Datatrøbbel (uoriginal lader)

Noe av poenget med rundturen vi hadde i går var at Olia skulle kjøpe ny lader til datamaskinen sin. Vi tror vi har lagt den igjen i Norge, altså at selve maskinen ble igjen her da vi reiste hjem i slutten av april, men at laderen ble med oss ved en feil. Vi vet ikke, men kan ikke finne den her i Kiev. Så vi kjøpte ny. Det skulle by på problemer. 

Her sitter jeg på en lekeplass like ved, mens Olia er inne og klager på laderen og på servicen. Laderen har ødelagt ikke mindre enn to maskiner, ikke bare den til Olia, men også den til moren. Det kommer feilmelding, på russisk, på at det har vært ikke original hardware i maskinen, og at driveren derfor ikke vil virke. Jeg skjønte ikke dette, jeg så bare den karakteristiske, blå skjermen til Windows, som sikkert tegn på at noe har gått helt galt.

Det er litt rart, for laderen vi kjøpte var Asus, samme merke som PCen, og det får da være grenser til pirataktivitet de kan i vanlige butikker, selv her i Ukraina. Laderen kostet over 500 Uah, så det skulle ikke være noe tull. Men det har det altså blitt.

*

Det viste seg imidlertid å være en bagatell. Med den nye laderen fikk systemet det for seg at det brukte en annen versjon av Windows. Det var bare å trykke F2 ved oppstart, og stille inn til den riktige versjonen, jeg tror det var nummer 7. Så var alt greit.

Dermed kunne vi heller være på ferie i Kiev. Vi gikk ned til den lange hovedgaten som går vinkelrett med gaten ned til jernbanestasjonen, gaten med obelisken til minne om Lenin og Sovjettiden, eller hva det er. Det er også gaten registreringskontoret for de som skal gifte seg ligger. SAKS, sier vi på russisk, men jeg husker jeg er blitt rettet på dette før den gang det å gifte seg med en ukrainsk jente var hovedtema her på bloggen.

Uansett, det er en lang, bred, rett gate, og jeg tror den går over i Boulevard Sjevtsjenko nærmest byen. Vi gikk ned til denne gaten, vi har minner fra den også, særlig fra den gang vi giftet oss, men også senere. Litt oppi her ligger polyteknisk institutt, med et flott parkanlegg rundt. Her hadde vi det veldig flott i fjor, da Irina var nesten en baby, og jeg lot meg imponere av alle storheter som har vært innom dette instituttet, men nå ble vi plaget av regnet.

Men før vi kom så langt, hadde Olia fått snakket lenge og vel med en kar hun kjøpte kaffe til oss av. Han var utdannet ingeniør, men prøvde altså lykken som kaffeselger om dagen, eller så var det lege han var. Høyere utdannelse hadde han i alle fall, og han lot seg sjarmere av Olia, som mange gjør her nede. Irina jeg løp og lekte rundt et av mange minnesmerker fra krigen. I denne sammenhengen gikk også lille Irina opp en trapp for første gang, uten å bruke hendene.

Til slutt kom regnet uten tvil, og vi satte oss på bussholdeplassen og ventet på bussen. Dagen var blitt litt kort. Men datamaskinen var i orden. 

Ny ladeledning til Sony Xperia Z (den irriterende teknikken)

Jeg er meget godt fornøyd med min Sony Xperia Z, som jeg kjøpte i begynnelsen av april. Særlig godt fornøyd er jeg med kameraet. Den tar suverene bilder til å være mobiltelefon, rent så vi ikke lenger har bruk for speilreflekskameraet. Endelig er det kommet et kamera det er naturlig å ta med overalt, og som ikke etterlater noe å ønske i kvaliteten.

De fleste andre tingene fungerer også godt. Det går greit å skrive og lese på den, den store skjermen bidrar godt, om enn min gamle iPhone hadde bedre tekniske løsninger til lesingen og skrivingen. Jeg kan løpe med Endomondo treningsapp, om enn GPSen har hatt litt problemer i (litt for store) perioder. Det er lett å følge med på Twitter, og sjekke ting raskt opp på nettet. Kartene fungerer helt utmerket, så bra at det nesten er bedre å bruke mobilen, enn minipaden med større skjerm. Walkman-funksjonen er også upåklagelig. Veldig greit at det er så lett å overføre alle typer filer, og at det er mulig å utvide kapasiteten med eksterne minnebrikker.

Mobilen har vært et godt kjøp.

Men her om dagen virket plutselig ikke ladeledningen. Jeg satte på lading på formiddagen, og så på kvelden at ingenting var skjedd. Jeg tenkte jeg hadde gjort noe feil, og prøvde på ny. Prøvde å sette ledningen godt i. Sjekket alt, alle steder det kunne være problemer med kontakten. Nei, det gikk bare ikke.

Sånt er dumt når man er på ferie. Mobilen er blitt viktig i dagliglivet, både til hverdags og til ferie, det går ikke lenger at den skal slutte å virke. Bare kamerafunksjonen er noe som vil være veldig dumt å unnvære. Vi fotograferer jo, for å ha minner om ferien vi var på. Alle de andre tingene jeg bruker mobilen til kommer i tillegg. Dette er mp3-spilleren min, veldig kjekk å ha når jeg går lange turer i Kievs gater. Det går ikke at den ikke skal virke.

Og tre og en halv måned er altfor kort tid.

Jeg gikk smått stresset bort til en av Kievs undergrunnsbutikker. Undergrunnsbutikk er det rette navn, det er en av disse sjappene som ligger ved metrostasjonene, under jorden. En av dem hadde alle mulige slags ledninger og datating. Bitte liten kiosk, sjappe. På mobilen var 1 % igjen av batterikapasiteten. Jeg ville være ille ute, om jeg måtte vente nesten tre uker før jeg var tilbake i Norge, og kunne ordne det skikkelig.

Mannen i sjappa tok et raskt blikk på ledningen, og fant en tilsvarende. Nesten tilsvarende. Denne var merket HTC, jeg har Sony. – Hva er forskjellen, sa innehaveren. Vi prøvde om den passet, den passet. Han tok til og med og satte den i en kontakt, for å vise at mobilen fikk strøm. Den ladet seg opp.

Men alt er ikke bare godt. Den nye ledningen lader mye saktere. Det er ikke lenger bare å starte ladingen kvelden før, så blir den ferdig ladet gjennom natten. Er det lite batteri igjen, som det bør være når det lades opp, så må man starte om ettermiddagen for å få det ferdig om formiddagen dagen etter.

Det holder ikke. Jeg håper jeg får ordnet dette problemet. Telefonen er så god og så ny, at det skal ikke være noen ladeproblemer med den allerede nå. Jeg gir meg ikke på dette, og kommer til å følge opp.