Russisk påske

Som jeg har skrevet tidligere faller påsken på den første søndagen etter første fullmåne etter vårjevndøgn. I vår gregorianske kalender er vårjevndøgn den 21. mars, og vi får følgelig påsken vår i tidsrommet 22. mars og 25. april. Russerne fulgte imidlertid den julianske kalenderen, som jeg også har skrevet litt om tidiligere, og på den faller vårjevndøgn 3. april. De får altså påsken noen uker etter oss, i fjor da vi hadde noe nær rekordtidlig påske fra 23. mars, hadde russerne påsken over en måned etter oss, siden de måtte vente på en ny fullmåne.

Jeg har aldri feiret russisk påske, og vet ikke mer enn man får vite ved å lete på nettet, og noen få samtaler med mine få russiske og ukrainske venner og kjente. Det er som hos oss den viktiste kirkehøytiden, og for dem enda litt viktigere, siden de ikke gir så mye oppmerksomhet til julen, som vi gjør her hos oss. Påsken feirer selvfølgelig Jesu død og oppstandelse, selve hovedbudskapet og kjernen ved kristendommen.

Den protestantiske kirke med sin troens frihet tar ikke så mye hensyn til ritualene, og man skal vel ganske mange år tilbake for å finne noen som har vært i nærheten av å overholde reglene for fastetiden. Den katolske og den ortodokse kirke er strengere på dette, selv om det også der i nåtidens moderne samfunn ikke er så nøye som det en gang var. En ting er selve fasten, i tillegg skulle man ikke delta i eller overvære fornøyelser som konserter, teater og lignende arrangement, lokalene skulle være stengt, og var det. Det er ikke mange som tenker på det nå.

I den protestantiske kirke går gudstjenestene så vidt meg bekjent til vanlig tid, søndag formiddag, også i påsken. I den russisk ortodokse kirke begynner markeringen påskeaften, altså lørdag kveld, og fortsetter utover nattetimene natt til søndag. En av mine ukrainske venner var med i en slik seremoni i menigheten til den ortodokse kirke her i Bergen, nå i natt.

Og jeg skal nå ut til dem og feire det jeg tror blir en utradisjonell russisk påske, med piknikk i det grønne, på norsk vis.

Om jeg får tid en gang, vil jeg fylle ut denne posten lite grann. Foreløpig nøyer jeg med å si: God påske alle russere i sjel og sinn!

God russisk jul! Счастливого Рождество!

Zjelàu vam stsjastlìvovo Rozjdestvà! Jeg ønsker dere god jul!

Pozdervljaju s prazdnikom rozjdestva iz novim godom! Jeg gratulerer med julefeiringen og med det nye året!

S Rozjdestvàm! God jul! (eg. med julen, underforstått «gratulerer» eller «til lykke med»)

Dette er noen måter å ønske god jul på russisk på. I dag er det nemlig den russiske julaften, eller juledagen, og jul i hele den ortodokse kirke. Det skyldes imidlertid ikke noe av det jeg skrev i går om helligetrekongersaften, og den tidlige kirkes flytting av Jesu’ fødsel fra 6. januar til 25. desember, det skyldes at russerne kom på etterskudd, da de har brukt den julianske i stedet for den gregorianske kalenderen.

Den julianske er kalenderen til Julius Cæsar. Det er en meget nøyaktig kalender, som er fullt på høyde med hvordan folk flest oppfatter kalenderen den dag i dag. Den har 365 dager i året, og hvert fjerde år en ekstra dag, skuddår, med 366 dager. Det er beregnet etter et solår, at jorden bruker 365 1/4 dager på sin ferd rundt solen, eller, slik de så det, solen måtte stå opp og ned 365 1/4 ganger, før den begynte på ny. Denne kalenderen er meget nøyaktig. Men så er det bare det, at det er ikke nøyaktig 365 1/4 dager solen bruker rundt solen, det er litt mindre, slik at om den Julianske kalenderen blir brukt lenge nok, så vil man få en forskyvning mellom kalenderen og årstidene. Viktige datoer som vårjevndøgn og soljevndøgn vil flytte seg, påsken vil ikke bli fastsatt korrekt, og vårmånedene vil sakte men sikkert bevege seg til å bli vintermåneder.

Mot slutten av middelalderen og begynnelsen av renessansen ble man oppmerksom på dette. Det var den driftige paven Gregor 12 (1502-1585), født Ugo Boncompagni, pave fra 1572, som gjorde noe med det. Han innførte kalenderen som bærer hans navn, den gregorianske, og den blir i dag brukt over det meste av verden. Den har også 365 dager i året, og skuddår hvert fjerde år, utenom hele århundrer som ikke er delelig på 400. Eller om man vil, år som er delelig på 4 skal ha skuddår, om de ikke også er delelig på 100. År som er delelig på 100, skal ha skuddår om de også er delelig  på 400. Det var altså ikke skuddår 1700, 1800 og 1900, men det var i 1600 og 2000.  Den Julianske har skuddår alle disse årene. Og kommer med det 3 dager på etterskudd for hver 400-års periode.

Opp til året 1582 hvor pave Gregor innførte den nye kalenderen, hadde den Julianske kommet 10 dager ut av rytmen. De 10 dagene ble elegant fjernet fra året 1582, ved å la 15. oktober følge den 4’de, og man fikk et år 10 dager kortere. Det samme trikset måtte ethvert land som innførte den nye Gregorianske kalenderen gjøre, det vil si alle land som ville holde tritt med tiden. Russerne gjorde det ikke før etter revolusjonen i 1917. Det forklarer hvorfor februarrevolusjonen deres foregikk i mars, 28. februar på kvinnedagen 8. mars, og oktoberrevolusjonen på den store nasjonaldagen 25. oktober, egentlig var 7. oktober. Som 25. desember er 7. januar. 13. dager etter.

Den ortodokse kirke var imidlertid ikke villige til å flytte på julefeiringen sin. Den holder på den gamle kalenderen sin, etter Julius Cæsar, med julefeiring 7. januar. Og da feirer alle russerne julen sin den dag i dag.

Я желаю вам весёлого Рождества!