Farvel til Rema 1000

Et lite hjertesukk om situasjonen i dagligvarebransjen.

De tar seg til rette. Hos oss på Ganddal har Rema 1000 bygd et lager. Det er på størrelse med et jorde. Det fanger blikket og dominerer landskapet enten du kjører forbi på oppsiden eller nedsiden. Særlig om du kommer fra jærstrendene over Malmheim kan du lure på om det er et romskip fra filmen Independence day som har funnet seg sin plass ved siden av Vagleskogen, og på størrelse med den.

Jeg er av typen som kan være villig til å boikotte Rema på grunn av sånt. Om dette skal være prisen – et velvalgt ord – for billige varer, så blir det ikke noen handel for min del. Lastebilene som kjører frem og tilbake til denne lagerbygningen, eller som kjører frem og tilbake med sand og grus og asfalt og bygnignsmateriale, de låser trafikken og lager kø og kork i alle retninger de kommer fra, langs veier ikke laget for noe sånt. Så de må lage flere veier, ta mer jord og skog og mark, ødelegge turterreng og beitemark, og matjord. Ta seg til rette.

Men ok, jeg tror ikke de andre aktørene blant dagligvaregigantene er så veldig mye bedre. De ville neppe hatt kvaler med å ta plass i lagerbygningen de heller, om de hadde trodd de kunne tjene penger på det.

Så kommer Rema 1000 dette året her med en ny app. Det er slått veldig på stortromma, reklame for denne appen finnes overalt, liksom folkelig laget til med det trønderske ordet for «jeg». Det er liksom Reiten som spanderer på deg. Han, eller Rema, gir deg, alltid deg, 10 % avslag på de ti varene du kjøper mest, pluss 10 % avslag på alt frukt og grønt. Vilkåret er altså at du laster ned denne appen, installerer den på telefonen din, og knytter bankkortet ditt opp mot det.

Sånn for Reitan og Rema 1000 vite alt hva du kjøper, så lenge du bruker dette kortet. Og dette kortet må du bruke, for å få avslagene. Ti prosent monner litt. Det er veldig dumt å ikke laste ned denne appen, om du vil handle på Rema.

Alternativene er ikke så veldig mye bedre. Kiwi har også et lignende opplegg, der du også legger til bankkortet ditt, og får 15 % avslag på all frukt og grønt. Mot at Kiwi får vite alt hva du kjøper, når du kjøper det og hva det i det hele tatt måtte være mulig å registrere og bruke, med avanserte dataalgoritmer og beregninger. Coop har sitt gamle Coop-kort, som regel med 3 % avslag på alt du kjøper, og med enkelte spesieltilbud i tillegg. Også der kan du laste ned app, og få ekstra tilbud. Der også blir alt du kjøper registrert, og brukt.

I flybransjen ble slike «lojalitetsprogrammer» forbudt. Vi som ikke vil være med på dem, må spandere på dem som er det. Vi som ikke orker å ha et kort og en app for hver bidige butikk vi handler hos, må betale bitte litt ekstra, slik at de som har dette kortet kan få det billigere. De store aktørene vil lure deg og manipulere deg til å handle kun hos dem.

Dette er ikke fri konkurranse. Dette er rå markedsmakt. Rema 1000 har kommet i søkelyset også i mediene, siden de har takket nei til å fornye avtalen med noen store aktører, sånn som Lerum. Rema 1000 vil ha syltetøyet fra andre leverandører.

Jeg kommer ikke til å laste ned denne appen fra Rema 1000. Og om jeg gjør det, så er det for å kjøpe kun 10 forskjellige produkter på Rema, slik at jeg får ti prosent på dem alle sammen.

Frukten og grønnsakene kjøper jeg i gårdsbutikken på Skjæveland. Der er det skikkelig. De godtar bare kontant betaling, for de har ikke tatt seg råd til betalingsautomat, som selvfølgelig koster penger, må vite. De har ingen reklamekampanjer, ingen merkevarer. Der er egg egg, ikke egg fra prior og liksom «bare verpet av lykkelige høns». Poteter og epler er etter type, ikke etter produsent. Og om jeg har med meg lille Irina, pleier hun å få en banan eller noe av hun som står bak disken, for Irina er jo så søt og står jo med så store øyne og ser på disse bananene. Så får man også en følelse av at ikke alt i livet er big business og forretninger.

Det var et lite hjertesukk. Som alle andre hjertesukk, vil det bli fullstendig ignorert.

Gratis frokost på Kiwi

Det blir mye privat stoff om dagen, selv om jeg brygger på poster om både det ene og det andre. Det blir bare ikke tid til å skrive dem. Jeg har et intensivt leseprogram for å bli ferdig med Idioten innen i morgen, det er sånne mål jeg setter meg, og så må jeg bare sette alt annet til side for å nå dem. Olia er jo også her, og hun setter jeg aldri til side. Dermed blir det ingen tid til andre ting.

Og dermed blir det også en kort og enkel dagligpost om meg og mitt i dag også. Livsvanene endrer seg naturligvis litt når man får en kone i hus, men som mangeårig ungkar er mine vaner temmelig inngrodd, og vanligvis av en slik karakter at jeg ønsker å forlenge dem. En vanene jeg har levd godt med siden jeg flyttet hjemmefra 20 år gammel, er at jeg hver eneste lørdag går på butikken og kjøper ferskt brød for en god frokost med rikelig med kaffe. Sånn var det også i dag.Men det kom noen detaljer og blandet seg inn, og med dem oppstod dagens enkle post.

Jeg våknet veldig tidlig med tanke på hvor sein jeg var i går, men jeg stod opp og leste «Idioten» i ro og fred. Olia er jo som kvinner flest ganske snakkesalig, og det er ingen emner eller tema hun har som hun holder for mindre viktige enn noen ting i verdenslitteraturen. Har hun noe vil si, sier hun det.

Da  også hun etter en stund fant tiden inne til å stå opp, gikk jeg ned i kjelleren for å kjøpe frokost på Kiwi. Den knøttlille leiligheten vår er praktisk innredet slik, vi har nærbutikken i første etasje, og det er ikke engang praktisk talt. Det er slik.

Nede på Kiwi ventet en aldri så liten overraskelse, eller «Zurpris», som jeg kalte det på russisk, for det er det det heter. Jeg stakk opp igjen og hentet Olia, for der nede på Kiwi serverte de gratis frokost med rundstykker og ferskt pålegg og gammel kaffe til alle som ville ha.

Jeg ville selvfølgelig ha, og forsynte meg ubeskjedent. Olia er her min motsetning, og tar seg av beskjedenheten jeg mangler. Hun ville ikke ha i det hele tatt, og ble rett og slett flau over at jeg forsynte meg mer enn en gang. Setninger som «Den største gleden du kan ha, det er å gjøre andre glad», «Det er bedre å gi enn å få» og alle mulige slike er ikke noe hun trenger å lære, de er for henne så innbakt i naturen at det er helt unødvendig å uttrykke dem i ord. Det er rett og slett vanskelig å få gitt henne noe som helst, og det er også vanskelig å holde henne fra å gi bort for mye. Her er vi også motsetninger.

Jeg spiste nå i alle fall så mye jeg kunne før Olias tiltrekkende og overtalende makt rev meg vekk, og vi startet en ny frokost to etasjer ovenfor. Appetitten er her ingen hindring.

Så her fikk en god dag en god start. Mitt program er som alltid for tiden å lese «Idioten», mens Olia leser alle mulige andre ting og snakker med meg som leser «Idioten». Til kvelden skal vi på vårt første vennebesøk, Erna og Nikolai har invitert oss over for å spille spill. Vi kommer garantert til å ta med oss noe bort dit.