisk ukrainer i Kiev. En varmt skrevet post som kanskje ikke er så interessant for andre enn familien, men som for familien og venner av familien kan være kjekk å lese igjen, er Grilltur til Hellestø. Turen er foreviget.

Alle postene fra Krim og bryllupsreisen kan selvfølgelig også anbefales, den ene posten er like god som den andre, med postene fra august kanskje et hakk foran de fra juli, siden de i august er autentisk skrevet (men ikke autentisk postet). Disse postene er ikke ferdige med bilder og alt tilbehør ennå, men det vil komme. Jeg har også litt annet å ta igjen etter ferien.