Råtten svindelservice på varmepumpe

På oppfordring fra leverandøren av pumpen har jeg valgt å fjerne navnet deres i teksten. De har som de skriver til meg strukket seg langt for å komme oss i møte, og fortjener ikke å bli uthengt. Men jeg har ikke lyst til å fjerne posten.

*

Jeg vil la posten bli stående, men vil ha med her i starten at saken er løst og at selskapet har kommet oss fullt og helt i møte. Det er bra.

*

Jeg har forsøkt meg på en klage til forbrukerombudet og forbrukerrådet. «Servicen» fra vår leverandør av varmepumpe kvalifiserer til det jeg vil kalle ulovlig telefonsalg.

Et kjapt søk på Google viser at det også er andre som har hatt dårlige erfaringer med dyr service på varmepumper, så vår forhandler er neppe alene i klassen. De har en nettside der det heter så fint at de satser på «trygghet» og «kvalitet», og de har Facebook-side som seg hør og bør for en moderne bedrift. Som for så mange andre «moderne» bedrifter er det også for dem et stykke mellom liv og lære.

TRYGGHET OG KVALITET
Det er viktig for oss i Alfa Energi As å kunne yte den beste service til deg som kunde, samtidig som vi ønsker å selge varmepumper av høy kvalitet. Derfor velger vi å samarbeide med de beste av de beste, og har fokus på trygghet ved
kjøp av varmepumpe. Vi har alle relevante sertifikater og autorisasjoner.

Den beste service til deg som kunde? Trygghet ved kjøp? Vi får se.

De ringte etter meg og sendte tekstmelding mens vi var i utlandet, og jeg ikke tok telefonen. Det gjaldt «service» på varmepumpen, det var nødvendig for «garantien», stod det i tekstmeldingen. Er det trygt å ta i mot sånn service? Hva mener leserne er god service fra en selger?

Jeg liker godt å kjøpe produkter som virker, og jeg vil gjerne være i fred for selgeren når handelen er gjort og alt er i orden. I hvert fall er jeg ikke interessert i å betale dyrt for service jeg ikke trenger.

Da jeg kom hjem, kom vi i kontakt. Det var mandag 2. mai, dagen før jeg skulle begynne i jobb igjen etter en lang pappapermisjon, og dagen før min kone skulle ha eksamen. Det passet derfor dårlig for oss å ha «service» dagen etter, men det var noe en pågående selger insisterte på vi måtte ha. «80 % av kundene våre legger bare nøkkelen et sted vår servicemann kan finne den», sa han.

Jeg var på vei ut med vårt lille barn, og full i hodet av andre ting, greit nok. Jeg gikk med på å gjemme nøkkelen, selv om jeg ikke likte det i det hele tatt. Kona var helt i mot, så jeg sendte dem melding om at servicemannen heller måtte komme senere, når vi var hjemme. Vi ville være hjemme til klokken 1400, og alle dager senere i uken og i ukene som kommer. Kona har ikke eksamen hver dag.

«Det var veldig vanskelig», ringte de og sa, neste morgen, for servicemannen hadde lagt opp løpet, og greier, og måtte stå halvannen time uten jobb, om han ikke kunne komme til oss, og det var i det hele tatt veldig vanskelig, for dette firmaet som synes det er så viktig «å yte den beste service til deg som kunde», som de skriver, men ikke gjør. Jeg sa til dem at vi ikke hadde noen ekstra nøkkel å legge ut, og det endte med at servicemannen skulle «legge om ruten» og dermed kunne komme etter klokken 1400.

Han kom en god stund etter det klokkeslettet, det var greit nok. Og han var også en grei fyr, snakket og forklarte litt om varmepumpen på spørsmål som vi hadde, vasket og tørket den litt, og skiftet batteri på fjernkontrollen. Det tok kanskje et kvarter, maksimalt, i rolig tempo og null stress, og ingenting vi ikke kunne gjort selv, eller engang trengte å gjøre. Varmepumpen så helt fin ut, og fungerte helt fint.

Service?

Det kostet 1271 kroner. Regningen kom prompte i posten, frist for betaling 17. mai. Spesifikasjoner så til de grader på hvilken varmepumpe det var, fullt av tall og bokstaver som skulle vise at det var akkurat vår, men ikke ett ord om hva som egentlig ble gjort, annet enn at det var «service».

Jeg blir sint, kona blir rasende ved sånt. Det er svindel, vi hadde aldri tatt i mot servicen om vi visste den var så dyr, det var ikke et ord om at de kom til å ta penger for denne tjenesten. Da kona sa vi ikke ville betale, var trusselen trygt og godt at betalingen ville gå til inkasso, slik at jeg som kunde virkelig får føle hva dette selskapet er villige til å yte for at de skal loppe flere penger av meg.

Vi kjøpte varmepumpen høsten 2014, etter at barnet vårt var født. Vi skulle liksom spare penger på strømregningen på grunn av det, men hele innsparingen ryker ved denne vanvittige «servicen» de prakket på oss uten å informere oss om hva det egentlig var for noe.

Jeg mener det er villedende markedsføring, ulovlig telefonsalg. De lurer oss med at vi trenger denne «servicen» for at garantien skal gjelde, og gir oss korte tidsfrister og lite tid å områ oss på for å ta i mot den. Jeg får garanti på de fleste elektroniske ting jeg kjøper, det er kun varmepumpen som har som betingelse at jeg må betale dem en god tusenlapp hvert halvtannet år for at garantien skal gjelde.

Min kone har jobbet noen netter på sykehjem. Det er ganske hardt og langvarig arbeid, natt i helgene. Hun får dårligere betalt for en hel natt, enn denne servicemannen fikk for å ta av lokket på varmepumpen vår og tørke støv av den og spyle den. Det er blant annet derfor hun ble så rasende.

Jeg synes også det er urimelig, og at praksisen må stanse. Man må avtale på forhånd hva servicen går ut på, og få et anslag på hvor mye det vil koste. Det nytter ikke å slenge en hvilken som helst regning i knollen på en i ettertid. Da blir det veldig utrygt å være kunde, selv om selskapet skriver det motsatte. Jeg håper Forbrukerrådet og/eller Forbrukerombudet vil se på saken, og at de ikke vil slippe unna med denne måten å «yte service» på.

*

Tillegg:

Forbrukerrådet rådet oss til å klage på regningen, og selskapet trakk den straks. Det har ikke vært noen flere problemer. Det hører også med til historien at vi er godt fornøyd med varmepumpen som sådan. Den virker helt fint, og har vært et godt kjøp.

Knust mobiltelefon

Det var en veldig flott mobiltelefon jeg kjøpte, Sony Xperia Z5. Jeg skrev også en anmeldelse om den, en anmeldelse der jeg nå har lagt til en ny kategori: hardførhet. Det er en flott telefon, den beste jeg har hatt, med klar margin. Men den tålte ikke mange fall i bakken, før fronten var knust og berøringsskjermen ikke virket. Det ble en dyr fornøyelse.

Jeg skiftet fra iPhone til Sony da det kom snø på iPhonen og telefonen gikk sundt. Det var ikke rare greiene, jeg hadde telefonen i lommen, det var litt snø der, som smeltet, og dermed var det gjort. Apple er nådeløse når det gjelder reparasjoner. Du betaler halv pris, og så får du en ny telefon, det vil si en reparert telefon som fungerer. Din telefon skal være sikkerhetskopiert, så den nye telefonen blir som din egen. Jeg ville ikke være med på det. Det ble for mye penger for en fillefeil.

Så jeg kjøpte Sony Xperia Z1. Den skal være vanntett. Det var heller ikke noe problem med at det kom vann på den. Derimot var det til å begynne med et problem med at GPS ikke virket. Det ordnet seg etter en god del måneder, gjennom en programvareoppdatering. Men et annet problem som telefonen hadde, plaget meg så jeg måtte skifte på ny. Det var at det stadig var problemer med laderen. Trolig kom det av hempen man måtte ta av og på på denne telefonen, for å komme til i de elektroniske utgangene. Ennå klarte ikke Sony å lage disse vannfaste.

Det klarte de med Xperia Z5. Eller, det klarte de lenge før den, jeg husker ikke om det var nummer 2 eller 3. Nummer 3 er i hvert fall uten hemper, det er jeg sikker på. Og Sony Xperia Z5 har ladet som et lyd fra første stund. Det har heller ikke vært problemer med GPS, eller med noen som helst programvare, og heller ikke med hardvaren, selve telefonen.

Inntil den begynte å falle i bakken.

Jeg har mistet ipaden også i bakken så den har knust. To ganger, til og med. Først en gang, ute, i regn, på asfalten. Da knuste den langs kanten, så det ikke var synlig på selve skjermen. Deretter falt den nylig ned fra peishyllen, rett ned på steinhellen 2 meter under. Da knuste den så det var godt synlig på selve skjermen også.

Men den virket.

Sony Xperia Z5 mistet jeg en gang på veien utenfor her. Da knuste den litt oppe i et hjørne, på baksiden. Så var jeg på en fantastisk tur med min lille datter som jeg er i permisjon med. Vi skulle spise lunsj, ved et vann på Jæren, og jeg fikk det for meg at jeg skulle ta bilder av meg selv. Det var en spesialøvelse for meg før jeg ble gift. Legge ut på reiser i Russland og Italia, og andre steder, og fotografere meg selv på autoinnstilling, mens jeg var der. Dette var lenge før selvfienes tid, selvfiene, vil jeg skrive det, lenge før man holdt kameraet selv, og fotografterte seg selv, mens man så på skjermen hvordan bildet ville bli. Dette er å sette fotoapparatet fra seg på et sted, og så ha 10 sekunder på seg til å komme seg dit man vil bli tatt bilde av.

Lommekamera gikk det alltid an å sette opp noenlunde stødig om man hadde en stein eller en hylle, eller noe å sette den på. En moderne mobiltelefon er smal, og står ikke av seg selv. Så jeg måtte støtte den opp. Og sette den opp ustødig.

Det ble jo en ganske komisk historie. Vel verdt de par tre tusen kronene jeg måtte bruke for å få telefonen reparert igjen. Jeg satte telefonen i en kopp i vognen til barnet som sov. Så løp jeg for å bli tatt bilde av, bare for å se telefonen ramle på bakken. Jeg gjør det samme en gang til. Telefonen ramler på ny, men denne gangen etter at bildet er tatt. Resultatet er helt ordinært, lyset er feil, bildet er skjevt, og jeg står tøysete opplassert, egentlig litt tydelig bekymret for om dette vil gå bra.

Det gjorde det altså ikke. Det var en tydelig rift i glasset på fremsiden. Og den riften gjorde at berøringsskjermen ikke virket. Den virket helt av seg selv, ville hele tiden trykke der ripen var sterkest, og skrudde av og på WiFi for meg, fant på mye tøys.

Jeg måtte levere den inn. Fikk formaninger om at dette ikke er dekket av garantien. Måtte skrive under på det ene og det andre. Betale 600 kroner i depositum. Gi fra meg mail-adresse og telefonnummer. På ny og på ny beskjed om at dette ikke ville bli dekket av garantien, og at det ville koste flere tusen. Arbeidet ville ta opptil 15 virkedager.

Det var to uker siden. Jeg hentet telefonen i går, etter å ha fått beskjed torsdag ettermiddag at den var ferdig. Den var sendt på verksted. Og også fra verkstedet fik jeg beskjed, på mail og sms, at reperasjonen ikke var dekket av garantien, og jeg måtte krysse av for at jeg ville ha den reparert likevel. Jeg mistet kanskje et par dager på at jeg ikke gjorde dette straks. Jeg ville jo bare ha den reparert, ikke gå inn og krysse på noe skjema, jeg har annet å ta meg av.

Også da den var ferdig fikk jeg beskjed om at det ikke ville bli dekket av garantien. Det er tydelig at reparatørene, produsentene og salgsleddet er redde for noe. De må ha brent seg. Nå smører de på med langt for mye av det gode. Det er en veldig stiv pris, nesten 3000 kroner, for nytt omslag, så å si, berøringsskjerm og bakside. Selve telefonen – innmaten – fungerte jo utmerket. Det kostet nesten halvparten av hele telefonen.

Og det ble ikke dekket av garantien. Sa de så sterkt, at man nesten skulle tro den burde blitt det. Men jeg er enig i at det er rett og rimelig man skal betale, når man mister telefonen så dumt som jeg gjorde det. Likevel ville jeg foretrekke telefoner som var mer robuste, som tålte vann og slag, som man kunne bruke som man ville, og ikke trengte å være engstelig for.

 

For en dag

Denne posten er skrevet søndag formiddag og tilbakepostet til fredag som er dagen det gjelder. Det var en dag jeg skulle fortsette arbeidet med å få gjort noe med at jeg badet så lite i juli, det var en sommermåned uten bading i det hele tatt, det vil ikke bli gjentatt for noen måneder mellom påske- og høstferien. I august har jeg badet nesten hver dag. Så også denne dagen.

Siden mor var på jobb og hadde tatt bilen, måtte jeg bruke sykkel. Jeg har kjøpt ny, egentlig ganske flott sykkel, men den punkterte på vei hjem fra butikken og har siden stått ubrukelig. Jeg har ikke hatt sykkel på årevis, jeg har ikke ordentlig eid og brukt sykkel siden 90-tallet, egentlig må vi tilbake til videregående for å finne en tid jeg var aktiv sykkelbruker. I Bergen brukte jeg føttene mine, og spaserte på dem. Nå kjøpte jeg altså en ny i anledning min store plan om å sykle hver dag til jobben. Den punkterte på vei hjem.

I gamle dager lappet vi sykkelen da den punkterte. Det var på 80-tallet, før offroadens tid. Jeg tror ikke jeg punkterte noen gang på den beste sykkelen jeg noen gang har hatt, den grå offroaderen jeg fikk i 13-års alderen. Nå var jeg ikke helt sikker på hva man gjør med punkterte sykler, tiden da man reparerte ting virker å være forbi. Og ganske riktig, fikk jeg beskjed om da jeg litt senere var i butikken med Olia for å kjøpe sykkel til henne, nå kjøper man heller en ny slange. Det hadde vi ennå ikke gjort.

Så jeg lånte Olias sykkel. Den var halv pris for min, både før og etter den var satt ned, begge kjøpte vi sykler som var satt ned 50 %. Hennes sykkel var imidlertid damefasong og – størrelse, den passet ikke helt til meg. Så det var egentlig ingen fornøyelse å sykle ut til Ølberg, enda det var fint vær og jeg er i fin form.

På Ølberg vandret jeg rundt på Svabergene som jeg pleier. Jeg fikk rikelig tid til å tenke, og har mye å tenke på om dagen. Det var en fin kombinasjon, og ledsaget av solskinn og bølgeskvulp ble det enda bedre. Jeg skeiet til og med så totalt ut at jeg kjøpte en Hamburger og Pommes Frites, som i gamle dager med mor og far, bare at nå må jeg betale den selv. Og den er stivt priset.

Jeg hadde naturligvis ikke med meg klokke eller mobiltelefon eller noe sånt. Det er prinsipper som kanskje ikke virker så godt for det moderne liv, men det virker ganske godt for meg. Jeg hadde imidlertid en slags tidsfrist, mor ville grille, det vil si, vi hadde avtalt å grille, og jeg vet mor ikke liker å komme hjem fra jobb og måtte vente på middag. Så jeg måtte være hjemme sånn omtrent samtidig som henne.

Det greide jeg nesten. «Nå var jeg i ferd med å bli irritert» var setningen jeg ble møtt med fra mor, som var hjemme, og hadde vært hjemme en stund i tomt hus. Olia var vekk. Det samme var sykkelen min.

Det var det siste jeg la merke til først. Og jeg var med en gang nesten sikker på at den var stjålet. Den stod nemlig i garasjen, som vi stadig vekk glemmer å lukke. Og jeg hadde en ganske ubehagelig følelse av at den stod der ulåst. Den var bare å rappe med seg. Helt ny sykkel. Brukt en gang, egentlig ganske dyr, punktert.

Jeg hadde selvsagt kjøpt lås til den nye sykkelen min. Men jeg hadde ennå ikke fått festet den, og så hadde det blitt til at den var stående ulåst etter et pussig prinsipp at om jeg ikke får festet låsen, gidder jeg heller ikke låse sykkelen. Låsen lå i en krøll rundt setet. Jeg var ganske sikker på at det var slik det var. Den var bare å ta med seg for alle som kom forbi og så det, om garasjen.

Mor hadde ikke lukket garasjen da hun kom hjem. Hun hadde varer, og hadde strevd med å få dem inn. Så hadde hun glemt det. Hun så det da hun skulle jogge en time senere, og kunne ikke huske om sykkelen var der, verken da hun kom hjem eller da hun jogget.

Det var det ene og verste mysteriet. Det ville være absolutt helt uutholdelig om sykkelen ble stjålet allerede før jeg fikk brukt den. Olia og jeg har det trangt økonomisk i forbindelse med huskjøpet, jeg ville rett og slett ikke hatt råd til å kjøpe en ny. Jeg kan ikke ha så fin sykkel at den blir stjålet. Jeg måtte hatt en gammel sykkel jeg fikk gratis fordi den bare var til å kaste, som er like lur å stjele som å stjele søppel. Det ville være surt å måtte sykle på noe slikt hver dag den lange veien til jobb.

Det andre mysteriet var Olia. Hun har det med å forsvinne av og til. Det gjelder særlig når hun er sint, og i den modus jeg nå var, kunne jeg ikke finne noen annen forklaring. Olia var sint og måtte lufte seg. Slik man setter en glødende jernkjele i vann for at den skal avkjøle seg. Det freser bra, men så er den som før igjen og det er ikke farlig å ta på den.

Til det andre mysteriet hørte med at mor hadde kommet hjem fra joggeturen sin til ulåst dør. Det er rett og slett ganske utrolig at Olia skal forlate huset uten å låse etter seg. Hun ankommer ikke huset uten å låse etter seg. Hun låser hele tiden, hun er fra Ukraina. Hvordan kan hun la et hus bli stående ulåst og tomt? Kanskje hun er under senga? sa mor, i et oppriktig forslag på løsning av gåten. Det ville være like usannsynlig som alt det andre.

Kanskje kunne det være en forbindelse mellom de to mysteriene. Det kunne være et håp. Men håpet ville vært mye større om sykkelen ikke hadde vært punktert. Hvorfor skulle Olia ta med seg en punktert sykkel? Hun pleier ikke engang bruke sykler som er i orden, hun går dit hun skal. Det henger ikke på greip.

Jeg var nedfor og uten matlyst. Mor foreslo at hun kanskje bare skulle lage mat til seg selv, ta vi skulle droppe hele grillingen. Det ville være å gi for mye etter for problemene. Vi grillet, og spiste, og diskuterte frem og tilbake, lavmælt, hva som kunne være forklaringen på alt og hva vi skulle gjøre med det.

Så kom Olia. Med sykkelen. Hun hadde tatt den med seg for å kjøpe slange til den. Og hun hadde ikke låst huset, for hun var ikke sikker på at mor hadde nøkkel når hun jogget. Alt var i orden med henne. Hun forstod ingenting verken av vår frykt eller bekymring.

Dermed fikk grillingen omsider sin riktige stemning. Etterpå gikk Olia i gang med å skifte slange på sykkelen. Det var en omstendelig prosess, det var bakhjulet, og hun hadde aldri i sitt liv skiftet en slik slange.

Men det gikk på et vis, og på slutten av dagen hadde jeg både sykkel og Olia på plass og i god stand. Det utgjør en enorm forskjell.

Det hører med til historien at allerede straks neste dag punkterte sykkelen på ny. Det vil si to turer og to punkteringer. Det er for usannsynlig. Det er nok noe annet som er galt. Og sykkelen – som skulle være så ny og fin og grei – må leveres tilbake til butikken. Foreløpig har den gitt lite annet enn problemer.

For en dag. Og den sluttet altså ikke med fredagen.