Datakrasj

Den var et vidunder, min Hp Pavillion bærbare PC, men det var bare så lenge det varte. Og nå er det slutt. I går skulle jeg endelig slå PCen på for å koble meg opp på internett, den har vært på før, men internett var da ikke tilgjengelig. Nå var internett tilgjengelig, men ikke PCen. Den lyste og prøvde seg, men ikke noe bilde kom opp på skjermen, og så sluttet den å prøve seg også.

Det har vært tider i mitt liv da dette ville vært mer enn ergerlig. Og strengt tatt kan jeg si jeg befinner meg i en slik tid nå. Jeg har en del jeg skulle ha gjort, der på internett, det er kjekt å følge med en liten time hver dag og å skrive litt. Verre er det jo at jeg har dokumenter og manuskripter liggende på den PCen, som er den jeg har brukt siden jeg reiste til Spania for en liten måned siden. Det er en liten måneds arbeid tapt, om harddisken ikke blir gjenopprettet og vi får maskinen til å virke igjen.

Vi har egentlig godt håp, eller jeg har det. For Olia er det ikke så farlig. Det ersjelden en PC konker sånn fullstendig ut uten varsel, det pleier alltid å være litt småproblemer som blir større og større, før det er endelig og finito slutt. Jeg tror vi skal få den på igjen, det er bare noen småting. Jeg håper det.

Et par bloggposter ligger også på maskinen, klar til å postes. De handler om hvordan vi kom oss til Kiev, at vi ikke trenger imigration card lenger, og at det er så kaldt her at det er for dumt å reise til Krim. Det er høstkaldt der også. Så vi bor i leiligheten i Petsjersk, absolutt alle sammen, svigermor og svigerfar, Olia og jeg, og svigerinne Tanja med niesen Taias. Slik vil vi bo ut uken.

Og om gode krefter står oss bi, vil vi få reparert datamaskinen allerede  her nede og få absolutt alt i orden.

Go Gear – Muse, MP3-spiller fra Phillips

Jeg kjøpte før ferien en Phillips GoGear Muse MP3-spiller, og vil her skrive en kort post hvor fornøyd jeg er med den.

Phillips GoGear Muse Mp3

Menybildet på spilleren og størrelsen i håndflaten.

Dette er den tredje i rekken MP3-spillere jeg har hatt. Den første husker jeg ikke lenger merket på, en knøttliten sak på størrelse med en lillefinger og plass til 128 MB. Den ble etter hvert så dårlig at jeg gav den bort. Så kjøpte jeg en Creative Zen med ekstra øreplugger. Den var på størrelse med en håndflate, kunne spille både musikk og film, i tillegg til flere andre ting, og og hadde 30 Gb lagringsplass. Bortsett fra at den kanskje var litt tung, og begynte å oppføre seg litt merkelig mot slutten (etter noen år), var jeg godt fornøyd med den. Jeg ville ikke skiftet den ut, om jeg ikke hadde mistet den på flyet til København i vinterferien.

Bruksområdet mitt er å høre på foredrag og språkkurs når jeg reiser, springer eller er på vei noen steder. Det er viktig for meg med god lagringsplass så jeg får plass til mange forelesningsserier, og jeg vil ha god batterikapasitet, så jeg slipper å lade opp så ofte. Jeg vil også at den skal ta liten plass, slik at jeg ikke merker jeg har den med meg. Siden jeg ofte hører på foredragene i støyfylte omgivelser, er det bra om de ytre lydene blir dempet og lyden fra spilleren er så klar og tydelig at jeg hører den skikkelig. Andre egenskaper er ikke jeg så opptatt av.

Spilleren fra Phillips er litt mindre i overflaten enn den jeg hadde fra Creative, men har likevel større og bedre skjerm. Den er også mye tynnere og atskillig lettere, noe som er så positivt at jeg kunne ha skiftet ut hele den gamle spilleren, om det ikke var for at jeg allerede hadde mistet den. 30 Gb lagringsplass er mye, men ikke så mye at jeg lagre alt jeg ville der uten å tenke. Jeg skulle gjerne betalt noen hundrelapper ekstra for å komme opp i 100 Gb.

Jeg bestilte også denne gangen ekstra øreplugger fra Koss, men de som fulgte med er så gode at jeg har ikke engang pakket disse opp. Originalørepluggene isolerer lyden så godt at jeg kan gå på gaten midt i trafikken i Kiev, og høre helt utmerket og behagelig. Jeg har aldri opplevd noe lignende. En ulempe med den gode isoleringen, er at du ikke er snakkendes til. Du hører ingenting, selv på lav lyd.

Her ser dere meg med den i trafikken. Spilleren har mer lyd å gå på, jeg hører likevel godt.

Jeg har også eksperimentert litt med de andre mulighetene spillerne har. Foredragsserien jeg hører for tiden er om den amerikanske borgerkrig. Jeg har derfor lagt inn en dokumentarfilm om krigen og boken man nesten kan si var med på å utløse den, romanen Onkel Toms hytte. Dessverre tar ikke spilleren PDF-filer, det ville vært helt ypperlig å lese, og man kunne også fått med kart og bilder. I stedet må man lese som vanlig tekstfil. Det er naturligvis svært tungvint, og en mer komplisert roman enn Onkel Toms hytte ville ikke være så enkel å komme gjennom, men akkurat den boken går raskt å bla seg gjennom. Selve teksten på skjermen er behagelig å lese, men siden den er så liten, får man langt fra plass til en hel bokside, så det blir en del trykking for å komme seg fremover. Som et anslag kan man si det var hundre trykk for første kapittel. Kanskje er ikke akkurat romanlesning det spilleren er ment for, og man skal være bra interessert for å utnytte den slik. Men det er mulig, om enn PDF som sagt ville være bedre.

Slik ser den ut i øret, tett og godt.

Å se film var derimot en fornøyelse. Den lille skjermen er stor nok til å gi mening, og holdt normalt nær øynene glemmer man nesten etterhvert at man bare ser på noe som kunne vært håndflaten sin.Det største problemet med å se film på den er ikke kvaliteten, men lagringsplassen. Fylt opp med musikk, er det ikke mye igjen til film.

Spilleren kan også brukes til å se gjennom foto, men man skal vel være bra interessert for å legge bilder inn dit fra det digitale kameraet. Skjermen er litt større, og det man vel på sett og vis kan kalle «widescreen», ellers tror jeg dette er og vil være et minimalt bruksområde. Det samme gjelder muligheten for å ta opp lyd. De fleste mobiltelefoner har jo også denne egenskapen, nå, og morsomhetene med det har mistet litt av sin virkning. Jeg har ennå ikke prøvd hvordan det virker, og kommer kanskje aldri til å gjøre det.

Slik ser den ut i hånden, med informasjonen om hva som blir spilt.

Knappene på spilleren er intuitivt enkle, og fungerer fint til det spilleren er ment for, å høre på musikk og eventuelt se film. Skal man lese lengre tekster, måtte man nok hatt noen muligheter for å bla seg raskere fremover, legge inn bokmerker, og forskjellig annet. Skal man se på bilder, måtte man hatt en zoomfunksjon. Man kan spole i film og musikk, men det skulle gjerne gått raskere, og selvsagt vært mulig å trykke på pause og spole, slik at spolingen gikk uten lyd. Den trege spolingen er en mangel, særlig på lenger foredrag man har brutt midt i, og må finne seg frem igjen i. Spilleren kompenserer litt for dette ved at den selv er flink til å huske hvor den befinner seg i lydavspilling, filmavspilling og tekstlesning, men den klarer aldri å huske to av det samme hver gang. Så om jeg tar pause fra et foredrag for å høre litt musikk, må jeg etterpå til med spoleknappen. Onkel Toms hytte befinner seg imidlertid der jeg var.

Hovedinnvendingen min mot spilleren er batteriet. Det er ikke mer enn ganske bra. Spilleren har også i originalsettingen en merkelig slags form for «skjermsparer», eller hva det skal være. Det tapper batteriet. To ganger har jeg opplevd at et fulladet batteri har blitt mer enn halvvert, etter at jeg lot være å skru den av, og skjermsparingen eller hva det var, satte i gang. Ved det ene tilfellet var spilleren også varm, et sikkert tegn på at det blir sløst med energien. Det tar like lang tid å lade opp min Nokia N82 som denne spilleren, men da holder telefonen for meg normal 4-5 dager ved aktiv bruk, mens den nye spilleren må gi tapt etter toppen 3. At den blir ladet opp gjennom USB har både fordeler og ulemper, det er tungvint å måtte skru på datamaskinen hele tiden for å lade den opp, men selve laderen (som bare er en USB-ledning)  er lettere å ta med seg, og når computeren først er på, går ladingen effektivt og greit.

Spilleren har også radio, og kostet ca 1400 kroner hos Komplett.no da jeg kjøpte den. Jeg mener den er et godt kjøp.