Ny snørekord i Bergen

I dag passerte Bergen snørekorden. Aldri har det vært så mange dager i strekk her i byen. Vinteren har heller aldri vært så kald. Det kan jo leses som leses som et lite hint til de som regner at barndommens vintre er forbi, at det vil bli slutt på snø i norske vinterfjell og at klimaforandringer vil hindre enhver kulde på vestlandet. Det kan også leses uten å tolke det så nøye, og i stedet kan man gå ut og kose seg i det været som er. Og gjerne kan man gjøre det i god vestlandstradisjon: Man skal kose seg i været, uavhengig av været.

For familien Salen/Iurzhenko er det jo litt spesielt at jeg har fått min kone opp hit nettopp denne vinteren her. Noe av det hun og hennes familie fryktet mest, var de iskalde og snørike vintrene her i Norge. Hun hadde knapt vært her en uke da snøen kom – og siden har den vært her.

Her i Bergen har jo regionsavisen valgt å fokusere på andre ting enn gleden over stabilt oppholdsvær i ukevis. Mange vil jo kalle dette perfekt vintervær, snø og noen graders kulde. Når det i tillegg ikke er vind, og stadig vekk sol, så blir det vanligvis ikke bedre. For Bergens tidende er imidlertid en positiv vinkling ikke det riktige, aviser foretrekker problemer, og problemer med kaldt, stabilt vintervær uten vind er at forurensing i luften ikke blåser bort. Det er en ganske nødvendig konsekvens av kald luft uten vind, det er fysikk. For aviser som liker å ha noe å skylde på, er det et politisk problem der bystyret har skylden og må finne løsninger.

Jeg bor  sentrum og har aldri hatt bil i mitt liv. Men jeg er ikke enig i årets tendens om at bileiere skal forfølges som var de røykere.

Jeg vet ikke om jeg er alene om det her i byen, men jeg vil foretrekke vinteren vi har i  år, fremfor vinteren vi har hatt alle andre år jeg har bodd her i Bergen. Det er den beste vinteren som har vært. Man kan selvfølgelig finne frem til folk som lider under slike vintre, aviser elsker jo å finne frem til folk som lider under forskjellige folk, men jeg er ikke med på at de lidende alltid skal være representative.

Denne vinteren har vært ypperlig. Måtte den vare helt frem til våren.

Hvem vil være kritisk til en slik vinter?

Flåsete av Strøksnes om Kongo

Før bloggenes tid ville denne posten bli sendt som et leserbrev til Bergens Tidende og fått tittelen «Flåsete av Strøksnes». Leserne av Bergens Tidende ville skjønt hva det handlet om, og hvem Morten Strøksnes var. Innlegget ville hatt noen hundre tusen potensielle lesere, og utvilsomt blitt lest av mange flere enn de som finner frem til denne bloggen her. Men i bloggen er jeg min egen redaktør, jeg trenger ikke tilpasse teksten til BTs tabloide format, jeg kan skrive så langt og utfyllende jeg vil. Og viktigst av alt: i blogger bruker man ikke boksehansker.

23 august har Morten Strøksnes et innlegg i BT med tittelen Bongo i Kongo. Det er tittelen sin. Den spiller på harselaset den gang utenriksminister Torbjørn Jagland ble utsatt for, da han var på besøk til Gabons president Omar Bongo. I et underholdningsprogram på TV sa Jagland at han med sine folk leende hadde kalt ham Bongo fra Kongo, for akkurat dette er jo et morsomt rim for oss, og selve ordet Bongo er jo også både morsomt og litt nedsettende. Så når Strøksnes bruker denne tittelen, er det en mening der om at nå har tilstanden i Kongo blitt riktig så bongo. Nå gjelder det.

Innlegget handler om rettsaken mot nordmennene Tjostolv Moland og Joshua French, en sak som engasjerer også meg, og som jeg lenge har hatt lyst til å skrive om, men som også deprimerer meg litt slik den blir fremstilt i mediene. Jeg har egentlig ikke lyst til å bidra til at de to skal bli mer berømt. Morten Strøksnes har imidlertid satt seg litt inn i saken, og undersøkt slik jeg ser for meg skribenter som ham undersøker når de skal skrive om noe. Han skriver inn søkeordet «Kongo» på Google, og i tillegg «Congo», slik at han også får engelske treff. Slik får han opp en side i New York times, det er denne siden her, om at det har vært enn voldektsepedimi blant menn i de østlige delene av Kongo. New York times behandler saken med det alvoret den har, Morte Strøksnes er mest av alt glad for at han får en fengende innledning på innlegget sitt.

Videre forsøker han å sette seg inn i hva som egentlig kan ha skjedd i denne drapssaken, og i hva de to nordmennene egentlig holdt på med i Kongo. Her spekulerer han like mye som alle andre må gjøre, enten de kommer fra Norge eller Kongo. Jeg kan vel egentlig ikke se hvordan spekulasjonene til Strøksnes så fullstendig overgår spekulasjonene til de Kongolesiske rettsmyndighetene. Folk fra Kongo har jo dessuten den fordelen at de kjenner landet sitt. Jeg har derfor litt problemer med hvordan Strøksnes kan få til følgende passasje:

Rettssaken er teatralsk og kaotisk som en uttværet vond drøm som spiller på alle våre verste fordommer om det usiviliserte Afrika. I fengselet skal de to til og med ha blitt truet med å bli spist av kannibaler.

Jeg skjønner meg kort sagt ikke på disse to setningene. Språklig er det til å grine av, «teatralsk og kaotisk som en vond drøm», en vond drøm er vel ikke særlig teateralsk, og han følger opp med at det er den vonde drømmen som spiller på våre verste fordommer om det usiviliserte Afrika. Jeg skjønner ikke hvordan Strøksnes’ verste fordommer om Afrika kan bli spilt på i en rettssak som dette. Jeg tror vel egentlig virkeligheten fortsatt lett kan overgå både Strøksnes vondeste drømmer og verste fordommer. I feltet rettsfarser er det langt igjen til de virkelige høydene verden har sett.

Til slutt går Strøksnes litt inn i historien, og nevner det enhver som går ut av videregående skole i Norge skal vite. Under kolonitiden ble Kongo styrt av kong Leopold av Belgia. Og det var ingen vanlig koloni, det var hans personlige eiendom. Jeg skjønner vel ikke helt hva sammenhengen er. «Mye er råttent» skriver han, med en setning hentet fra Shakespeare og Hamlet, som innledning til dette avsnittet. Men å gå tilbake over 100 år for å finne noe råttent i Kongo? Og fortelle noe så elementært? Og hvordan i all verden får han til setningen: «Ved hjelp av folkemord ble kongen av Belgia en av verdens rikeste menn». Folkemord hører med til de ord man skal være litt forsiktig med. Det er ikke nok at man bruker folket som slavearbeidere, om man behandler dem aldri så dårlig. Man skal ville utrydde dem. Det ville aldri kong Leopold av Belgia, enda ingen behandlet sine afrikanske plantasjearbeidere verre enn ham.

Strøksnes får et svar

Strøksnes artikkel om «Bongo i Kongo» hører til hans vanlige standard, en tekst man kan bli oppgitt over han får betalt for å skrive, og som ellers ikke er verd å bruke krefter på. Ingrid Samset fra Chr. Michelsens institutt  tar seg imidlertid bryet, og skriver 28. august en kronikk i BT med tittelen Espen Askeladd i Kongo. Hun går i rette med Strøksnes’ fjas riktig så sivilisert, langt mer enn han fortjener, og stiller ham i samme bås som de andre storøyde norske medier. Helt sant. For egen regning vil jeg legge til at alt rundt dette viser at man fortsatt i Norge ser det som langt mer rimelig at en hvit mann dreper en sort Afrikaner, enn at en sort afrikaner dømmer en hvit mann. Selv om nordmennene skulle være skyldige, er kravet at de må dømmes andre steder enn i Kongo, og i alle fall ikke sone der. Sympatien er helt og fullt på nordmennenes side. Og man synes det er forferdelig at de må tilbringe tid i skitne og farlige afrikanske fengsler, bare fordi de har oppholdt seg i Kongo uten lov, og drept sjåføren sin som de fant der nede i den lovløse jungelen i Afrika.

Ingrid Samset avslutter kronikken sin med å skrive litt om voldtektene i Kongo, og i Norge. Hun kommer med tall og statistikk, der hun rett nok litt underlig trekker inn mørketallene for voldtekter i Norge (hentet fra A-magasinet til Aftenposten), mens hun for Kongo bare opererer med de offisielle tallene. Slik får Norge flere voldtekter per innbygger, enn Kongo. Det er misvisende bruk av statistikk, men poenget til Samset er at man kanskje bør slutte å se på voldtekter i Afrika som dagens orden, at medienes hausing av disse overgrepene kanskje har gått litt langt. Hun angriper konkret Strøksnes’ innledning om voldtekten av menn, der han skriver at voldtekt av kvinner «knapt ville vært en nyhet».

Strøksnes svarer selv

Det er i svaret til Ingrid Samset Morten Strøksnes virkelig overgår seg selv i flåsete skriving. Det er en prestasjon. Det er dette innlegget som gjorde det verdt å skrive et leserinnlegg, for svaret er så dumt og så idiotisk krenkende mot Ingrid Samset, at det for meg blir galt at hun skal måtte svare på det selv. Hun er på et helt annet nivå, hun vet jo hva hun snakker om, og hun virker oppriktig til å bry seg om hva som foregår i Kongo og i andre Afrikanske land. Morten Strøksnes gjør ingen av delene.

Det forhindrer ham ikke i å gå til frontalangrep mot stakkars Ingrid Samset, som ikke har gjort annet enn å forsøke å oppklare fjaset han selv har kommet med. Foreløpig er ikke dette innlegget å finne på internett, så jeg kan dessverre ikke henvise direkte til det, og må ta hva Strøksnes skriver etter hukommelsen. Jeg antar innlegget ikke ligger ute, siden det var et leserinnleg, og ikke tekst fra Strøksnes som søndagsgjest, eller som kronikk.

I innlegget fremstår Strøsknes som det aller verste eksempelet på det nye fenomenet øyeblikkelige eksperter. Han har gjort grundige søk på internett, sjekket lenker bakover i systemet, og i tillegg sett et par filmer. Kanskje har han uten at jeg vet det også lest et par bøker. Dermed er han i følge seg selv i sin fulle rett til å skjelle ut en skarve forsker, som bare bruker hele yrkeslivet sitt på det han maksimalt har lest noen bøker om, og i alle fall sett film om og søkt på internett om. Han skriver at han er bekymret for hva forskerne driver med borte på Christian Michelsen, når de er i stand til å komme opp med tekster som den Samset har skrevet. Kanskje har de i motsetning til ham, drevet forskning.

Strøksnes gjør kardinaltabben å anbefale Samset en film han har sett. Det finnes ikke noe mer nedalatende, jeg snakker av erfaring, og når skribenten Strøksnes anbefaler dette forskeren Samset, så blir det rett og slett for dumt. Her er det skribenten som forskeren å se film for å sette seg bedre inn i saken hun forsker på. Og legitimerer filmen ved å si at den er prisbelønnet. Mange filmer er det, uten å kunne gjøre krav på verken å være innsiktsfulle, viktige eller gode. Derimot er de ofte manipulerende. Filmskapere er ikke historikere, de er ikke forskere, det de kan er å lage film, og å argumentere ved hjelp av filmmediet. Det er et sterkt medium som gir sterke argumenter. Det betyr ikke at argumentene er riktige. Jeg tror filmen Strøksnes har sett har sin betydelige del av skylden for å bringe ham på det villsporet han er på i forståelsen av Afrika, og hva som foregår i Kongo.

Siste del av innlegget bruker Strøksnes på over flere avsnitt forklare Samset alvoret med voldtekter, og særlig afrikanske voldtekter. Det er også nedlatende, å forklare noen ting som man vet, Samset trenger slett ikke  å se noen film for å vite at afrikanske voldtekter i Kongo er grusomme. De overgår alt. Og en mann skal være svært, svært forsiktig med å begynne å forklare kvinner alvoret med voldtekter. Det blir rett og slett ganske pinlig når Strøksnes skriver seg mer og mer opphisset over Samsets bagatellisering over kongloesiske voldtekter, når poenget hennes nettopp var å angripe Strøksnes’ flåsete bemerkning om at voldtekt av afrikanske kvinner knapt er en nyhet. Hun vil bare dempe oppfattelsen av at det er fri flyt av voldtekter i deler av Afrika og deler av Kongo, og påpeke at vi også i Norge har problemer med misbruk og voldtekt av kvinner. Strøksnes skriver som om Samset ikke forstår hva afrikanske kvinner blir utsatt for. Det forstår hun bedre enn ham, og hun tar det også på større alvor.

BT har en del søndagsgjester og andre skribenter som tillater seg å skrive ganske så mye snodig på avispapiret folk betaler for å lese. Ved å angripe dem på bortebane, i BT selv, slik Samset gjorde, stiller man seg lagelig til for hogg. Men jeg mener man godt kan forlange litt kvalitet fra skribenter som er betalt for å skrive, og å skrive skikkelig. Og de som har greie på tingene, kan godt sette disse øyeblikkelige og selvutnevnte ekspertene på plass.

Tirsdag faller dommen i saken mot Tjostolv Moland og Joshua French. Jeg håper i alle fall noen medier i Norge skriver at det egentlig er rett og rimelig at svarte afrikanere dømmer hvite nordmenn for forbrytelser gjort i deres hjemland. Hvis Moland og French er skyldige, så er det de selv har gjort, mye verre enn det som blir gjort mot dem. Moland og French bør ikke bli sett på som helter, rettssaken bør ikke bli sett på som en teaterforestilling, og man bør ikke la seg begeistre og underholde av at det er kaos i Afrika. Jeg mener man bør tenke gjennom spørsmålet om nordmenn som blir dømt i Afrika, fortjener bedre behandling enn afrikanere som blir dømt i Afrika. Jeg håper Moland og French får en rettferdig dom. Og at skribenter som Strøksnes hver gang blir arrestert og satt på plass når de skriver flåsete og sleivete om tema betalte skribenter bør ha greie på.

Si det som det er, BT

Dagens post skal ta for seg lederne i dagens Bergens tidende. Den ene heter «Si det som det er», og er lagt ut på nettet her: http://www.bt.no/meninger/leder/article547332.ece?service=print (for å glede mine lesere, har jeg valgt utskriftsversjonen, så slipper dere alt dingeldangelet BT har på sidene sine), den andre heter «Når Russland truer», og finnes bare i papirutgaven.

Bergens Tidende er vestlandets største avis, og har noe sånt som et par hundre tusen lesere daglig, hva vet jeg. Denne bloggen har et par tusen lesere sammenlagt. Jeg skal anstrenge meg for å skrive bedre, for å gjøre noe med dette misforholdet.

I lederen «Si det som det er» henger Bergens tidende seg på debatten rundt boikotten av OL-åpningen, og spørsmålet hvorvidt den itsraelske atomforskeren Morderaci Vanunu skal få asyl i Norge. Bergens tidende kritiserer ikke Norges politikk i disse spørsmålene, så mye som de kritiserer begrunnelsen for denne politikken, og det er særlig i dette andre, jeg mener Bergens tidende må bli satt litt på plass for hva de egentlig skriver.

Uten at jeg på noen måte vil gjøre meg til noen slags talsmann i spørsmålet om hvem som skal delta og ikke på åpningssermonien, verken olympiaden eller Kina er jo blant mine fremste interessefelt, så har jeg skrevet om det før, og mente den gang som nå, at en boikott mer bidrar til å vise frem en mening, enn å gjøre noe med saken. Og som jeg sa sist, de som er uenige, er hjertelig velkommen til å vise meg en boikott som har virket. Hvis noen klarer å oppdrive at en boikott av et idrettsarrangement som har virket, vil jeg bli direkte overrasket, og hvis det dreier seg om å boikotte å delta som publikum på noe tilsvarende åpningsseremonien, ja, noen slike eksempel tror jeg rett og slett ikke er mulig å finne. Å boikotte er først og fremst en symobolhandling, i hvert fall når det dreier seg om noe så begrenset som dette, og symbolet er for egen befolkning, og ikke for dem boikotten er rettet mot. Mener jeg.

Jeg mener også spørsmålet om asyl til Vanunu er en symbolhandling. Her må jeg imidlertid trå varsomt i gresset, heller ikke Midt Østen er mitt spesialfelt, i hvert fall ikke den nyere historien der, og det kan godt være noe informasjon her, jeg har gått glipp av. Likevel har jeg store problemer for å se dette spørsmålet løsrevet fra om man er for eller mot Israel. I hvert fall er det slik at de som støtter Palestinasaken, er tjukt for å gi Vanunu asyl, mens de som støtter Israel, er kort sagt i mot. Så har vi alle disse andre forholdene som spiller inn, hvorvidt han er kvalifisert for asyl, og hvorvidt han i så fall bør få det, og det ene og det andre, som altså alt sammen ender opp med at de som liker Palestina vil gi asyl, de som liker Israel, vil ikke.

Ok, dette er kjente saker, og sakene i seg selv er ikke poenget verken i BTs leder eller i min post. Poenget i lederen til BT, var begrunnelsen Norge gir for ikke å delta i åpningsseremonien, og for ikke å innvilge asyl. For OL-boikotten, henter BT frem en uttalelse fra Kinas ambassadør i Norge, Gaio Jian, om at en boikott av OL vil få konsekvenser for en handelsavtale verdt milliarder, og hevder dette er årsaken til at Norge ikke vil boikotte. For sikkerhets skyld, henter de også frem argumentet om at Frankrike og Storbritannia vil boikotte, i alle falll kanskje vil det. Himmel og hav, sier nå jeg, for det første er uttalelsen fra ambassadøren mer fra journalisten som skrev den, enn fra ambassadøren, den er ikke falt, slik som den er fremstilt, og for det andre, var også Frankrike snare til å trekke uttalelsen om at de kom til å boikotte noe. Dessuten er Frankrike og Storbritannia like avhengig av kinesisk økonomi som vi er, og vel så det, da vi har olje og gass og en uttømmelig kran penger, mens Frankrike og i hvert fall Storbritannia sliter litt. Og det er jo heller ikke slik at ikke også Kina vil tape på det, også på en milliardavtale med Norge, en milliard er penger der også. Jeg tror rett og slett ikke det er slik i den virkelige verden, at milliardavtaler står og faller på hvorvidt noen kommer og ser på et idrettsarrangement. Jeg tror ikke at BT har dekning for hva de her sier.

Og vi kan til og med si at selv om det hadde det, selv om det virkelig var slik, at menneskerettigheter og idrettsarrangement og alt i hop egentlig var knyttet opp mot penger og handelsavtaler, så er BTs påstand om at Norge skal si det som det er heller litt merkelig. Mener Bergens tidende virkelig at Jonas Gahr Støre, hva nå utenriksministeren har med OL-boikott å gjøre, det er jo heller ikke opplagt at det er hans bord, men det er nå en gang ham BT henvender seg til, og de mener visst at han skal si det som det er, altså at vi må delta på åpningsseremonien, fordi vi ellers vil tape en milliardavtale. Det ville tatt seg ut, om Støre sa noe sånt.

Enda verre blir dette i Vanunu-saken. Der har hun etter mitt syn et meget godt poeng, forskeren som mente at det er helt uaktuelt for Norge å gi Vanunu asyl, fordi det ganske enkelt står for mye på spill i stormaktspolitikken. Og dette er virkelige saker, ikke verdensmesterskapet i menneskerettigheter og flotte standpunkt, hvis Norge ønsker å spille en rolle i diskusjonen om Midt østen og om menneskerettighetene, så kan de ikke så tydelig velge side i konflikten. Ingen av partene vil selvsagt godta en forhandler de ikke oppfatter som nøytral. Det er jo også verdt å nevne her, at ingen av landene Vanunu sendte til, fant det verdt å behandle søknaden. Og når det først er snakk om mennesker som er fanget i eget land, er det nok av eksempler å finne, det vil ikke ta seg ut om Norge setter alle regler og plukker ut akkurat denne, hvorfor akkruat denne? Israel vil oppfatte det som en opplagt provokasjon, og denne oppfattelsen, vil vel ikke være så altfor gal.

Folk flest kan godt sette menneskerettighetene høyere enn alt, og følge idealer uten å tenke på konsekvenser, når de skal ta standpunkt. Fra toppolitikerene må vi forvente litt mer, og det mener jeg vi også burde fra media. I hvert fall når vi kommer til hovedbudskapet i BTs leder, at Norge burde innrømme det som det er. Altså her, når de har tjukt av formelle grunner til å avslå søknaden, så skal de sette de formelle til side, og heller si at de avslår søknaden fra Vanunu, fordi de ikke vil legge seg ut med Israel og USA? Mener virkelig Bergens tidende det ville tatt seg bedre ut om Norge innrømmet dette?

Jeg mener både OL-boikott og asyl til Vanunu er mer en symbolhandling, enn virkelig kamp for menneskerettighetene. Den kampen foregår på viktigere arenaer enn i spørsmålet om OL-boikott og en asylsøknad, det vet BT utmerket godt, og i så måte mener jeg de burde si det som de er.

Den andre saken gjaldt Russland og Russlands politikk rundt NATO-utvidelsen østover, og i spørsmålet om republikker som vil løsrive seg fra den russiske føderasjonen og fra Georgia, og da  særlig spørsmålet om Ossetia, som er delt mellom Nord-Ossetia i Russland, og Sør-Ossetia i Georgia. Denne situasjonen er meget spesiell, og igjen synes jeg BT uttaler seg altfor generelt og prinsippielt, uten å ha satt seg ordentlig inn i det de skriver om. De forenkler, og i stormaktspolitikken mener jeg det er litt farlig å forenkle. Valgene som blir gjort kan jo føre til krig. Det er alvor, og om dette vil jeg skrive i morgen.

Her er forresten BT-lederen for de som liker dingeldangel, og for de som vil se eventuelle kommentarer folk har gitt den:

http://www.bt.no/meninger/leder/article547332.ece