Dagen før jeg reiser

Forrige uke reiser Olia, i morgen reiser jeg. Det vil si, jeg har allerede reist, jeg er i Kiev, men jeg vil gjerne også skrive om hvordan min siste dag i Norge var.

Eller min siste uke var. Den var travel. Det var mye arbeid som skulle gjøres ferdig før ferien kunne begynne. Det varte helt frem til siste dag. Men siste dag var det også ferdig, og jeg kunne hvile meg og forberede meg på juleferie, helt og fullt.

Etter endelig å ha kjørt hjem fra jobb, en sjelden gang å kjøre, i mors bil, tok jeg løpeturen rundt Frøylandsvannet. Den runden er akkurat litt over 16 km lang. Og etter å ha sprunget frem og tilbake til jobb mange ganger i høst, klarte jeg å tangere min nest best beste tid, en time, sytten minutter og tjueseks sekunder. Det sprang jeg også en gang i fjor høst, mot slutten av året jeg løp 52 ganger rundt vannet.

Så kunne jeg ha god appetitt til middag. Mor hadde laget pinnekjøtt. Jeg flytter gjerne inn til mor når Olia reiser, det er koseligere sånn, og så kommer maten på bordet liksom av seg selv. Og mye bedre enn når jeg lager den.

Pinnekjøtt. Med en russisk (eller strengt tatt ukrainsk, men min kone sier «hva er forskjellen?», når jeg spør hva hun føler seg som, og hva jeg får lov til å kalle henne, hun har jo i alle tilfeller store deler russerblod i seg, om enn statsborgerskapet er ukrainsk) kone blir det sjelden de norske, tradisjonelle nasjonalrettene. Vi kjøper pinnekjøtt vi også, men det blir helt annerledes når Olia tilbereder det. Tradisjonelt pinnekjøtt har jeg fått bare to ganger i år, denne dagen, og på julebord med jobben.

Denne dagen ble det helt skikkelig. Kjøttet var førsteklasses, kjøpt på Håland kjøtt, og tilberedningen stod ikke noe tilbake for kjøttet. Vi spiste opp all Kålrabistappen. Det var et måltid verdig siste middag i Norge for i år.

Så var det kaffe, ro og fred. Mor hadde tatt opp en dokumentar av mitt gamle favorittband, Queen. Hva skal man si om dem? Fra jeg var 14 til jeg var 18 kjøpte jeg alle platene, pluss flere videoer, VHS, og gjorde store statistiske beregninger av sangene deres i GW-basic og tidlig Excel. Siden ble min musikksmak forandret, og jeg hører praktisk talt ikke på dem. Men jeg kan fremdeles alle sangene, og har historien i hodet. Det er fremdeles noe spesielt med dem.

Vi så også film, «Analyze this», en fin film å se, også for meg som strengt tatt ikke liker filmer. Mor holdt ikke ut å se den. Hun blir trøtt og legger seg. Og jeg blir så forelsket i Olia jeg skal se igjen i morgen. Jeg tenker på om det går an å sende henne en melding om at jeg elsker henne høyt, jeg sender den jo på russisk, der går det helt fint an. Men før jeg får funnet nummeret hennes, mens jeg har mobilen i hånden, så ringer hun på Skype, og vi kan snakke der.

I morgen ser jeg henne. Det var en fin siste dag i Norge, takk til mor for den. Klokken halv fire om natten ringer klokken, jeg reiser til Kiev, og skal der se Olia igjen, som jeg ikke har sett på halvannen uke.

image

Treningsapper

Det lå jo i kortene at jeg skulle bli betatt av dette, jeg som gjennom hele mitt liv har vært besatt av tall og statistikk. Jeg har kjørt løpet gjennom egne notater med penn og papir, egen programmering i GW-basic og Turbo pascal på datamaskiner, stadig bedre databaser og regneark, for så nå å ende opp med ferdiglagede apper. De gjør det enkelt for oss, nå om dagen. Eller de gjør det farlig for oss. Det er alt etter hvordan man ser det.

Det var i fjor januar jeg fikk min iPhone. Motvillig lastet jeg ned min første treningsapp, for jeg visste jo jeg kom til å bli bergtatt av den. Jeg begynte å bruke den, og er som ventet blitt hektet. Statistikkene skal følges med på, og de skal se fine ut. Når man ser hvor langt man har løpt, blir det mer motiverende å løpe langt. Når man ser hvor fort man har løpt, blir det mer motiverende å løpe fort. Ulempen er at man kanskje ikke lenger tar seg tid til å stoppe for å betrakte et ekorn eller et rådyr, eller fotografere det, som man også kan gjøre med telefonen. Det ødelegger gjennomsnittsfarten.

Resultatet er at man blir bedre trent. Og det går bare begrenset ut over naturopplevelsen, siden man antageligvis kommer seg oftere ut, for ikke å ødelegge mengdestatistikkene. I hvert fall gjør jeg det. 2012 er mitt suverent beste treningsår, når det kommer til joggeturer, sykkelturer og aktive gåturer. Under gåturer må ikke tidtakningen ta overhånd, det blir for dumt, men det er kjekt å se at man har vært av gårde noen mil på søndagsturen.

Det er tre apper jeg særlig har brukt. Her er min vurdering av dem. Jeg må si jeg ikke er noen avansert bruker, og jeg har ikke undersøkt grundig hvilke muligheter jeg har og ikke har. Dette er for hverdagsbrukeren, som ønsker en lett og grei app, og ikke gidder bruke mye tid på å sette seg inn i avanserte funksjoner vanskelig å finne frem til. Om jeg tar feil i noen av dem, eller det er opplagte funksjoner jeg ikke har sett, er det bare å skrive inn en kommentar. Der kan dere også anbefale andre apper jeg ikke har brukt.

Endomondo

Denne har jeg nettopp tatt i bruk. Den ser veldig fin ut. Etter min mening er det denne det er lettest å holde styr på venner og kjente, om man har felles treningskamerater. Jeg likte også godt nettsiden, der man får opp en kalender, med et lite ikon for hver treningsøkt man har gjennomført. Det er også veldig lett å legge inn treningsruter. Statistikkene er omfattende, med distanse, tid, gjennomsnittstid, maksfart, kalorier og minimums og maksimumshøyde. Om man vil se gjennomsnittsfarten for hver kilometer, er det et klikk bort.

Jeg har nokså nettopp begynt å bruke denne, så jeg har ikke lært meg alle funksjonene. Jeg savner et felt der jeg kan skrive inn en kommentar for hver økt.

LogYourRun

Kommer…

Runkeeper

Dette er den jeg har brukt oftest. Jeg er meget godt fornøyd med den. Den er svært enkel å bruke med start, stopp og pause. Den har nydelige og lett tilgjengelige statistikker. For eksempel er det i denne appen man lettest kan se gjennomsnittsfarten kilometer for kilometer, minutt for minutt. Den har også et praktisk oppsummeringsfelt, der man kan gi en kort kommentar til økten, for eksempel om det har vært problemer med snø og is, eller andre ting har skjedd som har påvirket farten. Man kan også kort og greit si om turen var fin, eller om det var et slit. Ulempen med Runkeeper er at denne så vidt jeg vet er tilkoblet WiFi, i hvert fall når man skriver denne kommentaren, og laster økten opp. Det er ofte fristende å gjøre rett etter økten er slutt. Når det etter hvert også blir svært mange økter, er de litt vanskelige å finne frem i, siden man bare må bla seg opp og ned i aktivitetene som ligger i rekkefølge. Der har de løst det bedre i Endomondo, der man kan se hva man har gjort i kalenderen.