Ny forsendelse med duppeditter fra Komplett

Jeg skrev i høstferien så vidt at min lenge trofaste HP pavillion tx2010 – vidunderet, som jeg kalte det – gikk sundt, og alle dataene jeg hadde på maskinen ble utilgjengelige for meg. Jeg gjorde noen spedte forsøk på å få den fikset i Kiev, rettere sagt var det min kone Olia som gjorde det, men da det ikke lot seg gjøre helt enkelt, ble det jeg som overtok reperasjons- og redningsforsøkene her i Norge. Først var det slik at servicen fra komplett.no som jeg bestilte PCen av etterlot alt tilbake å ønske, de leverte et standardsvar som ikke svarte på noen av mine spørsmål. Jeg stilte spørsmålene på ny, denne gangen skikkelig, og nå fikk jeg svar. Dataene på harddisken kunne reddes ved å bestille et eksternt harddiskkabinett, og maskinen kunne kanskje gå under reklamasjon fra produsenten. En PC skal jo ikke slutte sånn å virke uten videre.

Så jeg bestilte dette kabinettet her: http://www.komplett.no/k/ki.aspx?sku=338312, oppgitt i link i svarmailen jeg fikk, eMagic 2,5″ eSATA heter det. I samme slengen bestilte jeg en ekstra ekstern harddisk, den tredje, denne gangen Western Digital MyBook 3.0 med 2 Tb lagringsplass. Denne skal benytte seg av det nye, superraske USB 3.0 Valget stod mellom denne, og en annen med samme lagringsplass og samme pris, men den alternative hadde i stedet for den superraske hastigheten, fancy informasjon om navn på disk og ledig plass lysende på selve disken enten den var av eller på. Fancy. Det var bare så vidt jeg bestilte den raske versjonen.

Den superraske WD 3.0 er nå i gang med å ta i mot omtrent 250 Gb datainformasjon fra min nye og egentlige ganske råflotte PC fra januar i år. Den har i alle fall holdt på en time, og det står fortsatt beregnet tid en time igjen. Så den superraske hastigheten holdes foreløpig skjult for meg. Jeg har hørt noe om at det er bare nye PCer som tillater de høye hastighetene, 10 måneder er altså ikke nytt nok. Man kan visstnok kjøpe ekstrautstyr som gjør hastighetene mulig også for eldre maskiner, men jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å gjøre dette. Det er jo ikke så ofte jeg har behov for å overføre så store datamengder. Til daglig bruk har jeg My passport som ekstern harddisk. Den er ypperlig, tar liten plass, og henter strøm fra USBen og trenger ikke noe eksternt adapter. Den tar imidlertid bare 500 Gb, så den nye med den store lagringsplassen er mest for data som kan frosses ned og sjelden brukes.

Spenningen lå imidlertid ikke i den eksterne disken, men i det eksterne kabinettet. Det var den som ville avgjøre om jeg kunne redde materialet på den lille, bærbare. Jeg er jo notorisk trenevet, og møtte min første uoverkommelige utfordring da det gjaldt om å få åpnet esken forsendelsen kom i, allerede her måtte kona til hjelp. Med henne gikk det imdlertid greit, esken ble åpnet, og det samme ble den lille computeren. Harddisken ble både funnet og hentet ut, det var ikke så vanskelig som fryktet, derimot var det litt styr å finne ut hva vi egentlig skulle gjøre med kabinettet. Bruksanvisningen var mildt sagt sparsommelig, fire bilder med noen piler og bittelitt tekst, slett ikke til å bli helt klok på. Etter å ha skrudd og prøvd litt måtte vi nesten komme til konklusjonen og harddisken og kabinettet rett og slett ikke passet sammen. Det var ikke bare jeg som var trenevet og Olia som ikke skjønte hva det var, harddisken var akkurat litt for stor til å få plass i kabinettet, og de elektroniske kretsene var det i alle fall ikke snakk om å få satt sammen.

Jeg gikk derfor inn på nettet for å forsøke å finne ut hvordan andre egentlig hadde løst problemet. Det hadde jo vært litt spesielt om vi var de eneste i verden som hadde dette problemet. Jeg fant omtrent ingen informasjon om montering, altså skal det ikke være noen sak, og jeg gikk derfor inn på komplett sine nettsider for å sjekke hva jeg egentlig hadde bestilt. Der så jeg at kabinettet jeg hadde bestilt var for Serial Ata-300, mens min harddisk var Serial ATA-150. De var altså ikke kompatible, og jeg står fortsatt på stedet hvil.

Ny forespørsel er sendt til komplett. Jeg vil bytte kabinettet jeg bestilte med det riktige, og jeg ber om å få det gjort uten ekstra omkostninger for meg. Så får vi se hva som kommer ut av det.

Og i mellomtiden har gjenstående tid på overføringen av data med den superraske eksterne harddisken gått opp fra 1 til 2 timer…

Dataforsendelsen fra komplett med kona i bakgrunnen.

En fin liten dings – Ekstern harddisk fra Western Digital

 
 
Her ser dere den ringet inn, fin liten harddisk fra Western digital.
Her ser dere den ringet inn, fin liten harddisk fra Western digital.

I dag kom det artig post fra nettsiden www.komplett.no. Jeg bestilte mandag kveld, pinse, og fikk pakken altså som normal brevpost i dag. Raskt levert.

Hva jeg trengte, var ytterligere lagringsplass på datamaskinene mine. Jeg har vært ivrig bruker – ja, like siden commodore tiden, da det første fremskrittet var kassettspiller, og neste fremskritt var diskettstasjon. Jeg husker da min far fikk en olivetti i forbindelse med et jobbprosjekt, den hadde internminne på 640 kb (10 ganger mer enn commodore-vidunderet), og to diskettstasjoner som ikke engang var eksterne, de hørte med datamaskinen. Riktignok fantes det ikke spill på denne datamaskinen, og grafikk var umulig, men jeg laget mine egne spill, og fikk til og med til litt animasjon i tekstmodusen som denne maskinen alltid var i. For kjennere: 80 x 25 inndeling av skjerm, 80 x 25 som eneste valg.

Vår første maskin med harddisk var en 386, harddisk var eventyr, og så har det gått oppover slag i slag. Jeg har hatt mine drømmer om en pentium, en maskin som i dag er slik en selvfølge, at folk flest ikke lenger vet hva det er.

Hele tiden har det etterhvert blitt spørsmål om lagringsplass. Vi målte først i megebyte, 386 hadde 40 av dem, vi kunne laste inn opp i mot 40 disketter av den nye typen, vi trodde aldri det ville bli fylt opp. Så økte det til 100 og 200, og vi fikk også høre om noe som het Gigabyte. Det har blitt fylt opp alt sammen.

Mot slutten av 90-tallet var internett blitt en mulighet å benytte seg av. Derfra kunne vi laste ned musikk. Først var det Real audio, filer på 3-400 kilobyte, som fortsatt tok sin tid å laste ned med 56kb/s modem og etter hvert 128kb/s ISDN. Jeg var med fest å melde Norges første privatbruker av trådløst internett, etter en meget spesiell historie, som altså gav meg lynraskt internett på 1Mb/s og hundrevis av små musikkfiler i Real audio. Alt var REM, for øvrig.

På denne siden av 2000 har Real audio blitt til Mp3 og andre format, hver musikkfil har vokst med noen megabyte i størrelse og kvalitet, og i tillegg til musikk kan vi også laste ned film og foredrag og dataspill og boksamlinger og hva det ellers måte være, så lenge det er mulig å gjøre det digitalt, og det meste er jo mulig å gjøre digitalt i våre dager. Torrent er nedlastningsformatet, litt kontroversielt er det, siden nedlastningsindustrien har blitt så stor og gratis at den i omfang kanskje kan konkurrere med lovlig kjøp og salg. Mange er dem som har skaffet seg flere CD-er gratis, enn de har kjøpt i butikken.

Når dokumentene man lager i office også bare vokser seg større og større, etter som de blir lagt til stadig flere finesser, og stadig bedre kameraer tar bilder i stadig bedre oppløsning, og større størrelse, så blir selv dagens vidundermaskiner på noen hundre Gibabyte fylt opp etter en stund. Jeg har to datamaskiner og en ekstern harddisk. Noe av innholdet er overlappende, men dokumentene mine betyr så mye for meg, at jeg gjerne vil ha dem flere steder. Det samme gjelder bildene mine, de trenger ikke bare være på en maskin.

Resultatet har blitt at både datamaskinen og den eksterne harddisken har nærmet seg og egentlig passert grensen for hva de har plass til. Jeg har brent en del DVDer med datamateriale, men å brenne DVDer tar tid, særlig når man økonomisk anlagt som jeg forsøker å fylle dem helt opp med data før de blir brent og lagt bort. Nå som jeg har både mobiltelefon og en fiks MP3 spiller å fylle med data, trenger jeg egentlig større lagringsplass for alt jeg har å fylle opp med.

Her ligger den ved siden av en krone. Utrolig den kan romme 500Gb data. Her ligger den ved siden av en krone. Utrolig den kan romme 500Gb data.

Fra før har jeg altså en 250Gb Lacie til formålet. Den var kjærkommen da jeg fikk den, kostet omlag 1000 kroner på Clas Ohlsen for noen år siden, og har gjort nytten som avlastning for gigabytene mine. Men den er stor og klumpete, du må skru den av og på, og når den er på, så bråker den, og når den er koblet til, så trekker den strøm (også når den ikke er i bruk). For å frakte den må du ta med både den, og dens to ledninger, den ene for datamaskinen, den andre for laderen. Og når den skal brukes, trenger den stikkontakt, og stikkontakter er det mange andre apparater som ønsker seg her hos meg.

Den nye eksterne harddisken fra Western digital trekker strøm direkte fra USB-porten. Det vil si at den tar bare den strømmen den trenger, akkurat i det du bruker den. Ledningen er minimal, og selv er den ikke større enn at den får plass i jakkelommen. Det betyr at man kan bære datamaskinen med seg overalt hvor man går, og man har akkurat sine bilder, dokumenter og innstillinger og alt hva man vil, på hvilken datamaskin man ønsker. Den er også atskillig raskere enn sin forgjenger, det tok meg et kvarter å kopiere alt jeg har i «Mine dokumenter» med Office, bilder, musikk og film, cirka 15 til 20 Gigabyte, kanskje mer. Og kanskje gikk det raskere.

Den eksterne harddisken er så liten, at den lett får plass i håndflaten. Den eksterne harddisken er så liten, at den lett får plass i håndflaten.

Denne harddisken er rett og slett et smart kjøp, som gjør at man slipper å engste seg for at man skal gå tom for lagringsplass. Den tar 500 Gb, og koster en liten 1000-lapp hos komplett. Man får den dobbelte lagringsplassen til samme pris, men da er harddisken større, og man trenger ekstern strøm. Det siste er et problem, jeg snakker av erfaring. Og selv om jeg nøye hadde lest målene på forhånd, ble jeg overrasket over hvor liten den er. Den får enkelt plass overalt. Man kan glemme den i indrelommen.

Før hver sommer pleier jeg alltid kjøpe noen elektriske duppeditter. Det gjør meg alltid litt ekstra glad, og det har jeg også blitt denne gangen. I morgen skal jeg skrive hva jeg synes om den nye mobiltelefonen jeg har fått, min Nokia N82.