Fest og komikk på Latter

Så er jeg tilbake igjen i Bergen. Jeg forlot festen sånn litt før sju, kom hjem sånn litt før åtte, sto opp sånn kvart over ti, spiste frokost, og tok banen ned til byen, og videre med vanlig tog til Gardermoen 1121, hvor flyet mitt gikk 1305, tror jeg det var. Mellom to og tre et sted spaserte jeg inn i leiligheten min, skrudde på datamaskinen og ordnet litt, før jeg la meg nedpå og tok igjen de små timene med søvn jeg manglet. Nå er jeg helt i slag igjen.

Jeg var på scenen i går, og hadde som vanlig et nyskrevet manuskript, men denne gangen tungt basert på ting jeg hadde gjort før, og som da hadde gått bra. Det gikk helt fint å lære seg teksten uten å kunne skrive den ut, det var ingen sak. Da var det et større problem at jeg ikke fikk gå frem og tilbake på gulvet mange nok ganger, da jeg kom frem til Latter. Vi hadde en liten samling oppe på bakrommet, og det var jo hyggelig å snakke med de andre komikerne, så det var jo greit nok. Men jeg trenger å konsentrere meg, og burde nok ha satt av litt mer tid til det, selv.

Jeg var første mann på, og i motsetning til dagen før, var det ikke stappfullt inne på klubbscenen. Det krevde også noe mer både fra konferansier Christer Torjussen og oss nykommere å få frem latteren og applausen, enn de trengte det fredagen, men det er også selvfølgelig helt greit. Man takker for publikum man får. Jeg gikk opp først når det var min tur, og leverte mine ting like pussig og kompromissløst som jeg pleier å gjøre det, det var en helt grei dag på jobben, i følge meg selv. Og publikum lo, og noen av dem toppet også latteren med klapping.

Etter å ha stått selv, var jeg veldig ivrig etter å se komikerlandskampen mellom Norge og Sverige. Norge hadde et sterkt lag med morsomme folk, og jeg ville jo også gjerne se hva svenskene hadde å komme opp med. Så jeg smatt ofte ut av klubbscenen, og inn i storsalen for å se landskamp, i stedet for å se de andre nykommerne.

Jeg ser nettsidene til Latter har fjernet informasjonen om festivalen nå som den er over, så jeg kan ikke sjekke opp navnene på svenskene. Men det var der en lang, gammel fyr som het Peter, og han utmerket seg, han var morsom. De to andre svenskene var også morsomme, men han lange, gamle fikk det til mye mer uanstrengt, og var flink med hverdagsobservasjonene om nordmenn, svensker og dansker. Det var likevel Norge som vant. Ja, forresten, det var flere landskamper med samme lag, men jeg tror egentlig Norge vant hver gang. De vant i hvert fall begge gangene lørdagen, tror jeg.

Så ivrig var jeg etter å se landskamp, at jeg glemte av at jeg hadde stått på scenen selv, og måtte inn og få applaus når showet var slutt. Slik fikk jeg med meg en Henrik fra Ålesund, tror jeg det var, og han likte jeg godt, han var flink, enkel og morsom.

Etterpå var det fest. Den begynte litt sånn forsiktig, men det som var det fine med den, var det at den ikke tok slutt. Stand up Bergen var godt representert både med deltakere og tilreisende publikummere, skjønt, noen flere av oss burde vel fått sjansen på scenen, og ikke bare blant nykommerne. Men det er alltid vanskelig å argumentere mot et arrangement som går bra, og denne festivalen gikk jo veldig bra, både med godt besøk og mange fulle hus, og høy kvalitet på de aller fleste forestillingene og nummerne. Under festen var det bare om å gjøre å drikke det som var av øl og vi, og her gjorde norske og tilreisende komikere en helhjertet jobb. Jeg sviktet ikke min del, om enn jeg er blitt en gammel og gift mann, og så alle Bergenserne hjem før jeg fullførte min øl, og gikk hjem selv.

Neste opptreden blir antagelig på Rick’s, og skrivingen av manus er allerede i gang etter en god ide jeg fikk på bryllupsreisen i sommer. Sesongen for Stand up Bergen starter onsdag, med et program dere finner på hjemmesiden: www.standupBergen.no.

Klar for komikk

Da er klokken 1630, det er tre timer til jeg skal på, og jeg er klar til å forlate leiligheten på Tøyen, og gå ned til sentrum og gå gjennom manuskriptet på veien. Det jeg ikke husker nå, vil ikke bli sagt, for jeg har ingen mulighet til å skrive ut det jeg har laget. Det skulle ikke gjøre så farlig, gangen i manuskriptet er klar og fin, og om jeg skulle glemme noen ord, vil hovedlinjene uansett sitte.

I går var jeg også på festivalen, og fikk med meg nykommerne og komiske leker, som planlagt. De som har sett nykommerne også tidligere år kunne melde at det var høyt nivå i år, noe jeg for så vidt også var i stand til å se selv. Her var ingen som falt igjennom, og litt berodd på smak og behag hvem som utmerket. Vi fra Stand up Bergen liker jo godt våre folk, Øyvind Prestegård og Ellinor Christiansen, begge hadde en god kveld med manuskriptene sine, og fikk det godt til. Konferansier Jånni K leverer det samme settet hver gang, men det er så morsomt at det får stå til, og han er veldig flink til å knytte det opp mot publikum, slik at han får variasjon på den måten.

Komiske leker var en form for stand up jeg ikke hadde sett før, og som grenset opp mot teatersport. Her er det etter min mening viktigere å få noe sagt, enn å få sagt noe spesielt vittig, og enkelte ganger var komikerne litt passive med stikkordene de fikk, og trakk seg litt. Men det var jo flinke folk som vet å vri humor ut av hva som helst, og mye av det de leverte holdt bra nivå, selv om det ikke hadde vært improvisert. Noen av dem snek også inn setninger og poeng fra standardreportoaret sitt, noe jeg mente de burde fått trekk for. Skal det være nytt, så skal det være nytt.

Festivalen var meget godt besøk med stort sett fulle hus overalt, og køer ved alle barer og toaletter. Det er et godt tegn. I dag er det min tur, og det kommer til å være morsomt. Og etterpå får vi se hvordan det blir, om jeg får med meg flere show, eller bare går rett til festingen og pratingen. Det er en del venner jeg ikke har sett på lenge som vil komme, og det kan jo av og til være vel så morsomt å snakke med dem, som å se på stand up. Hjem kommer jeg i alle fall ikke til å gå.

Og nå går jeg ut. Lykke til til meg selv, og brekk et bein som ikke er mitt eget.